Debatt

Etiopia: Fra fredsprisvinner til forbryter mot menneskeheten?

  • Goitom Gebreluel
    Etiopia-forsker
  • Emilie Winther
    Jusstudent, Universitetet i Oslo. Familietilknytning til Etiopia.
  • Mulu Beyene Kidanemariam
    PhD-kandidat i rettsvitenskap, Universitetet i Bergen

De flykter fra Tigray og er på vei til Sudan. Bildet er fra desember 2020. Foto: Nariman El-Mofty / AP

Mye tyder på at Nobelkomiteen har gitt fredsprisen til en folkemordsallianse. Norges allierte fordømmer forbrytelsene og sanksjonerer, mens det er stille i fredsprisens hjemland.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed mottok fredsprisen i 2019. Begrunnelsen var fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea.

Ett år senere invaderte begge landene Tigray-regionen i Etiopia. Fredsprisvinnerens påskudd er at han slår ned på et opprør fra delstatsregjeringen i Tigray, en dekkhistorie som har begynt å slå sprekker.

Han lovet en rask seier. Samtidig deporterte han journalistene og stengte ned internett og mobilnett. Tigrinjerne ble sperret inne, lukket mot innsyn.

Fem måneder senere raser det fremdeles en grufull kampanje mot tigrinjerne. Historier og satellittbilder kommer ut om forbrytelser fra både Etiopia, Eritrea og allierte militser fra Amhara-regionen.

Les også

Flyktninger fra Tigray med anklager om etnisk rensing

Det er snakk om systematiske gjengvoldtekter, massakrer, nedbrenning av landsbyer, og plyndring og destruksjon av sykehus og fabrikker. Gjennom nedbrenning av tigrinjernes avlinger og nedslakting av husdyr, skaper Etiopia en humanitær katastrofe.

Etiopia blokkerer til og med nødhjelp. Bare områder der «krigen» er blitt vunnet skal få mat. Grensen mot Sudan er stengt av Etiopias hær. En desperat flyktningstrøm er blokkert med militærmakt. Syv millioner tigrinjere er sperret inne for å dø.

Foto: AP

«To kill the fish, drain the sea»

Forskere og nødhjelpsorganisasjoner har lenge hevet stemmen om at Etiopia sulter tigrinjerne i hjel. Gjennom destruksjon av eksistensgrunnlag skal Etiopia rydde brysomme mennesker av veien.

Etiopia ser ut til å gjenta handlingene som skapte en katastrofal hungersnød på 1980-tallet, etter mottoet «to kill the fish, drain the Sea». Etiopia kontrollerer informasjonsflyten og påstår at nødhjelp kommer frem. Men aktørene på bakken forteller at maten havner på «avveie» og forsvinner som forsyningslinjer til hæren.

Organisasjoner som tør å gå imot Etiopia, ytrer sjokk, både over hvor vanskelig det skal være å levere nødhjelp i et område, og den ufattelige aggresjonen mot helsevesenet.

Innleggsforfatterne er (f.v.): Goitom Gebreluel, Etiopia-forsker; Emilie Winther, jusstudent ved Universitetet i Oslo og med familietilknytning til Etiopia; Mulu Beyene Kidanemariam, PhD-kandidat i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Foto: Privat

Hva gjorde Nobelkomiteen?

Flere påpeker at det virker som om Nobelkomiteen ikke gjorde forsvarlig research før fredsprisen ble gitt. «Fredsavtalen» var mellom to aktører som begge var aggressive mot Tigray, og der tigrinjerne bodde mellom disse to: Eritrea og det sørlige Etiopia. Denne informasjonen var tilgjengelig også før prisutdelingen.

Det er grunn til å spørre hvordan komiteen vurderte faresignalene. Nobelkomiteen har legitimert Abiy og stigmatisert hans ofre som hinderet for fred. Dette kan forhindre nødvendige handlinger for å beskytte en folkegruppe mot forbrytelser mot menneskeheten.

Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali mottok Nobels fredspris fra komitéleder Berit Reiss-Andersen i 2019. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Hva kan Norge gjøre?

Norge har en viktig rolle å spille: Vi gir pengestøtte til Etiopia og er medlem i FNs sikkerhetsråd. Våre allierte EU og USA har kuttet finansiell støtte og utøver diplomatisk press.

Intetsigende utsagn om at man er «bekymret» og ber «alle parter» respektere sivile, er for lengst forlatt.

For tiden vet vi ikke engang om Norges bistand går til mat eller drapsvåpen

USA har fordømt Amhara-militsens etniske rensking, har beordret både Amhara og Eritrea til å trekke seg ut og antydet behovet for en beskyttende militærstyrke utenfor Etiopias kontroll.

Situasjonen i Tigray er så alvorlig at en fredsbevarende styrke burde intervenert for å beskytte tigrinjerne. En rekke aktører antyder at det foregår et folkemord.

Tigray er ikke den eneste delstaten som det blir ført krig mot.

Også resten av Etiopia står i fare ved regimets destabilisering.

For tiden vet vi ikke engang om Norges bistand går til mat eller drapsvåpen. Vårt historiske bidrag til utvikling blir destruert, men vår rolle setter oss i posisjon.

Vår posisjon kan brukes for å stille krav til Abiy. Vi kan sette saken på åpen agenda i Sikkerhetsrådet. Vi kan følge våre alliertes tiltak og samarbeide med dem for å styrke sanksjonene med våpenembargo. Når freden kommer, kan vi kreve gjenoppbygning av tigrinjernes eksistensgrunnlag.

En snuoperasjon er på overtid.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Etiopia
  2. Nobels Fredspris