Å fjerne Picassos kunst fra Y-blokken vil være kulturell vandalisme | John Sell
Det skriver visepresidenten i Europa Nostra.
I hele Europa engasjerer millioner av mennesker seg i sin kulturarv. De ønsker å markere kulturminnenes betydning og å beskytte kulturminner som er truet.
For ti måneder siden ble mottagerne av European Heritage Awards feiret i en seremoni i Oslo rådhus. Ved samme anledning ble Europa Nostras medlemmer oppmerksomme på rivetrusselen mot Y-blokken i Regjeringskvartalet – en betydningsfull bygning tegnet av den norske arkitekten Erling Viksjø.
- Hvem er egentlig Erling Viksjø? Bli kjent med mannen bak blokken
Regjeringen begrunnet rivingen med at bygningen representerer en sikkerhetsrisiko fordi deler av den ligger over en vei. Dette argumentet virket ikke særlig overbevisende da, og fremstår ytterligere svekket nå.
Truede europeiske kulturminner
Fortidsminneforeningen nominerte Y-blokken til Europa Nostras liste over de syv mest truede kulturminnene i Europa. Bygningen ble vurdert som så betydningsfull at den kom med på kortlisten, og den ble dermed anerkjent som en av de 14 mest truede europeiske kulturminnene i 2016.
Europa Nostra ønsker å bidra til at bygningen blir bevart. I april besøkte jeg derfor Oslo i sakens anledning. Sammen med representanter fra Fortidsminneforeningen var jeg på befaring i Regjeringskvartalet enda en gang. Vi fikk sterke inntrykk ved besøket i 22. juli-senteret og hadde fruktbare møter med norske politikere.
Kronikk: Seks anbefalinger for Regjeringskvartalet
Hva gjør Y-blokken så viktig? Fra et europeisk perspektiv er kanskje det mest betydningsfulle den tette forbindelsen mellom arkitekturen og Picassos to kunstverk – «Fiskerne» på fasaden og «Måken» i resepsjonen.
Det er bare tre bygningsanlegg i verden med slike veggutsmykninger av Picasso i sandblåst naturbetong, og bare to steder er disse verkene fritt tilgjengelige for offentligheten: Y-blokken i Oslo og COAC-bygningen i Barcelona.
Vandalisme
Picasso var svært stolt over å ha skapt et slikt offentlig tilgjengelig kunstverk. Han var særlig tilfreds med plasseringen av «Fiskerne» ut mot Akersgata. Å fjerne Picassos kunst fra Y-blokken, vil være kulturell vandalisme.
Dersom verkene tas ut av sin opprinnelige kontekst og utstilles som museumsobjekter, mister man en viktig dimensjon ved dem – de var ment å være en integrert del av bybildet og folks hverdagsliv.
Et annet viktig trekk ved Y-blokken er den eksepsjonelle håndverksmessige kvaliteten. Erling Viksjøs banebrytende eksperimenter med naturbetong reflekteres i bygningens vakre overflater.
Det er også tydelig at arkitekten tenkte nøye gjennom hvordan Y-blokken skulle inkorporeres i Oslos bybilde. Viksjø innså at Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek ikke utgjorde noen vellykket kombinasjon, og Y-blokken ble tydelig designet for å forme tre separate byrom: ett foran kirken, ett foran biblioteket og ett foran Høyblokken, som han selv hadde tegnet.
Utformet i en optimistisk tid
Høyblokken og Y-blokken ble utformet i en optimistisk tid, en tid der man håpet på en bedre fremtid. Å rive Y-blokken som en konsekvens av et terrorangrep, synes som å gi etter for frykt, mistro og fortvilelse.
Terrorisme stoppes ikke ved å gjøre deler av byene våre om til festninger, men snarere gjennom etterretningsarbeid og publikums årvåkenhet.
Når Europa Nostra vurderer å innlemme kulturminner på sin 7 Most Endangered-liste, er det på grunnlag av tre faktorer:
- Er kulturminnet av reell europeisk betydning?
- Eksisterer det en virkelig og tydelig trussel mot stedet eller bygningen?
- Og til sist – finnes det realistiske muligheter til å redde kulturminnet fra disse truslene?
Å rive Y-blokken som en konsekvens av et terrorangrep, synes som å gi etter for frykt, mistro og fortvilelse
Y-blokken oppfyller alle disse kriteriene. Den er en bygning av europeisk betydning. Trusselen er reell; hva kan være en større trussel mot en bygning enn dens totale ødeleggelse ved riving? De fleste gamle bygninger kan tilpasses for å møte dagens behov, og dette kan vanligvis gjennomføres samtidig som man bevarer deres verdi og betydning. Så også Y-blokken.
Vil bli høyt verdsatt i fremtiden
Gamle bygninger kan dessuten gjøres energieffektive, selv med enkle grep. Å rive en gammel bygning og erstatte den med en ny er vanligvis mer belastende for miljøet enn bevaring og tilpasning.
Som med kunstverk er det gjerne vanskelig å verdsette bygninger fra vår nære fortid.
Men innen tusenårsskiftet hadde de fleste lært å sette pris på tidligere forhatte bygninger fra 1800-tallet og tidlig 1900-tall. Det er typisk at det tar tid før verdiene trer tydelig frem for oss. Vi burde derfor være føre var, så vi ikke river bygninger som vil bli høyt verdsatt i fremtiden.
Oversatt til norsk av Linn Willetts Borgen
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
