Debatt

Kort sagt tirsdag 31. januar

  • Redaksjonen

Krafthandel, homeopati, religionsfrihet, Trump og renovasjon i Oslo. Dette er dagens korte leserinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Krafthandel er bra for klimaet

Forbundsleder Leif Sande i Industri Energi hevder i Aftenposten onsdag at eksport av ren norsk vannkraft ikke erstatter skitten kraft i Europa. «Produksjonen i Norge er omtrent like stor som forbruket. Når vi selger mer kraft til utlandet, så vil vi over tid importere tilsvarende mer», sier Sande i et intervju om hvordan EUs klimapolitikk påvirker norske strømpriser.

Dette er direkte feil. Norske vannkraftselskaper produserer jevnt over mer strøm enn det norske markedet klarer å ta unna. Slik har det vært de siste ti årene, med unntak av 2010 da vi hadde lite nedbør og en kald vinter med høyt strømforbruk.

Norge har i gjennomsnitt eksportert netto nærmere 10 TWh (milliarder kilowattimer) årlig i denne perioden. De siste tre årene er eksporten økt til 15 TWh – over 10 prosent av den årlige kraftproduksjonen.

Det er riktig at strømmen går begge veier over landegrensene. Vi har ledninger både til Sverige, Danmark, Nederland, Finland og Russland som sørger for at vi kan handle kraft med våre naboland. Vi kan ikke alltid vite hvordan strømmen vi importerer er produsert, men for hver kilowattime vi importerte i fjor, gikk det fire kilowattimer med norsk fornybar kraft ut av landet.

Frem mot 2030 vil det nordiske overskuddet av kraft femdobles, ifølge en fersk rapport fra NVE. Da blir det enda viktigere med kabler som knytter kraftmarkedene sammen. Det bidrar både til mer klimavennlig kraftforsyning i Europa og til forsyningssikkerhet og verdiskaping i Norge.

Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge


Homeopati tatt på alvor

Kristian Gundersen presenterer igjen en svært unyansert fremstilling av homeopati i spalten «Uviten» torsdag 19. januar. Gundersen omtaler homeopati i økologisk landbruk. Veilederen presiserer at dyrevelferden alltid er viktigst. Dyr skal ikke lide unødig. Men man ønsker bruk av skånsomme metoder når det er mulig.

Nylig ble det publisert en oversikt over all homeopatisk forskning som er blitt gjort på dyr (Doehring, Sundrum, Veterinary record 2016). Selv om studien ikke konkluderer når det gjelder effekt av homeopati, skriver de: «I mange tilfeller var effekten av homeopatiske midler bedre enn konvensjonell behandling med antibiotika». I vår tid med resistensproblematikk er dette interessant.

Det homeopatiske prinsipp bygger på likhetsloven. Også innen skolemedisinen kan man finne eksempler på denne. Ritalin for hyperaktivitet er et eksempel, men det finnes mange flere. Hyposensibilisering ved allergi blir feilaktig kalt allergivaksine i media, men er faktisk en form for homeopati som kalles isopati.

Angående prøvinger: I en blindet prøving greide to av syv homeopater å identifisere riktig middel blant 2372 midler (p<0.001, Sherr 2014). Dette viser altså at en prøving kan repeteres og fremkalle gjenkjennbare symptomer.

Gundersen henviser til den australske NHMRC-rapporten. Professor Robert Hahn har kommentert den kort, men finner det samme der som han har sett før – at for å få et negativt resultat for homeopati, så er man nødt til å bruke helt urimelige eksklusjonskriterier (Forschende komplementärmedizin 2013). Mer presist, så kan man uttrykke konklusjonen i NHMRC-rapporten slik:

«For de 68 sykdomstilstandene som ble vurdert; hvis vi ekskluderer studier på andre språk enn engelsk, og hvis vi ekskluderer alle studier med mindre enn 150 pasienter (selv med statistisk signifikante resultater), og hvis vi ser bort fra alle studier som ikke har blitt reprodusert av andre forskere, og hvis vi så blander sammen resultatene for forskjellige typer behandlingsstrategier for hver sykdomstilstand og oppsummerer, så kan vi si at det ikke er tilstrekkelig bevis for at homeopati er effektivt for noen sykdomstilstand» (Homeopathy Research Institute).

