Netflix-filmen «Cuties» må ikke sensureres. Den må sees.
Filmen er ikke en gavepakke for pedofile. Den spør hvorfor småjenter etterstreber idealer av hyperseksuell karakter.
Den franske filmen Cuties (Søtnosene på norsk) ble nylig tilgjengelig på Netflix. Siden har den fått hard motstand, og sies å seksualisere unge jenter. Hashtagen #CancelNetflix har til og med vært den mest delte på Twitter.
Mange mener Cuties trigger pedofili, og vil boikotte Netflix. Blant kritikerne er Frp-politiker Sylvi Listhaug, som mener at filmen må fjernes – til tross for at hun ikke har sett den.
Vi er to unge kvinner. Vi har dermed sett den massive fremveksten av seksualisering og kroppspress på sosiale medier. Og nettopp dette skildrer Cuties på en rå og ærlig måte.
«Cuties-»debatt: Netflix innhentes av kulturkrigen
Folk som mener den glorifiserer seksualisering av unge jenter, har misforstått konseptet med filmen.
Kritikere bommer om barnepornografi
Cuties tar opp temaer som tilhørighet, polygami og ikke minst dilemmaene som følger med en krysskulturell oppvekst. Mest av alt setter filmen et søkelys på hvordan det er å være ung jente i 2020. Den viser hvordan en ung jente skvises mellom en neoliberal populærkultur og en konservativ kultur med ulike forventninger til kvinneidealet.
I vårt flerkulturelle samfunn er det stort behov for slike historier, både for dem som kan kjenne seg igjen og for dem som trenger å forstå sine flerkulturelle medborgere.
Enkelte scener i filmen viser 11-åringer som kopierer sine forbilder på Youtube gjennom å «twerke» med leppestift og korte shortser. Gjennom ubehagelige scener klarer regissøren på en delikat måte å sjokkere.
Filmen gir oss et barns perspektiv. Den stiller samfunnet til ansvar, uten å peke ut konkrete syndebukker. Likevel mener kritikerne at dansescenene oppfordrer til barnepornografi og tar til orde for sensur.
Realiteten er ubehagelig
Det er paradoksalt at man tar avstand fra seksualiseringen av barn samtidig som man ønsker å sensurere en film som beskriver dette problemet. De obskøne dansebevegelsene og de korte magetoppene til 11-åringene skal være ubehagelig. Realiteten er ubehagelig.
Folk som hevder at Cuties seksualiserer barn, innser ikke at det er de voksnes blikk som må endres, ikke selve filmen. Den voksne generasjonen har et ansvar for å eksponere barn for gode forbilder og tilbringe tid med dem fremfor å gi dem et nettbrett og tilgang til alle mulige medier.
Cuties-regissør Maïmouna Doucouré sier at hun kjemper samme kamp som de som kritiserer filmen. Filmen er ikke en gavepakke for pedofile. Den setter spørsmålstegn ved hvorfor småjenter etterstreber idealer av hyperseksuell karakter, og belyser hvilken skam det føres over unge jenter å utforske egen seksualitet i konservative religiøse miljøer.
Forsøk å forstå filmens budskap
Statistikk fra medietilsynet viser at 87 prosent av norske jenter mellom 9–11 år hadde egen smarttelefon i 2018. Teknologisk utvikling har vært fordelaktig, men den har også skapt store utfordringer.
Inspirasjonskilder med silikonrumper reklamerer for Restylane og Botox på sine Snapchap- og Insta-stories til millioner av barn. Gjennom selfier og videosnutter blir unge jenter påvirket av sine idealer på nært hold.
Det ekstreme kroppspresset og normaliseringen av plastisk kirurgi setter standarder for hvordan kvinner skal være. Det er naivt å anta at barn ikke blir påvirket.
Disse er best på å få ungdom til å føle seg verst
Vårt råd til alle som ønsker å fjerne filmen, er å forsøke å forstå filmens faktiske budskap. Det er irrasjonelt å fjerne en film man ikke engang har sett. Vi vil derfor anbefale Listhaug og andre å se filmen. Forsøk å fatte hva som gjør at 11–12-åringer føler et behov for å være mest mulig sexy.
Det er et samfunnsproblem. Og vi kan ikke endre det uten å forsøke å forstå det.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
