Bløff om nordmenn og næringsliv | Sigrun Gjerløw Aasland
- Sigrun Gjerløw Aasland, fagsjef i Tankesmien Agenda
NHO-leder Kristin Skogen Lund er bekymret over næringslivets omdømme blant nordmenn. Det trenger hun ikke være, for det NHO påstår, stemmer ikke, ifølge artikkelforfatteren.
NHO bløffer om nordmenns holdninger til næringslivet fordi de egentlig vil snakke om formuesskatt.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
NHO-leder Kristin Skogen Lund er bekymret over næringslivets omdømme blant nordmenn. Det trenger hun ikke være, for det NHO påstår, stemmer ikke, ifølge artikkelforfatteren. Foto: Bjørge, Stein
følge NHO har vi nordmenn dårlige holdninger til næringslivet. Grunnlaget for påstanden er en undersøkelse fra Sverige, Danmark og Norge. Undersøkelsen er referert på lederplass i både Dagens Næringsliv og i Aftenposten som er svært sjokkert over nordmenns dårlige holdninger. Åpenbart uten å ha tatt seg bryet med å lese undersøkelsen. Den viser nemlig det motsatte.
Det som gjør NHO bekymret?
I undersøkelsen blir folk bedt om å vurdere påstanden «Et lønnsomt næringsliv er en forutsetning for velferd». Seksti prosent av nordmenn er enige i dette og bare fire prosent sier seg uenige. Det er mer enighet enn i både Danmark og Sverige.
Nordmenn er også mer enige enn våre naboer i påstanden «Det er viktig at de som tar risiko og starter opp egen bedrift i Norge, også kan tjene mye penger hvis satsingen lykkes».
Et viktig skille i undersøkelsen er hvem folk mener bidrar til velferden vår. Nordmenn oppgir at den høye levestandarden vår skyldes både politikere og næringsliv, men gir mest ære til politikerne. Forholdet er motsatt i Danmark og Sverige. Er det dette som gjør NHO så bekymret? At nordmenn erkjenner at vår felles velferd er et produkt av politikk, har selvfølgelig ingenting med holdninger til næringslivet å gjøre.
Resultatet av politikk
Lønnsdannelsen vår som sikrer høy produktivitet og god fordeling, er et resultat av politikk. God og gratis utdanning og helsetjenester er politikk. Og ikke minst: gode rammevilkår for næringslivet er et resultat av politikk.
Næringslivet skaper verdier, men det er institusjonene og politikken som sikrer at alle får del i verdiskapingen. Norge scorer høyt på internasjonale undersøkelser om hvor det er best å drive næringsvirksomhet. Mye fordi vi har en offentlig sektor som legger til rette for gjennom god infrastruktur, institusjoner og kompetente arbeidsfolk.
Forresten viser undersøkelsen også at nordmenn har høy tillit til næringslivet, og opplever stor grad av samsvar mellom næringslivets og egne verdier. Ganske likt som i de to andre landene.
Merkelig utspill
Så hva handler dette merkelige utspillet om, der nordmenn feilaktig fremstilles som en gjeng som hverken setter pris på eller forstår hvor viktig det private næringslivet er?
Formuesskatten, så klart.
Det er ingen som har klart å dokumentere at formuesskatten skader norsk verdiskaping. 18 av Norges 20 fremste økonomer er samstemte i at formuesskatten er svært fornuftig. Uten formuesskatt ville vi hatt mange flere nullskattytere her i landet, mange av dem med store formuer.
Nullskattytere er dårlig for skattevilje og oppslutning om fellesløsninger. Blant annet løsninger som gjør at det er bra å drive næringsvirksomhet i Norge.
Det er aldri en god idé å bløffe i politisk debatt. Man må gjerne være mot formuesskatten og diskutere den. Men det går altså fint å heie på næringslivet og likevel ønske seg formuesskatt. Det gjør jeg og mange med meg.
På Twitter: @sigrunaa
- Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
Les mer om
Relevante artikler
«Skattekutt for de rikeste» høres helt merkelig ut for mange av Norges bedriftseiere.
Kort sagt, torsdag 29. juni
Unge mennesker tror velferd er noe man får, ikke noe man må skape | Mathilde Fasting
Erna Solberg: - Vi må være ærlige. Høyre vil ikke fjerne hele formuesskatten
Norge trenger ingen eksperimenter nå
Mennesker trenger milliarder | Kristin Clemet