Det er mye annet å si om denne rapporten, men man behøver ikke være forsker for å skjønne at denne ikke gir et riktig bilde av virkeligheten.

Gundersen er også veldig upresis når det gjelder de nye registreringskravene for homeopatiske midler.

Tore Fosso, styreleder og Rune Fossberg, styremedlem, Norske Homeopaters Landsforbund


Norsk energipolitikk henger ikke på greip

Direktøren for NVE, Per Sanderud, går i Aftenposten 24. januar ut med nye analyser av fremtidens kraftmarked, under overskrifter som «Kraftoverskuddet i Norden vil femdoble seg. Til tross for det, kan strømmen din bli 30 prosent dyrere».

Etter at forbrukerne har subsidiert utbygging av vind og vannkraft, er det oppstått store kraftoverskudd. Regjeringen har valgt som hovedstrategi å sluse overskuddet ut til andre europeiske land gjennom en storstilt utbygging av eksportkabler. Dette fører til økte strømpriser.

For Tyskland og Danmark, som baserer kraftforsyningen på kullkraft, har det mening å subsidiere fornybar energi. Det gjør dem mindre avhengig av import. For Norge derimot, som har overskudd på ren kraft, er det mindre forståelig. Etter å ha pålagt forbrukerne å subsidiere kraftutbyggingen, velger Regjeringen massiv utbygging av nye eksportkabler for å få prisene opp igjen i Norge. Gevinsten av denne strategien havner i utlandet, og norske forbrukere taper. I Storbritannia vil dette svekke norsk gasseksport og kan føre til samlet tap av norske eksportinntekter. Det er å skyte seg i foten.

Regjeringen vil til og med at kraftmarkedsaktører med egeninteresser skal kunne bygge eksportkabler, på tross av at dette er en del av vårt sentralnett. Det undergraver styringen med nasjonal energiforsyning. De lave kraftprisene er et nasjonalt fortrinn som kunne vært brukt til kraftforedling i norsk industri og lettere overgang til utslippsfri transport i Norge.

Sanderud gjentar påstanden om at økt norsk krafteksport vil gi lavere utslipp i Europa. Det er ren overtro. Klimakvotene (samlet utslipp) er bestemt i EU for perioder av gangen. Krafteksporten vil derfor ikke få noen klimavirkning. Bare hvis mer norsk fornybar kraft påvirker kvotereguleringen samlet, vil det få positive klimavirkninger. Og hva tror Sanderud om det? «Kvoteprisen vil bli bestemt av bæreevnen til de fattigste landene i EU. De vil sette prisen», sier han.

Altså: Tempoet i klimapolitikken blir satt av EU selv, uten hensyn til norsk krafteksport. Dermed er det lite som tyder på at en slik nasjonal selvoppofrelse på bekostning av våre industriarbeidsplasser og norske strømforbrukere, vil ha positiv betydning for klimaet. Det er snarere tvert om.

Eystein Gjelsvik, samfunnsøkonom, LO


Religionsfrihet har ikke vært en selvfølge

Aftenpostens leder 27. januar slår fast at «Religionsfrihet er en grunnleggende verdi». Lederens konklusjoner har uten tvil bred oppslutning. Derimot vil ikke alle være enige i lederens innledende påstand: «Europa er ikke primært et kristent kontinent». Innsigelsen støtter seg på mer enn 1000 års historie i mange om ikke de fleste europeiske land. Åpenbart misvisende og historieløst er lederens påstand om at «I det moderne Europa har religionsfriheten vært selvsagt».

