Barn flyttes i strid med barneloven

Barn må sikres bedre mot flytting i strid med barneloven, mener innleggsforfatterne.

Mor flyttet barnet uten å varsle far. Hun brøt varslingsplikten. Men hva skjer?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Etter barneloven har foreldre som ønsker å flytte med felles barn, plikt til å varsle den andre forelderen tre måneder før flyttingen. Hensynet bak regelen er at endring av barns bosted skal basere seg på enighet mellom foreldrene.

Dessverre er det enkelt å bryte varslingsplikten uten at det får noen konsekvenser. Domstolen premierer foreldrene med å opprettholde den lovstridige flyttingen.

I situasjoner hvor varslingsplikten er brutt, havner ofte spørsmålet om flyttingen var til barnets beste i retten i etterkant. Og i de fleste av disse rettssakene blir resultatet at det er til barnets beste å bli boende hos den forelderen som har flyttet med barnet. Selv om det var i strid med barneloven.

Brudd på varslingsplikten opp i Høyesterett

Høyesterett behandlet 24. september en slik sak.

Mor flyttet med barna fra Østlandet til Vestlandet uten å varsle barnas far. Høyesterettsdommerne var uenige om hvilken betydning mors brudd på varslingsplikten skulle få.

Flertallet mente det var til barnas beste med fast bosted hos mor, mindretallet mente det beste for barna ville være fast bosted hos far.

Alle dommerne var imidlertid enige om at brudd på varslingsplikten ikke alene kan føre til skifte av barnets bosted. Høyesterett understreket at lovgiver bevisst ikke har inntatt regler om straffetiltak i barneloven, fordi det alltid må foretas en konkret vurdering av hvilken bostedssituasjon som er til barnets beste.

Ane Fuglesang Herskind og Maria Cabrera Stråtveit er barnerettsadvokater.

Høyesterett uttaler at det ikke taler til fordel for en forelder som flytter uten å varsle. Ikke å varsle vil telle med når det vurderes hvor det er best for barnet å bo. Hvis en forelder flytter uten å varsle, kan det bety at han eller hun er dårlig egnet til å sikre at barnet får best samlet foreldrekontakt.

Flertallet og mindretallet i Høyesterett var uenige i hvor mye hensynet til best samlet foreldrekontakt skulle vektlegges. Flertallet la ikke avgjørende vekt på dette momentet.

Resultatet ble derfor at barnet likevel skulle bli boende hos mor – som hadde flyttet bak fars rygg.

Systemsvikt gjør brudd for enkelt

Høyesterett omtaler ikke systemsvikten som gjør det så enkelt å bryte lovens krav om varsling. Det er fortsatt mulig for en forelder å ta seg til rette og flytte uten å overholde varslingsplikten.

Siden det alltid skal foretas en konkret vurdering av barnets beste, får slike brudd på varslingsplikten sjelden avgjørende betydning i den totale vurderingen av barnets beste.

Det vi ofte ser, er at det blir avgjørende i saken at barnet har etablert seg på nytt. Å flytte enda en gang vil føre til enda mer ustabile forhold for barnet. Hensynet til barnets behov for stabilitet og ro veier derfor mange ganger tyngre enn bruddet på varslingsplikt og hensynet til best samlet foreldrekontakt.

Les også

Skadeskutt barn søker skreddersydd hjelp

Barnets beste er enighet før flytting

Det er som regel riktig at et barn som nylig har flyttet, vil ha best av å unngå mer flytting og dermed mer uro. Men som regel ville det være best om barnet hadde blitt spart for å flytte før foreldrene var enige om hvor barnet skulle bo. Altså om varslingsplikten faktisk hadde fungert.

Domstolene må til stadighet ta stilling til saker hvor en forelder har unnlatt å varsle. Lovgiver har uttalt at folkeregisteret må legge bedre til rette for at barnelovens regler blir ivaretatt i praksis. Folkeregisteret har gjort noen endringer i deres systemer, men det er langt fra nok.

Foreldre kan fortsatt flytte barn og melde dem inn på ny skole uten at samværsforeldrene informeres. Det er en av grunnene til at brudd på varslingsplikten forekommer såpass ofte.

Ny barnelov kommer 1. desember. Av hensyn til alle barn håper vi barnelovsutvalget tar tak i denne problemstillingen.