Debatt

Civita-økonom kritisk: Bemanningsnormer er politisk latskap | Anne Siri Koksrud Bekkelund

  • Anne Siri Koksrud Bekkelund

Hans Olav Syversen og KrF vil ha flere lærere i skolen, flere førskolelærere i barnehagene, flere sykepleiere på sykehjem og i eldreomsorgen – og ønsker bemanningsnormer i alle disse sektorene. Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix

Bemanningsnormer for offentlige tjenester er et middel for å presse andre politikere til å prioritere annerledes enn de ellers kunne gjort.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kristelig Folkeparti (KrF) vil kreve en norm for antall elever pr. lærer i barneskolen i budsjettforhandlingene. Fremskrittspartiet (Frp) vil ha bemanningsnorm i eldreomsorgen, mens Høyre og Frp sammen i regjering har innført ny, nasjonal bemanningsnorm i barnehagene.

Slike ønsker om økt bemanning kan være godt eller dårlig begrunnet. En SSB-studie viser at klassestørrelse ikke har noen effekt på elevenes læring, mens barnehageforskere mener at mindre, mer stabile barnegrupper er til barnas beste.
Men uavhengig av begrunnelsen, er bemanningsnormer prinsipielt problematiske.

Les også

Regjeringen lanserer krav om flere barnehagelærere: – Ikke ambisiøst nok, sier Ap

Noen begrensninger er bra

Politikere har pålagt seg selv en rekke begrensninger for hvordan de kan utøve makt og bruke penger. Og godt er det. Alt fra lover som sikrer mindretallsrettigheter og lokalt selvstyre, til handlingsregel og oljefond, legger bånd på de mer kortsiktige og populistiske instinktene, og øker handlefriheten til lokale politikere og fremtidens politikere.

Anne Siri Koksrud Bekkelund (født 1983) er politisk økonom i den liberale tankesmien Civita.

Bemanningsnormer har motsatt effekt. De innebærer at makt sentraliseres, og at fremtidens politikere båndlegges.

Hver gang kommunene pålegges et visst antall helsesøstre, lærere, psykologer eller leger, reduseres mulighetene til å finne de beste løsningene lokalt, i tråd med ønskene befolkningen har uttrykt gjennom lokalvalg.

Og hver gang en bemanningsnorm vedtas, presses fremtidens politikere til å opprettholde bevilgningene til akkurat dette området, uavhengig av øvrige behov.

Bordet fanger

En bemanningsnorm kan bare oppfylles gjennom faktisk å bevilge penger til flere ansatte. Men noen ganger er det enklere å bli enig om en norm enn å finne pengene. Da flyttes ansvaret til fremtidige budsjettforhandlinger, eller man overlater til lokalpolitikerne å gjøre de tøffe prioriteringene for å oppfylle normen.

Les også

Foreldre flest må betale litt mer for barnehage. Men de får økt kvalitet tilbake, ifølge kunnskapsministeren

Og selv om man greier å bevilge alle pengene som trengs for å oppfylle normen i dag, er det ikke gitt at dette fremdeles er den beste måten å fordele pengene på om to eller ti år.

Men har man først innført en norm, er det svært vanskelig å gå bort fra den igjen, selv om den politiske, økonomiske eller faglige virkeligheten er en annen.

I stedet for å vedta normer, bør politikerne bevilge midlene som er nødvendige for å gi en god nok tjeneste, ut fra økonomisk handlingsrom og øvrige prioriteringer.

Bemanningsnormer er politisk latskap, og hindrer politikere til andre tider og på andre nivåer å gjøre en best mulig jobb.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Internrevisjonen
  2. Bemanning
  3. Statsbudsjettet

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Internrevisjonen: Regjeringens bemanningskrav setter små barnehager i fare

  2. DEBATT

    Går KrF bort fra prinsippet om at politiske forslag skal utredes? | Anne Siri Koksrud Bekkelund

  3. DEBATT

    Meninger: Lettere for unge å få lån er en velment, men dårlig idé fra Venstre

  4. DEBATT

    Hvordan kan Erna Solberg sørge for å bli valgt tredje gang?

  5. MENINGER

    Hvorfor konkluderer Høyre og Frp om Politihøgskolen før utredningen er klar?

  6. DEBATT

    Sukkeravgiften – det mest fornuftige er å fjerne den