At lederen lukker øynene for grunnloven av 1814 som nektet jøder adgang til riket, kan unnskyldes med at Norge for 200 år siden ennå ikke tilhørte det moderne Europa. Men det er et faktum nærmere vår egen tid at norsk politi medvirket til å sende norske jøder til nazismens tilintetgjørelsesleirer. At Aftenpostens leder omtaler Europas religiøse historie og verdier uten å nevne jødene og tilintetgjørelsen med ett ord på dagen 27. januar som er viet nettopp markering av minnet om Holocaust-ofrene, vitner ikke bare om historieløshet, men reiser spørsmål om vurderingsevne.

Det er Aftenpostens rett å velge å ha oppmerksomheten på president Trump og ytterliggående høyrepopulisme og på å forsvare sakesløse muslimer. Men de viktigste og tyngste argumenter mot hat og hatretorikk finner vi i det 20. århundres tragiske historie og Europas religiøse intoleranse i nyere tid. Aftenpostens leder 27. januar gir grunn til å minne om at i det moderne Europas mørkeste tiår var religionsfrihet nettopp ikke en selvfølge.

Ottar Torarin Christiansen, tidligere fylkeslege og kommuneoverlege


På lag med Trump - eller sannheten

Nina Hjerpset-Østlie har rett i at mediene har et problem. Men det virkelige problemet er ikke at de er partiske, men at de tror på falsk likhet. Enkelt forklart går dette ut på at begge sider av det politiske spekteret blir behandlet likt, i frykt for å fremstå partisk. La oss se på hvorfor det er feil strategi.

I USA har de et parti som har flyttet seg til høyre (demokratene), og et som har flyttet inn i et galehus (republikanerne). Hvis mediene skal være upartiske, må de ifølge falsk likhet følge etter. Men sannheten følger ikke politisk strømninger. Så når Hjerpset-Østlie kaller mediene partiske når de kritiserer Trump, er det ikke troverdighet hun sier de skal snu ryggen til, men fakta.

Hjerpset-Østlie sier mediene tok Hillary Clintons side under valgkampen. Det er feil. Amerikansk presse skapte falsk likhet mellom Clinton og Trump, til fordel for Trump. Jo flere skandaler Trump skapte, jo mindre plass hadde pressen til å skrive om hver enkelt. Og på grunn av troen på falsk likhet, måtte de i mangel på Clinton-skandaler gå i dybden på gamle skandaler, som e-mail-saken. Slikt gir utslag blant velgerne.

Nå må mediene velge. For man kan ikke være på lag med både Donald Trump og sannheten. Man må være utro med én.

Eivind Langdal, masterstudent Norges Handelshøyskole


Byrådsledelsens uutholdelige letthet

I fem måneder har det vært kaos rundt søppelavhenting i Oslo kommune. Man får assosiasjoner til Napoli, hvor problemet knytter seg til svarte krefter i byens ulovlige undergrunn. I Oslo burde et bystyre av politikere valgt fra venstresiden raskt få felles ordninger på plass. I stedet for å bruke politisk makt til å si opp avtalen med et firma som virker useriøst, velger Raymond Johansen et konsulentfirma. Det er historien om å kaste gode penger etter dårlige.

I sameiet, hvor jeg sitter i styret for 185 boligeiere i Nordre Aker bydel, har vi stadig ukentlig svikt med avfallshenting. Veireno etterlater plassene foran beboelsen med restsøppel. Styremedlemmer må selv ut med kost og skuffe.
Da kommunen håndterte renholdet fungerte det godt. Det er bekymrende at et bystyre fra venstresiden ikke ser at nå ringer klokkene for fortsatt tillit. Kommunal avfallshåndtering til fellesskapets beste må være et mål for enhver sosialdemokratisk by? Hvor er visjonene, Raymond?!

Etter Brexit og valget av Trump burde politikere forstå at det er handling som gir respekt i folket. En politiker som står med rak rygg i denne sak er Bjørnar Moxnes fra Rødt. Han foreslo allerede i oktober 2016 at Oslo som andre norske storbyer håndterer avfallet i kommunal regi.

Ole Duus Jespersen, styremedlem Sameiet Frysjaveien 1/3/5

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    POLITIKK
    Publisert:

    SV kan gå med på å avlyse på elektrifisering av sokkelen. På én betingelse

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5