Debatt

Folkehelseinstituttet må ta transpersoners lidelse på alvor

  • Mathilde Decaen
    Leder, Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI)
  • Aleksander Sørlie
    Nestleder, Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI)

Det som skjedde med Keira Bell (bildet), er tragisk, skriver innleggsforfatterne. Foto: Paul Cooper/Shutterstock / Shutterstock

Vi har en enorm dobbeltstandard i samfunnet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Pål Surén og Birgitte Wirum Sand i Folkehelseinstituttet (FHI) skriver i Aftenposten 17. desember om en fersk dom i England. Dommen har fått store konsekvenser for ungdommer med kjønnsinkongruens.

Dommen er et skremmende og alvorlig angrep på barn og unges grunnleggende rettigheter. Den er allerede blitt kritisert av anerkjente menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International og Liberty.

Psykiske påkjenninger

Dommen er sentrert rundt Keira Bell (23). Bell er en kvinne som startet på pubertetsblokkere som 16-åring, testosteronbehandling som 17-åring og deretter fjernet sine bryster i en alder av 20 år.

Kort tid etter angret hun på inngrepene og valgte å saksøke klinikken som hadde gitt henne behandlingen.

Sentralt i søksmålet er de psykiske påkjenningene Bell må leve med etter at behandling ga henne «ingen bryst, en dyp stemme, kroppshår og skjegg».

Mathilde Decaen, leder, og Aleksander Sørlie, nestleder, i Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens. Foto: Privat

Lett å ha empati for

Det som skjedde med Keira Bell, er tragisk. Hennes lidelse er reell. Å være en kvinne med mørk stemme, skjegg og flatt bryst fører til betydelig sosialt stigma og kan for mange være smertefullt i seg selv.

For dem av oss som er trans, er dette lett å ha empati for: Vi har selv måttet kjenne på kroppen hvor dypt traumatisk det kan være å utvikle kjønnstrekk som ikke samsvarer med egen kjønnsidentitet.

Derfor er det vanskelig å forstå hvorfor FHI nå ønsker å utsette enda flere ungdommer for nettopp dette.

Tvunget til feil pubertet

Resultatet av dommen er at de aller fleste barn med kjønnsinkongruens vil bli tvunget til å gjennomgå feil pubertet.

Tusenvis av unge kvinner vil dermed ende opp i samme situasjon som Keira Bell, med blant annet «ingen bryst, en dyp stemme, kroppshår og skjegg». Den eneste forskjellen er at disse kvinnene er transkvinner. Lidelsen er den samme.

Dobbeltstandard

Vi har en enorm dobbeltstandard i samfunnet. Vi stoler mer på både kjønnsidentiteten og den kognitive evnen til cispersoner enn til transpersoner.

Det er ingen som setter spørsmålstegn ved unge cispersoners kjønnsidentitet.

Det er ingen som mener at en cisgutt som utvikler (ufarlig) brystvekst ikke har evnen til å samtykke til en operasjon for å gjøre brystet flatere. En transgutt med nøyaktig samme fysiske utgangspunkt regnes som ute av stand til å ta en informert avgjørelse.

Uttrykk for transfobi

Allerede nå hører vi hjerteskjærende historier fra transungdom og deres familier. De beskriver hvordan dommen har ledet til stor lidelse, selvmordstanker og fortvilelse.

Å tvinge ungdommer gjennom uønskede og irreversible kroppslige endringer som påfører livslange problemer, er uverdig og i strid med barns menneskerettigheter.

Når dette i tillegg skjer som et resultat av at transpersoners lidelse vurderes som mindre alvorlig enn cispersoners opplevelse av det samme, er dette et klart uttrykk for transfobi.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kjønn
  2. Folkehelseinstituttet