Regjeringen er ikke passiv i kampen mot arbeidslivskriminalitet, Haakaas | Anniken Hauglie
Statsministeren tar nå initiativ overfor EU-kommisjonen om et tettere samarbeid på europeisk nivå for å stoppe de kriminelle nettverkene.
Forfatter Einar Haakaas tar feil når han hevder at Regjeringen er passiv i kampen mot arbeidslivskriminalitet (6. november). Regjeringen bruker mye ressurser på å bekjempe problemet og har sørget for at Norge for første gang har fått en egen strategi mot arbeidslivskriminalitet. Strategien har utgangspunkt i samarbeidet mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet.
- Einar Haakaas: Bestemte seg for å ta opp jakten på mann som skylder millioner da han så bilde på Facebook
Statsministerens kontor følger opp sitt ansvar i strategien gjennom toppmøtene og Regjeringens kontaktutvalg. Det praktiske arbeidet koordineres i Arbeids- og sosialdepartementet. Statsministeren er en pådriver for arbeidet mot arbeidslivskriminalitet, og hun tar i disse dager et initiativ overfor EU-kommisjonen om et tettere samarbeid på europeisk nivå for å stoppe de kriminelle nettverkene. Bakgrunnen er at kriminaliteten i stadig større grad rammer på tvers av landegrensene.
Samlet europeisk strategi
Et av forslagene statsministeren legger frem for EU-landene, er å vurdere om det på europeisk nivå kan være hensiktsmessig med en samlet, felles strategi mot arbeidslivskriminalitet. Økt samhandling mellom landenes kontroll- og tilsynsmyndigheter, mer og bedre informasjonsdeling, oppdaterte registre og strengere ID-kontroll av grensekryssende arbeidstagere, er eksempler på andre tiltak.
- Einar Haakaas: Legg ned Arbeidstilsynet!
Arbeidstilsynet er allerede i gang med å etablere et operativt tilsynssamarbeid med andre lands myndigheter. For Regjeringen er det viktig å være en pådriver også internasjonalt.
Syv sentre mot arbeidslivskriminalitet
Et styrket samarbeid mellom offentlige kontrolletater er en av hovedpilarene i Regjeringens nasjonale strategi. Derfor har vi i løpet av våre fire første år i regjering opprettet syv sentre mot arbeidslivskriminalitet – senest i mai i Bodø og Tønsberg. Politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet jobber nå tettere og langt mer koordinert enn tidligere.
Jeg er ikke enig med Haakaas, som mener sentrene ikke har levert. Tettere samarbeid og flere uanmeldte tilsyn gir resultater; på landsbasis ble det i fjor gjort felles kontroller i 3200 virksomheter – over dobbelt så mange som året før. 94 kriminelle aktører er stoppet. Det betyr at flere har måttet stanse arbeidet og at flere kriminelle er sendt ut av landet.
Politiet skal få enda større rolle
Siden den nye mobile, digitale arbeidslivskriminaliteten genererer ekstremt kompliserte etterforskningssaker, ønsker Regjeringen at politiet skal få en enda større rolle i å bekjempe denne formen for kriminalitet. Det er en klar forventning fra Regjeringen om at politiet i årene fremover tydelig prioriterer innsatsen mot alvorlig økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet.
For kort tid siden gikk høringsfristen ut på våre forslag til tiltak rettet mot bemanningsbransjen. Vi ønsker å redusere omfanget av innleie – ikke minst i bygg- og anleggsbransjen, og at innholdet i begrepet «fast ansettelse» blir presisert i arbeidsmiljøloven.
En ny registreringsordning for seriøse foretak i byggebransjen, og en håndverkerportal der opplysninger om foretakene er lett tilgjengelige, gjør det lettere for forbrukerne å handle hvitt. Regelverket for offentlige innkjøp er også blitt skjerpet. Fra nyttår innførte vi krav om bruk av lærlinger ved offentlige anskaffelser og begrensninger i bruken av underleverandører.
Alle tiltakene vitner om en alt annet enn passiv regjering, Einar Haakaas.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.
