Debatt

I asylstrømmen finnes også fiender av Vesten | Sylo Taraku

  • Sylo Taraku, forfatter av boken Innvandringsrealisme og rådgiver i Tankesmien Agenda

Sørgende mennesker samlet seg på stedet der en lastebil kjørte inn i et av Berlins julemarkeder om kvelden mandag 19. desember. Matthias Schrader / NTB Scanpix

Vi trenger bedre europeisk samarbeid for å hindre at asylordningen blir misbrukt av våre verste fiender.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Sørgende mennesker samlet seg på stedet der en lastebil kjørte inn i et av Berlins julemarkeder om kvelden mandag 19. desember. Matthias Schrader / NTB Scanpix

Sørgende mennesker samlet seg på stedet der en lastebil kjørte inn i et av Berlins julemarkeder om kvelden mandag 19. desember. Matthias Schrader / NTB Scanpix

I sin første tale etter terrorangrepet i Berlin sa kansler Angela Merkel at det vil bli svært vanskelig å bære om det skulle vise seg at gjerningsmannen er en asylsøker som har bedt Tyskland om beskyttelse. Den hovedmistenkte for terrorangrepet er nettopp en tidligere asylsøker. Tunisieren Anis Amri (24), som er ettersøkt, skal ha fått avslag og skulle utvises av landet. Han skal ha operert med minst seks ulike alias.

  • Her kan du lese mer om angrepet i Berlin

Overgripere i asylstrømmen

Mange som lever i utrygghet og ufrihet bærer på en drøm om å kunne bosette seg i et trygt europeisk land.

I en ideell verden skulle bare ofre for forfølgelse benytte seg av asylretten i Europa. Men slik er det dessverre ikke. I asylstrømmen finnes også overgripere og de som er fiendtlig innstilt mot Vesten. Kun en svært liten andel er ekstremister, men likevel mange nok til å utgjøre en sikkerhetstrussel mot Europa.

For å beskytte oss bedre og å sikre asylordningens legitimitet, trenger vi bedre systemer, ikke bare for skille mellom legitime og ikke-legitime asylsøkere, men også for å skille ut de som kommer som våre fiender.

Ettervirkninger av migrasjonskrisen

I kriseåret 2015 kom hundretusener inn i Schengen-området, via Tyrkia og Hellas, uten en gang å bli registrert. Ifølge terrorforsker Thomas Hegghammer har minst 40 IS-infiltratører vært involvert i planlegging og gjennomføring av terrorhandlinger i Europa siden høsten 2015. Han anslår at et sted mellom femti og hundre IS-krigere har lurt seg inn i Europa under dekke av å være flyktninger.

De siste årene har radikalisering av muslimske unge som allerede bor i Europa vært høyt på agendaen, men trusselen fra militante islamister som via ulike migrasjonskanaler kommer direkte til våre samfunn har vært et underkommunisert problem.

At det skjuler seg potensielt farlige elementer blant asylsøkere er ikke noe nytt. Det nye er at europeiske etterretningsorganisasjoner nå åpent snakker om dette som en utfordring. Det var en vekker at flere av de involverte i terrorangrepene i Paris 13. november i fjor, hadde kommet til Europa som asylsøker med falskt pass.

Norsk politi advarte

I Norge var det Politiets utlendingsenhet (PU) som var først ute med å advare mot potensielt farlige elementer i asylstrømmen.

Allerede i august 2015 gikk de ut og fortalte de om hvordan de i mobiltelefonene til asylsøkere fra Midtøsten hadde funnet bilder og videoer av personer som holdt opp avkappede hoder, i tillegg til bilder av flagg og symboler knyttet til terrorgruppen IS og andre ekstreme terrorgrupper.

Etter en bestilling fra justisdepartementet kom PST med en særskilt trusselvurdering i lys av rekordhøye asyltall til Norge. PSTs svar var at terrorfaren ikke var akutt, men at de var bekymret over en økt terrortrussel på sikt.

Europas kontrollsystemer er blitt bedre

Utfordringene i 2016 har i stor grad vært ettervirkninger av kollapsen i kontrollsystemene under migrasjonskrisen i 2015. Noe positivt har likevel skjedd:

  • Kontrollsystemene i Europa er blitt betydelig bedre.
  • EUs avtale med Tyrkia har ført til at en kraftig redusering av irregulær migrasjon. Samtidig er beredskapen kraftig trappet opp.
  • I Hellas og Italia er det innført systematisk registrering av asylsøkernes fingeravtrykk.
  • Grensebyrået Frontex, som i flere år har vært underbemannet og underfinansiert, har slått seg sammen med EUs nye grense- og kystvaktbyrå (EBCG), har fått økte ressurser og et utvidet mandat til å håndtere personopplysninger i etterretningsøyemed.
  • Videre har EU intensivert kampen mot menneskesmugling.

Kriminelle nettverk bidrar ikke bare til store menneskelige tragedier i Middelhavet, men noen av inntektene går til terrororganisasjoner som rammer sivile også utenfor Europa. Arbeidet mot menneskesmugling gir dessuten tilgang til verdifull terroretterretning. NATO er også involvert i overvåkingsoperasjoner i Middelhavet.

Norge - fra asyl til kvoteordninger

De historisk lave asylankomstene til Norge i år gjør kontrollarbeidet lettere for sikkerhetsmyndighetene. For første gang i historien har vi nå flere kvoteflyktninger enn asylsøkere.

De siste årene har Norge blitt flinkere med bakgrunnssjekk av flyktninger som hentes inn i samarbeid med FN.

Å dreie flyktningpolitikken fra asyl og over til kvoteordninger er ikke bare tryggere for de reelle flyktningene som slipper å ta den farlige reisen via menneskesmuglere, men det er tryggere også for oss. For da får vi bedre kontroll med hvem vi viser gjestfrihet mot.

Når personer som utgjør en fare for rikets sikkerhet først kommer inn, er det vanskelig å sende dem ut igjen, noe Krekar-saken illustrerer godt.

Uten å gi opp humanitære tradisjoner

Manglende kontroll, slik vi så under migrasjonskrisen i 2015, skaper uro. Misnøyen med EUs tafatthet er lett å forstå, men nå begynner EU å være mer hands on.

Det er heller ingen vei utenom et tett europeisk samarbeid for å håndtere disse utfordringene. Vi er avhengige av sterke europeiske institusjoner for å sikre våre grenser og beskytte oss fra truslene fra internasjonal terrorisme.

Dette kan Europa gjøre uten å gi opp sine humanitære tradisjoner og uten å nekte de som har legitime grunner for beskyttelse å få nettopp det.

På Twitter: @SyloTaraku

Les også:

Les mer om

  1. Radikalisering
  2. Flyktninger
  3. Asylsøkere
  4. Berlin
  5. Terrorisme
  6. Schengen
  7. Terror

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Bør vi bekymre oss for mer islamistisk terror i Europa?

  2. DEBATT

    Flyktningpolitikken må legges om

  3. VERDEN

    Europa må skjerpe terrorsikkerheten, mener israelske eksperter. Et slikt samfunn ønsker vi ikke, svarer norsk forsker.

  4. KOMMENTAR

    Asylpolitikk i terrorens skygge

  5. A-MAGASINET

    Kristian utga seg for å være flyktning og reiste fra Lesbos til Danmark. Ingen stoppet ham.

  6. A-MAGASINET

    Valget i Sverige: Bilbranner, vold og parallellsamfunn. Hva skjedde med «söta bror»?