Debatt

Hva har Fantefilm tenkt på når Snekker Andersen fremstilles som emosjonelt tilbakestående barnemann? | Kristin Øygarden

  • Kristin Øygarden, Bergen
Fra NRKs versjon av Snekker Andersen og julenissen. (Illustrasjon gjengitt med tillatelse fra kunstneren.)

Fantefilm har dummet ned en av julens koseligste historier. Hva var vitsen med det? NB: Spoileralarm!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I helgen var jeg, sammen med ektemannen og nevøen på åtte, på kino for å se det som blir presentert som «årets koseligste julefilm». Det var mitt påfunn, jeg gledet meg storlig til å se Anders Baasmo Kristiansen som julenissen og til å se Prøysens fine juleeventyr som levende bilder.

Kristin Øygarden

Det tok ikke lange tiden i kinosalen før vi voksne begynte å veksle forpinte blikk, for det som møtte oss var rett og slett ikke særlig koselig.

Originalfortellingen varer bare i ti minutter, derfor har Fantefilm vært nødt til å bygge den ut for å få en helaftens spillefilm. Det har de løst ved å legge historien til 50-tallet og kjøre på med nedlatende og stokk stive kjønnsroller.

Snekker Andersen viser seg dessverre å være en emosjonelt tilbakestående barnemann, som bare bryr seg om juletrelys og julenissen. Trond Espen Seim er typecastet fordi han har sånne koselige smilerynker, og hele filmen igjennom har han det samme godmodige uttrykket klistret i fjeset.

Fru Snekker kjefter og smeller

Det kommer godt med når han glemmer å kjøpe ribbe, feier pipen uten å lukke spjeldet på lillejulaften og generelt oppfører seg som han ikke har noe ansvar i heimen. Det kan man kanskje skjønne når man møter på kjerringa hans.

Fru Snekker, som ikke engang har et navn, kjefter og smeller og vasker og steller og sørger for at det blir jul til svigerforeldrene inntar den lille, nikoselige heimen, som er stappet med produktplasseringer fra 50-tallet).

Kjevlekjerringa gjør sitt ytterste for å ødelegge julen

Ingeborg Raustøls karakter viser absolutt ingen sympatiske trekk og veksler mellom sinnsstemningene sur-men-overbærende og direkte tyrannisk.

Kjevlekjerringa gjør sitt ytterste for å ødelegge julen for minstemann og sin nisseelskende ektemann ved å forby besøk av julenissen. Til slutt lar hun seg likevel sjarmere idet hun pakker opp en liten eske med juveler.

Hva har Fantefilm tenkt på?

Som mannen min sa; det eneste som manglet var litt koselig hverdagsrasisme. Vi gremmes over å ha tatt med oss åtteåringen på dette tøvet. Det vi lurer på, er hva i alle dager Fantefilm har tenkt på? Hva vil de oppnå med dette?

Alf Prøysen skrev riktignok historien i 1957, men originalfortellingen gjør ikke noe poeng utav tiden den er skrevet i. Tvert imot kaller Prøysen fortellingen om Snekker Andersen for et eventyr, og som alle lærte på skolen er kjennetegnene for eventyr nettopp at tid og sted er udefinert.

Gleder meg til NRK-versjonen på julaften

Så hva er det denne 50-tallskoloritten er ment å tilføre historien? Nostalgi? Kos? Overspente drittkjerringer og umodne menn, er det ment å være koselig? Begynner vi ikke å bli litt lei av disse fordummende stereotypiene i norsk film?

Eventyret om Snekker Andersen og julenissen er en moderne klassiker, og jeg gleder meg til å se igjen versjonen som NRK sender på julaften. Selv om den «bare» består av høytlesning og stillbilder, er den mer levende enn den flate fremstillingen Fantefilm har begått.


Her kan du lese ulike anmeldelser av Fantefilms «Snekker Andersen og julenissen».

  • Aftenposten: Søt, nostalgisk og helt ordinær
  • P3 Filmpolitiet: Prøysen trenger en oppdatering
  • Dagsavisen: Traust og koselig fortelling
  • Nettavisen/Side 2: Årets mest sjarmerende film


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Les mer om

  1. Kino
  2. Alf Prøysen
  3. Jul
  4. Trond Espen Seim