Debatt

I januar skrøt Indias statsminister av at de hadde bekjempet koronaen. Nå dør tusentalls daglig.

  • Mala Wang Naveen
    Mala Wang Naveen
    Norskindisk forfatter
Indiske helsearbeidere kjemper for å redde rekordhøye antall pasienter med covid-19, men de mangler både oksygen og medisiner. Bildet er fra et sykehus i Mumbai.

Sykehusene er tomme for alt bortsett fra utslitte leger og helsepersonell.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Absolutt alle i min familie i India er smittet. Likevel hører jeg dem ikke klage. Nå som India igjen går i lockdown, er familien min fullstendig klar over at det er de fattigste som rammes hardest.

I skrivende stund kjemper min kusine seg igjennom en begynnende lungebetennelse som følge av covid-19. Min onkel, hennes pappa, gjør det samme.

Samtlige familiemedlemmer både på min mors og fars side – flere av dem fullvaksinerte – er smittet. Når jeg spør min kusines datter om hvordan det går med de ulike familiemedlemmene, sier hun konsekvent: «Det går nok bra, det må vi tro på.»

Innerst inne vet vi at de ikke forteller oss alt. De vil ikke at vi skal kjenne på maktesløsheten som kommer med den store avstanden.

Den indiske varianten

I januar var den indiske statsministeren Narendra Modi på World Economic Forum i Davos. Her skrøt han av at Indias suksess skyldtes landets fantastiske medisinske infrastruktur og vellykkede testing og smittesporing. Nå skulle erfaringene fra Indias suksessrike håndtering deles med hele verden.

Indias helseminister erklærte tidlig i mars seier over viruset, samtidig som eksperter verden over stusset over «fenomenet India». Hvorfor var ikke inderne smittet i tusentall?

Fra hjemmekontoret mitt i et nedstengt Oslo observerte jeg forundret at enkelte slektninger delte bilder på Facebook fra ferieturer til Goa og store bryllup.

Nå, fire måneder etter møtet i Davos, rapporterer India rekordhøye tall for koronadøde – over 4000 pr. dag. Lørdag steg registrerte smittetilfeller til 400.000. Men siden 20. april har det vært stille fra statsministeren.

Desperasjonen

Hva vil du at jeg skal formidle fra India? spør jeg min kusines datter.

Hun svarer: «Vær så snill, fortell folk at unge mennesker blir rettslig forfulgt for å be om hjelp på sosiale medier. Fortell at vi er bekymret for helsearbeidernes og journalistenes mentale helse, de er i frontlinjen der slagene står. Og at vi er fortvilet over hvordan oksygen og medisiner er blitt en handelsvare til skyhøye priser på svartebørsen.»

I nyhetsreportasjer forteller desperate pårørende at sykehusene ber dem skaffe medisiner selv

Mangelen på oksygen er nå blitt så prekær at indisk ungdom er gått i aktivistmodus for å samle inn informasjon om hvor man kan finne den livgivende gassen. Men de føler at de gjør myndighetenes arbeid.

I nyhetsreportasjer forteller desperate pårørende at sykehusene ber dem skaffe medisiner selv. For sykehusene er tomme for alt bortsett fra utslitte leger og helsepersonell som ytterligere belastes med pårørendes raseri og fortvilelse. Rundt om i verden sitter hjelpeløse mennesker med sterk tilknytning til et land i krise.

En venninne skriver til meg: «Jeg orker snart ikke å kondolere lenger. Hver gang jeg ringer familien i India, har et nytt familiemedlem dødd.» Her om dagen sendte jeg selv en kondolanse til en norsk-indisk venninne. Faren hennes døde i forrige uke på reise i India. Han dro for å hjelpe sin syke svigerfar. Igjen i Norge sitter en sønderknust datter. Hun er lege.

Familien kremerer en slektning som døde av covid-19 ved bredden av Ganges.

Informasjonskrigen

«Vestlige medier heller bensin på bålet, de fremstiller India som usivilisert for å fremme hat mot nasjonen», skriver en slektning på Facebook. Han får svar om at det er Modis feil at India nå hiver etter pusten.

Diskusjonstrådene har paralleller til debattene vi ble vant til da Trump var president (en politiker som for øvrig er veldig populær i India).

Indiske politikere har dreid samfunnet mot konservativ hinduisme og nasjonalisme. Vestlige og indiske mediers omtale av krisen stemples derfor som anti-indisk. Både Twitter og pressen bes om å opprettholde en positiv stemning, ikke skape panikk.

En kommentator i avisen The Hindu kommer likevel med et satirisk glefs til Modi som fortsatte å skryte av det digitale India, mens det vi trengte å høre mer om var det vaksinerte India.

Jeg skulle ønske at han snakket om begge deler! Indias sykehus kunne ha vært digitalisert, slik at de hadde hatt gode samhandlingssystemer med god oversikt over antall sykehussenger og medisinlagre. Men budsjettet for helsesektoren er magre greier. Så vi står der vi står.

Det kommer hjerteskjærende historier om barn som blir funnet gråtende ved foreldrenes lik

Mens informasjonskrigen raser i både tradisjonelle og sosiale medier, banker fattige indere på den ene sykehusdøren etter den andre i håp om å redde sine kjæres liv. Det er først og fremst dem jeg er bekymret for nå, alle ofrene for at sykehusene, økonomien og samfunnet kollapser.

Selv om indere er de mest resiliente menneskene jeg vet om, og de mest kreative til å finne løsninger når verden raser, må man vite hva man står overfor. Akkurat nå hersker det altfor stor usikkerhet rundt tallene som rapporteres. Og en tredje bølge er ventet.

Lærdommen

«Se, sorger kommer ikke en og en som speidere, de kom i bataljoner», skrev Shakespeare.

India og verden forbereder seg på den tredje bølgen og stenger ned samfunnet. Et enormt vaksinasjonsprogram rulles ut, men foreløpig er det kun 9,4 prosent av befolkningen som har mottatt sin første dose.

Virus muterer hele tiden, og den indiske varianten er ikke analysert nok til at man vet om den smitter fortere enn den britiske varianten eller om sykdomsforløpet er tøffere.

Det rapporteres likevel fra India at stadig yngre mennesker smittes. Mange av disse er foreldre som etterlater seg barn som nå blir overlatt til familie og venner. Det kommer hjerteskjærende historier om barn som blir funnet gråtende ved foreldrenes lik.

Dette er ikke noe India kan håndtere alene. Derfor er jeg lettet og takknemlig for at verden sender hjelp – også Norge. Selv kan jeg trekke pusten nå. Det tikker inn en etterlengtet melding. Kusinen min har ikke feber lenger, etter 14 dagers sykdom føler hun seg litt bedre.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les også

  1. Indere i Norge samler inn penger til oksygenutstyr som sendes til India

  2. Unge jobber 14-timersskift for å redde liv i India. Ekspert advarer om forferdelige uker i vente.

  3. Slummen ble et prakteksempel i kampen mot viruset. Nå står den overfor et nytt dødelig problem.

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. India
  3. Koronaviruset