Kort sagt 22. august

Dagens korte debattinnlegg.

Venstre vil verne hele Ekebergsletta

I Aftenposten 12. august skriver Frode Jacobsen at Venstre ikke tar idretten eller vern av Ekebergsletta alvorlig. Han kunne ikke tatt mer feil.

Venstre kan ikke bebreides for at byrådet legger frem en sak der en stor del av Ekebergsletta bygges ned før den vernes. Sletta er viktig for mange og det forundrer oss at et byråd som påstår at de vil gjøre Oslo grønnere, velger å bygge ned en av de store og sammenhengende grøntområdene i Oslo Øst. Venstre kommer derfor til å fremme forslag i saken om at hele Ekebergsletta vernes.

Gjennom de årene vi styrte byen viste vi tydelig at Venstre var et idrettsparti. Vi bygget og rehabiliterte nærmere 90 kunstgressbaner, utvidet åpningstidene på badene og satte av én milliard kroner til idrett de neste årene. Å være opptatt av å bevare de åpne grøntområdene for fysisk aktivitet kan ikke bety å være imot idrett.

Venstre vil være med på å finne en løsning for KFUMs behov for et anlegg, men ønsker ikke at det skal gå på bekostning av Ekebergsletta som et åpent og allment tilgjengelig grøntområde.

Hallstein Bjercke, bystyremedlem, Venstre

Vi vil bygge byen innenfra - ikke ute i Marka

Professor Einar Lie tar i en kommentar i Aftenposten 14. august til orde for å bygge boliger i Marka som en løsning på Oslos boligmangel. Det er positivt at flere engasjerer seg, for her er det ingen enkle svar.

Oslos største byutviklingsoppgave er å sørge for nok boliger til en økende befolkning og samtidig redusere de sosiale ulikhetene i byen. Da vi tok over Oslo etter 18 år med Høyre-styre manglet byen 20.000 boliger. Vi tok tak i problemet med en gang vi vant valget. Det tar tid å snu denne skuta, men vi ser nå for første gang noen positive trekk. Tall fra Boligprodusentene viser at både boligsalg og antall igangsettingstillatelser øker.

Vi jobber nå med å øke volum og fremdrift i reguleringsprosessene, og vi har invitert utbyggerne inn i Boligvekstutvalget for å få konkrete forslag til hvordan vi kan fjerne unødige hindringer for økt boligbygging.
Vi mener boligbygging, transport og miljø må ses under ett. I Oslo bor det i dag 200.000 innenfor det som kalles «rød sone» for luftforurensing. Noen dager er forurensingen så høy at barn, eldre og astmatikere må holde seg innendørs. Vi må gjøre det enklere for flere å gå, sykle eller bruke kollektivtrafikk i stedet for privatbil.

I praksis foreslår Lie en «byspredning». Vi mener det er bedre om boligbygging skjer ved omforming av gamle industriområder, utvikling av Fjordbyen og fortetting. Kommuneplanen viser at det er plass til over 100.000 nye boliger innenfor dagens byggesone. Folk blir mindre avhengig av privatbilen hvis vi bygger tettere, høyere og grønnere langs kollektivknutepunkt.

Oslo bystyre har gjennom mange år slått fast at markagrensen er viktig for byen. Da markaloven ble vedtatt i 2009, var det en viktig politisk seier for oss. Det er ikke aktuelt for oss å gå inn for noe som vi tror enten kan true loven eller intensjonene bak den. Utnytter vi arealene og bygger innenfra og ut, så er det ikke behov for å bygge i Marka.

Raymond Johansen, byrådsleder (Ap)

Debatt om kreftmedisin krever korrekte fakta

Oluf Dimitri Røe skriver i Aftenposten 17. august engasjert, men upresist om innføringen av nye kreftmedisiner i Norge.
Det er legitim uenighet og mange sterke meninger i debatten. Det er derfor viktig at argumentene som legges frem, er korrekte. Man må skille mellom den formelle markedsføringstillatelsen, som oftest utføres av Den europeiske legemiddelmyndigheten (EMA), og et eventuelt vedtak fra Beslutningsforum om å innføre et legemiddel eller en behandling i spesialisthelsetjenesten.

Alle markedsføringstillatelser som gis fra EMA, er automatisk gyldig også i Norge. Det betyr at Nivolumab ble godkjent for bruk mot føflekkreft både i Norge og EU i juni 2015. Tilsvarende gjelder for de andre medisinene Røe omtaler, Perjeta og Kadcyla.

Markedsføringstillatelsen gis dersom nytten oppveier risikoen, uten at det tas hensyn til innkjøpspris, sykehusbudsjetter, pasientantall eller alternativkostnader. Dette gjøres i egne nasjonale prosesser, som innebærer prisforhandlinger og en nøye vurdering av ofte marginale helsegevinster opp mot kostnader. Prisforhandlingene er hemmelige, og dermed er det vanskelig å vite hva Norge faktisk betaler sammenlignet med andre land. I Sverige er forhandlingene i tillegg desentraliserte, noe som fører til at samme medisin kan ha opptil 21 ulike priser avhengig av pasientens bosted og behandlingsnivå. Det er ikke solidarisk.

