Debatt

Knut Olav Åmås svarer budeie: Turister fortjener å slippe å lete så hardt etter kvalitet og god service

  • Knut Olav Åmås,
    leder av Mediemangfoldsutvalget
Knut Olav Åmås.jpg
Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Min kommentar «Hva kan Norge lære av Sveits?» i Aftenposten 12 juli. fikk Valdres-budeie og skribent Alice Gudheim til å svare 17. juli.

  • Ny i debatten? Her kan du lese innleggene:

Les også

  1. Kvalitet og service er noe fjellandet Norge kan lære mye om

  2. Budeie svarer Knut Olav Åmås: Eg er freista til å kalle det i-lands-problematikk og snobberi

Med den råtøffe globale konkurransen i reiselivet er det risikabelt for Norge å ha et uforutsigbart kvalitets— og servicenivå. Den tendensen kaller jeg «slendrianlandet».

Innovasjon Norges 5382 intervjuer med besøkende til landet i fjor, viste at mange er fornøyd, og bra er det. Mest misfornøyd er de med kvalitet, service og profesjonalitet opp mot svært høye priser.

Jeg har løftet frem eksempler på norsk og sveitsisk kvalitet å la seg inspirere av for å bli enda bedre. To små, vakre, velstående og veldig dyre fjelland som begge tiltrekker seg opplevelseskresne turister i alle aldre og med ulik lommebok.

Forsøplede veikroer

Fredag kjørte jeg gjennom halve Sør-Norge, og kom innom forsøplede veikroer og bensinstasjoner med toaletter der det meste fløt. Dette er slendrianlandet. Gudheim trenger forresten ikke bekymre seg for at noen skal «utradere» biffsnadder, pølser og hamburgere. Det finnes overalt. Trolig spiser jeg mer av det enn henne. Men fint om det tilbys med kvalitet og service, det også?

Jeg har fått mange reaksjoner på min reiselivskommentar.

De fleste vil lære og la seg inspirere av de beste, i Norge og utlandet.

Som Anita Krohn Traaseth, direktøren i Innovasjon Norge. Hun bekrefter to dype problemer i Norge: 5-stjerners priser for produkter som i beste fall er 3-stjerners. Hun lar seg ofte overraske over noe virkelig bra, men mener det ikke fullt så ofte burde komme nettopp som en overraskelse.

«I-landsproblematikk», mener Gudheim. Jepp, men på en mye dypere måte enn hun innser:

Mange ledere i reiselivet strever med å få tak i kompetent personale.

Å jobbe på restaurant og hotell er harde, beintøffe, relativt lavt lønnede stillinger. Innfødte nordmenn vil sjelden ha dem, innvandrere fra andre land tar de tunge takene.

Det sveitsiske ekteparet Gudheim har hatt besøk av i Bitibua, et steinkast fra eksklusive Beitostølen, skulle visst at mange av de trivelige nordmenn de tror de har møtt, er noen av de titusener av unge svensker som har løftet norsk service så markant.

I Sveits har det status å jobbe i reiselivet, fordi kvaliteten er så pålitelig høy: infrastruktur, kollektivtransport, informasjon, kulturlandskap og renslighet.

Kommer ikke hit for maten

Gudheim er bare opptatt av mat. Mye norsk kjøkken er blitt riktig bra, de fleste kommer likevel ikke hit for maten. Men når de først er her, ser de etter skikkelig god mat, hva enn de liker.

Selv lever hun paradoksalt nok av den kvaliteten hun nedlatende stempler som elitistisk «snobberi» når andre jakter på den.

Hun selger førsteklasses lokalmat, pølser og ost - til skyhøye priser. Lokalmat selger mer og mer, men er foreløpig dessverre et marginalt fenomen.

Jeg er sikker på at turister i Norge leter etter det beste av kvalitet og service uansett sjanger. De som ikke forstår det, får god tid til å tygge på strå på utedoen.

Knut Olav Åmås er direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Han er spaltist i Aftenposten annenhver uke, og skriver da på egne vegne.

Les mer om

  1. Debatt
  2. Matematikk
  3. Reiseliv