Debatt

Kapitalisme uten kapital | Marte Gerhardsen

  • Marte Gerhardsen
    Leder av Tankesmien Agenda

I dag er over 80 prosent av amerikanske børsnoterte selskapers verdi av typen som ikke kan tas på eller telles opp på et varelager, skriver Marte Gerhardsen. Bildet viser børsnoteringen av det amerikanske selskapet Jumpstart på New York Stock Exhange i oktober. Selskapet utvikler program i leseopplæring for barn. Foto: Richard Drew / TT / NTB Scanpix

Økonomien er i ferd med å forandre seg totalt. Politikken henger ikke med.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Tidlig på 2000-tallet skjedde en stille revolusjon. De store, utviklede økonomiene begynte å investere mer i såkalte «immaterielle» eiendeler – ting vi ikke kan se, som design, merkevarebygging, FoU (Forskning og utvikling) og programvare.

I 1950 besto 85 prosent av verdiene til amerikanske børsnoterte selskapene av håndfaste ting som maskiner, biler og bygninger. I dag er over 80 prosent av amerikanske børsnoterte selskapers verdi av typen som ikke kan tas på eller telles opp på et varelager.

Det kommer frem i den nye boken Capitalism without Capital av britiske Jonathan Haskel og Stian Westlake. Dette får flere konsekvenser for vårt næringsliv, vår økonomi og samfunnet som helhet.

Skatteparadiser

For det ene får endringene konsekvenser for skattlegging av selskaper. Mens materielle verdier og objekter er enklere å beskatte, er de flyktige og immaterielle langt vanskeligere. En joggesko fra NIKE koster for eksempel ikke mye å produsere, og når skoen koster 1600 kroner skyldes det navn og design snarere enn materialene i skoen. Verdien i en joggesko fra Nike ligger med andre ord i merkenavnet. Fordi merkevaren er registrert i skatteparadiset Bermuda kan Nikes salgskontor bokføre royaltyutgifter til sitt Bermudakontor og på den måten redusere sin selskapsskatt betydelig.

Enorm profitt for vinnerne

En annet utviklingstrekk er at gapet mellom vinnerne og de andre øker. Noen få, superlønnsomme selskaper kan enkelt skalere virksomheten sin og vinne dominerende markedsposisjoner i hele verden.

Teknologi- og nettverksselskaper er blitt langt mer lønnsomme enn bedrifter og selskaper i det tradisjonelle næringslivet. I 2005 var de mest lønnsomme serviceselskapene ca. 15 prosentpoeng mer lønnsomme enn vanlige selskaper, ifølge OECD.

Bare fire år senere var differansen over 40 prosent og den øker fortsatt. Dette fører blant annet til underinvestering. I dag ser vi fem-seks globale, børsnoterte selskaper som har fått en markedsmakt som gjør at det er svært vanskelig for andre å konkurrere.

Profitten for dem som lykkes er enorm. Apple hadde i 2016 et overskudd på 46 milliarder dollar. I et fungerende marked med full konkurranse ville ikke en slik profitt vært mulig. Et annet aspekt er at investeringer i immateriell kapital er særlig lønnsomme når de inngår i synergier med andre immaterielle verdier. Det fører til at superlønnsomme virksomheter og talenter klumper seg sammen på de samme stedene. Dermed sentraliseres gevinstene fra den immaterielle økonomien.

Få desentraliserte arbeidsplasser

Mange har tenkt at ny teknologi ville gi muligheter for desentraliserte arbeidsplasser og gevinster. Dette har ikke skjedd. USA er et eksempel på at utviklingen har vært helt motsatt.

Ser vi på kartet over hvor det er nye tech-jobber, er det i all hovedsak langs øst- og vestkysten og i noen få byer ellers.

Resultatet er at folk utenfor disse byene ser lite eller ingenting til den nye økonomien, jobbene og gevinstene derfra. Det skaper et skarpt skille mellom de som er med på utviklingen og de som ikke er det.

Legger vi kartet over hvor folk stemte demokratisk og hvor det skapes nye jobber og optimisme, overlapper det nesten ett hundre prosent.

Alle disse utviklingstrekkene roper på mer regulering og mer politikk. Som the Guardian skrev i sin lederartikkel nylig: «For konservative blir det vanskeligere å nekte behovet for en mer intervensjonistisk stat. Laissez-faire-doktrinen som ser på regjeringen som en hindring for fremgang, er foreldet».

Avisen drøfter også om de tradisjonelle, sosialdemokratiske verktøyene er tilstrekkelig for å løse dagens utfordringer og etterlyser nye innovative måter å regulere og kontrollere utviklingen. Partier som skal lede oss inn i en ny tid må ha ny og fremtidsrettet politikk på disse områdene.

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Design
  3. Programvare
  4. 2000-tallet
  5. OECD

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Fellesskapet taper skattepenger fra multinasjonale selskaper. Her er en tilgjengelig løsning.

  2. KRONIKK

    Hvis ikke vi som samfunn bryr oss om privat verdiskaping, hva vil skje med oss da?

  3. A-MAGASINET

    Mara Zepeda (38) går i strupen på aksjonærenes gevinstjakt

  4. KRONIKK

    Når gründerbedrifter kollapser like storslagent som de har vokst

  5. KRONIKK

    Hva kan man gjøre for å redusere teknologisk arbeidsledighet? | Tor W. Andreassen og Vibeke H. Madsen

  6. KRONIKK

    Kan det være Rødt vinner debatten om profitt i velferden fordi virkeligheten gir oss rett?