Debatt

Visste du at det står en historie skrevet i genene dine?

  • Mats Julius Stensrud
Detaljert kjennskap om folkegruppers gener kan hjelpe oss til å lage gode studier om risiko for sykdommer og effekt av medikamenter, skriver Mats Julius Stensrud, som er doktor i filosofi ved Universitetet i Oslo.

Resultater fra kodeknekkingen er begynt å komme. Blant annet var våre viking-forfedre neppe så utsvevende som vi har trodd.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ved å studere dagens mennesker kan vi avdekke fortidens historie. Genene våre er et uavhengig, historisk leksikon som kyndige lesere har begynt å forstå. De kyndige leserne er ikke nødvendigvis historikere og antropologer, men også genetikere og matematikere.

Kodeknekking

Bakgrunnen for den attraktive muligheten til å studere historiske begivenheter gjennom dagens mennesker ligger i genteknologi og matematikk. Raske, effektive og billige metoder for å kartlegge genomet til enkeltmennesker er nå tilgjengelige.

Genomet består av millioner av små byggesteiner, og det ligger enorme mengder informasjon i mønstrene som byggesteinene danner.

Problemet er imidlertid å oppdage disse mønstrene. Det krever avansert kodeknekking. Sammen med fremgangen i genteknologi har egnede matematiske teknikker blitt utviklet. Resultater fra kodeknekkingen har derfor begynt å komme.

Lite vikinggener

Nylig publiserte Oxford-forskere en genetisk studie i et av verdens mest anerkjente vitenskapelige tidsskrifter, Nature, som har konsekvenser for vår norske historie. Da jeg gikk på skolen, hørte jeg at norske vikinger voldtok og herjet med britene. Dagens engelskmenn var derfor beslektet med våre forfedre i vikingtiden. Historier om vikingenes promiskuøse adferd har jeg senere hørt i mange festlige lag.

Vikingenes utuktige omgang var nok mye mindre omfattende enn vi har antatt

Nature-studien viser likevel at restene av vikinggener blant briter er forsvinnende liten; bare på Orknøyene er det tydelig genetisk slektskap med norrøne barskinger. Dermed var nok vikingenes utuktige omgang mye mindre omfattende enn vi har antatt. Våre forfedre styrte sannsynligvis med myndig hånd, men kanskje var de ikke så utsvevende som vi har trodd?

Blant de hundretusener av britiske kvinner som levde i vikingtiden, fikk i hvert fall bare en liten andel barn med norrøne sjøfarere.

Forteller historien til alminnelige folk

For verden var Nature-studien interessant av andre grunner enn avkreftelsen av vikingmyten. På et fascinerende detaljnivå kartla forskerne befolkningshistorien til De britiske øyer.

I undersøkelsene ble bare gener fra nålevende mennesker brukt; ingen historiske, arkeologiske, lingvistiske eller antropologiske funn var inkludert. På den måten klarte forskerne å bevise et prinsipp om at genstudier gir oss muligheter til å studere fortiden.

Genstudiene kan supplere tradisjonelle metoder. Det gir oss ny innsikt.

Blant annet er det kjent at historiebøkene gjerne er formidlet av suksessfulle mennesker:

Vinnerne i samfunnet er overrepresentert i historiske beretninger. På den annen side gir genstudiene et mer nøytralt bilde; vi kan si at genene forteller historien til alminnelige folk.

Det har lenge vært kjent at genene har et teoretisk potensial til å fortelle oss om store befolkningsstrømmer. Nå begynner potensialet å gi matnyttige frukter. En genetisk studie i prestisjefylte Science beskrev over hundre større migrasjonsstrømmer som har skjedd de siste 4000 årene. Funnene samsvarte godt med historiebøkene, men nye observasjoner ble også gjort.

Genstudiene kan supplere tradisjonelle metoder. Det gir oss ny innsikt

Kunnskap om vårt opphav og vår fortid fenger de fleste av oss. Det er illustrerende at NRK-serien Hvem tror du at du er? har nesten 700.000 seere i snitt. Som medisinsk forsker er jeg også interessert i andre sider av arbeidene.

Detaljert kjennskap om folkegruppers gener kan hjelpe oss til å lage gode studier om risiko for sykdommer og effekt av medikamenter.

Fremskrittene i befolkningsgenetikken skyldes at de moderne metodene betrakter sammensetninger og mønstre i arvematerialet. Det er nemlig puslespillet som er interessant, ikke bare enkeltbrikkene.

Få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

_Spennende tema? Da tror vi du vil like dette Viten-innlegget, som ble lest og delt av mange da det ble publisert: «Hvordan har det seg at mennesker som bor i fjerne elvedaler i Vest-Himalaya har et utseende som er likt oss?

Les også

Våre fjerne slektninger i Himalaya

»_

Les også

  1. Leter etter viking-DNA i Normandie

  2. Menneskets vilje til krig

  3. Rester på evolusjonens skraphaug

Les mer om

  1. Debatt
  2. Arv
  3. Genetikk