Helsevesenet i Hellas er heller ikke veldig solidarisk. Nivolumab er kanskje tilgjengelig, men det offentlige helsesystemet er i krise. Utredning av kreftpasienter overlates til det private, bestikkelser er utbredt, og myndighetene skylder internasjonale legemiddelselskaper 1,1 milliard euro. Henvisningen til Hellas er derfor uheldig.
Det er flere hundre ulike kreftmedisiner under utvikling. Selv om bare en brøkdel vil bli tilgjengelig for pasienter, kan kostnadene bli svært store. Behandling av avansert kreftsykdom er bare en liten del av hva et solidarisk helsevesen skal favne om.

Hvordan vi best kan bevare dette for fremtiden, er en viktig og nødvendig debatt. En debatt som fordrer korrekte faktaopplysninger, velbegrunnede og etterprøvbare argumenter samt et mål om å gi alle pasienter, uavhengig av diagnose, en solidarisk behandling.

Eirik J. Tranvåg, forsker på kreftmedisiner og prioriteringer, Universitetet i Bergen

Høy kompetanse for å jobbe i NAVs kundesenter

Å jobbe i NAV Kontaktsenter krever svært god kompetanse. Når Callsenterbransjen, med direktør Stein Johnsen i Virke i spissen, på aftenposten.no mener det er et paradoks at NAV ikke har planer om å sette ut denne tjenesten til private aktører, er jeg redd han sammenligner to ulike typer kundesenter.

Et callsenter kan være et springbrett inn i arbeidslivet, sier Johnsen. Vi er enig i at kundesenterbransjen kan være en god mulighet for å komme inn på arbeidsmarkedet, men vi mener at det er forskjell på et kundesenter som leverer tjenester som krever rask opplæring og NAV.

Som veileder i NAV Kontaktsenter må du møte mennesker i forbindelse med arbeidsledighet, foreldrepermisjon, sykdom eller pensjon. Vi har et krav om at du må ha minimum tre års høyere utdanning, i tillegg til internopplæring ved oppstart. Og vi rekrutterer bare i full stilling av hensyn til de høye kompetansekravene. Som veileder må du mestre å veilede om 50 ulike ytelser, i tillegg kunne bruke 4-5 ulike IKT-systemer samtidig - som alle inneholder sensitiv informasjon.

Vi er alltid mottagelige for innspill til hvordan vi best kan organisere kundesenteret, men da må forutsetningene og kunnskapen om virksomheten være til stede.

Jørn Torbergsen, direktør, NAV Kontaktsenter

Ubehandlet psykose gir økt voldsrisiko

Jan-Magne Sørensen, som er kjent for å mene at psykoser best behandles med shaman-trommer og turer i skog og mark, kommer i Aftenposten 15. august med påstander som ikke kan stå uimotsagte. Han hevder at det ikke er sammenheng mellom det å ha en psykosetilstand og økt risiko for utøvelse av vold. Dessverre tar han feil.

Sørensen blander sammen ulike tall; det er riktig at opp til 50 prosent av befolkningen har psykiske problemer i løpet av livet, men det dreier seg om milde depresjoner, angst og spiseforstyrrelser.

Det er kun 1–2 prosent som i perioder lider av psykose. En rekke studier viser at det å ha ubehandlet psykose øker risiko både for vold, rusmisbruk, selvmord og faktisk også det å begå drap. Det er en av grunnene til at det er svært viktig at norsk psykiatri jobber systematisk med tidlig oppdagelse av psykose, med grundig diagnostikk og stabil behandling i form av samtaler, rehabilitering og medisiner.

Tor K. Larsen, professor dr.med.

Datamaskiner har ikke skjønn

I en stort oppslått artikkel av Per Kristian Bjørkeng i Aftenposten 7. august presenteres datamaskiners «skjønn», dette bidrar til den økende mystisisme og tendens til å tilegne datamaskiner «intelligens», og derved «skjønn». Artikkelen fremhever datasystemers evne til å svare riktig på meget kompliserte spørsmål, som for eksempel å forutsi kreftformer, og deres evne til å vinne over verdens beste sjakkspillere.

Det sentrale ved slike systemer er at de behandler på forhånd spesifiserte og håndterbare antall regler. I den virkelige og sammensatte verden er det ikke mulig å programmere inn alle mulige hendelser som kan oppstå. Det å tro at dette er mulig, har medført til dels store ulykker.

Et datasystem kan fungere godt innenfor de områder det er designet for - men feiler uforutsigbart utenfor. Vi mennesker er så langt fra ufeilbarlige, men vi har vårt skjønn, som representerer summen av vår erfaring, og gir oss evne til å benytte skjønn i situasjoner som er helt eller delvis ukjente. Denne evnen mangler datamaskiner - de har ikke skjønn.

Bjørn Brevik, kompilatorutvikler