Debatt

Oljefesten er over – dropp nachspielet | Pål Brun, Andreas Thorsheim

  • Pål Brun, adm. direktør i venture- og fornybarrådgivningsselskapet Nordic Sustainable Ventures
  • Andreas Thorsheim, adm. direktør i solstrømselskapet Otovo.
Det blir stadig mindre sannsynlig at oljenæringen vil være samme motor i norsk økonomi om 20 år.

Å tro på at oljefesten vil fortsette bare vi åpner tilstrekkelige arealer for oljeleting, er ønsketenkning.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I sitt avskjedsintervju varslet Olje- og energiminister Tord Lien katastrofe om ikke utbyggingen av nye oljefelt fortsetter mot nord. Det vi opplever av omstilling nå «er bare småtteri i forhold til katastrofen som vil treffe Norge om ti år hvis utbyggingsmotstanderne vinner frem», sier han.

At en brå slutt på oljealderen vil være dramatisk, har han rett i. Men årsaken er feil.

Globale endringer

Oljesektoren står for 40 prosent Norges eksport, gir Staten årlig en nettokontantstrøm på rundt 200 milliarder kroner gjennom skatt og utbytte og har større produktivitet enn øvrig norsk næringsliv. Men selv om man kan forstå betydningen av denne næringen, kan man likevel mene at oljefesten er slutt – og dermed at staten bør jobbe med å redusere sitt engasjement i, og incentiver for at festen skal fortsette.

Pål Brun og Andreas Thorsheim

Hovedproblemet for Norge er at det blir stadig mindre sannsynlig at oljenæringen vil være samme motor i norsk økonomi om 20 år. Det skyldes ikke politiske beslutninger i Norge om utvinning; det skyldes de store endringene som er på gang i det globale energi- og transportmarkedet.

Debatten

En intelligent debatt handler ikke om oljefesten vil vare evig. Det vil den ikke. “Alle ressursbaserte økonomier møter denne utfordringen, før eller senere. Og internasjonale erfaringer viser at det er krevende. I tillegg til at en ressursbasert vekst gir nedbygging av industri, kan den også svekke incentivene til utdanning og innovasjon.“ skriver Produktivitetskommisjonen i sin sluttrapport.

De interessante spørsmålene er:
Når tar oljealderen slutt?
Når skal statens engasjement reduseres og avsluttes?
Skal staten delta aktivt i en overgang til et oljeløst Norge? I så fall hvordan og når?

Vi tror svaret på det første er snarlig. Statoils konsernsjef erkjenner nå at disruptive teknologier vil kunne ha en stor innvirkning på etterspørselen og dermed prisen på olje og gass. Engies innovasjonssjef sa i et intervju med Bloomberg at han så solceller, batterier, elbiler, smarte bygg og billig hydrogen som “tsunamier som vil presse oljeprisen til 10 dollar fatet innen 2025”.

Batteriproduksjon

De får støtte fra ferske tall fra sol-bransjen, som med solparker nå kan konkurrere på pris mot alternative kraftkilder, også gass, i så godt som alle fremvoksende økonomier. Litium-ion batterier falt på sin side 65 prosent i pris fra 2010 til 2015 og ytterligere 22 prosent i 2016, ifølge Bloomberg NEF. Verdens kapasitet for batteriproduksjon forventes å tredobles innen 2020 når Tesla, Foxconn, LG og BYO de neste årene blir ferdige med voldsomme fabrikkutvidelser.

Dødsspiral

Bilbransjen, som har lite å tjene på endringene for den biltypen de selger 80 millioner enheter av hvert år, har også innsett dette: Fra Volkswagen til Toyota meldes det om helhjertet innsats på lansering av nye elbiler. Kredittratingbyrået Fitch mener at hvis batteriprisene fortsetter å falle, og elbiler blir billigere enn bensinbiler, kan investorene miste troen på oljeselskapene. Resultatet kan bli en «dødsspiral» hvor investorene trekker midler ut av oljenæringen.
Valget står derfor ikke mellom å innfri klimamål på den ene siden og velferd og arbeidsplasser på den andre. Hvorvidt olje og gass skal bidra med 200 milliarder i kontanter hvert år, er ikke en beslutning norske byråkrater og politikere vil få muligheten til å ta.

Fundamental endring

Vi deler Liens bekymring for hvordan norsk økonomi kan se ut når oljefesten er over. Men vi er mer tvilende til om staten skal ta en aktiv rolle for å forlenge festen utover de utbyggingene som allerede er satt i gang. Historisk inntjening er ikke nødvendigvis en god indikator for fremtidige resultater i et marked i fundamental endring. Å subsidiere videre oljeleting eller å håpe at nye felt skal rekke å komme i produksjon og levere verdi før oljeetterspørselen tørker ut, er neppe et klokt valg. Det er ikke alle nachspiel det lønner seg å delta på.


Satse på nye oljefelt - eller ikke? Les mer her:

Oljeselskapene bør tenke seg godt om.

Regjeringens eget utvalg ser slutten for norsk olje og gass.

Borgerlig bråk om oljeleting

Norges eldste oljefelt får 40 nye år.

Les mer om

  1. Energi
  2. Olje og gass
  3. Elbil