Vil sommeren smelte koronaen i år også?

To grafer viser en spennende likhet mellom de to nabolandene.

Bakgrunnen for dette innlegget er uttalelsene til NRK fra direktør ved Folkehelseinstituttet (FHI) Camilla Stoltenberg søndag 31. januar om at vi må leve med tiltak ut året. Tilsvarende gir helsemyndighetene oss ulike koronascenarioer frem mot sommeren og ut året. Det er derfor viktig å se på hva som skjedde i 2020.

FHI har laget en figur som viser antall døde uke etter uke i fjor. Den viser forløpet gjennom 2020. Det var en raskt stigende kurve fra medio mars da vi fikk lockdown basert på unntaks bestemmelser.

Uke 15 (6. – 12. april) hadde det høyeste antall døde med 59 døde. Utover våren synker kurvene og tiltakene lettes. Ved inngang til sommeren er sykdommen målt i antall døde nesten borte. I fire måneder fra slutten av juni til begynnelsen av november ligger tallet døde mellom 0 og 4 pr. uke.

Nedgangen og det lave smittetallet sommeren 2020 kan tolkes som en effekt av nedstengningen. Økningen i oktober tolkes som at vi slapp for mye opp i løpet av sommeren.

Lik stigning i Sverige

Hvis vi ser på samme type data i Sverige, ser vi akkurat samme forløp, bare mye mer markert, se figuren. Økningen i mars er langt mer dramatisk. I uke 15 er dødeligheten på topp også i Sverige med over 700 døde. Husk at Sverige har dobbelt så mange innbyggere som Norge.

Det var seks ganger så mange døde sett i forhold til innbyggertallet. Deretter synker det jevnt nedover. Fra uke 33 til uke 42 er dødeligheten lav rundt ti døde pr. uke. Så stiger den igjen, som i Norge.

Norske myndigheter uttrykte uro over det som skjedde i Sverige på våren fordi det ikke ble gjennomført like sterke nedstengningstiltak. Men pussig nok så sank dødeligheten i Sverige ned til nesten norsk nivå i løpet av sommeren, uten tilsvarende tiltak som i Norge. I begge land starter epidemien opp igjen i overgangen oktober/begynnelsen av november.

Kommenteres ikke

Når helsemyndighetene og FHI oppdaterer oss med ulike scenarioer om utviklingen av koronaepidemien frem mot sommeren, og helt ut år 2021, vektlegger de grad av vaksinasjon og importsmitte samt utbredelse av mer smittsomme virusvarianter. At epidemien forsvant i både Norge og Sverige samtidig og kom samtidig tilbake, kommenterer de ikke.

Et annet scenario er derfor at vi fremover vil se dødeligheten synke fordi pasienter på sykehjem og gamle i andre institusjoner, vaksineres. Ca. 60 prosent av dødsfallene har skjedd på våre institusjoner blant de eldste. I løpet av våren vil vaksineringen tilbys andre sårbare grupper og helsepersonell.

Hvis vi antar at koronaviruset oppfører seg i 2021 som i 2020, vil sommeren igjen bli grønn.

Hva er årsaken?

Utover høsten vil vaksineringen fortsette, og vi vil nå en mulig gruppeimmunitet ved ca. 60 prosent. Dødeligheten vil da være meget sterkt redusert fordi de gamle er vaksinert.

På dette tidspunkt vil myndighetene måtte vurdere nedstengninger på en helt annen måte. Epidemien vil da mer få karakter av en vanlig influensa hva angår alvorlighet og årstidsvariasjon.

Denne klare sesongvariasjonen i to nordiske land som har klart ulike strategier, er svært interessant. Hva er årsakene til den kraftige nedgangen mot sommeren i begge land og det lave nivået frem til senhøsten?

Er det endringer i våre sosiale vaner ved at vi går mer ut, eller er det innebygget biologi? Uansett vil det være vanskelig hvis epidemien forsvinner mot sommeren å begrunne det alene med tiltakene våre.

Men sommeren kan gi oss en nødvendig pustepause fra pandemien.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.