Debatt

Dokumentasjon av overgrep i materiale på Munchmuseet: Kan barneombudet forklare dette?

  • Hilde M.j. Rognerud
Vi lever i et land som i disse dager etablerer verdens første krisesenter for voldsutsatte barn gjennom Stine Sofies stiftelse, bemerker kunsthistoriker Hilde M.J. Rognerud.

Dersom NAMBLA-materialet i Munch-museet unndrar seg definisjon som overgrepsdokumentasjon bør dette kunne forklares offentlig av barneombudet.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I kjølvannet av min kronikk «Melgaard øver vold mot Munch» i Aftenposten 15. februar, og TV-debatt (NRK Aktuelt, 17. februar), som konsentrerer seg om NAMBLA-veggen, og den manglende relevansen til Munchs livsverk, har jeg mottatt henvendelser.

Spesielt et anonymisert brev med bilde av Melgaards portrett med trutmunn på en dorull påført spørsmålet: En «drittsekk?» er relevant i relasjon til litteraturviter Grethe Fatima Syéds omtale «Mors beste barn» i Klassekampen 24. februar.

Syéd skriver blant annet at hun under Melgaards persona ser et lite barn som lengter etter kjærlighet. Videre at Melgaard gjennom den uttalte nedvurderingen av kvinnen gir en bekreftelse på hennes allmakt. Også her møter han Munch over tidsavstanden.

Smitte-motivet, der det blir formidlet et ønske om gjennom såkalt bareback, å smitte flest mulig, inkludert en selv, med seksuelt overførbare sykdommer, er for Syéd kanskje det tydeligste uttrykket for en slik bønn om omsorg: «Se hvor galt det går med meg når jeg får styre alene! Jeg har vært slem, og hva vil du gjøre med det?»

Syéds henvisning til smitteprosjekter bekreftes av artikkelen «Krigen hjemme: Norske kritikere kaster gnister over frafallen sønn Bjarne Melgaard for Munch show» signert M.H. Miller. Melgaards praksis beskrives slik:

«I en serie omslag fra publikasjonen NAMBLA, den nordamerikanske Mann/Gutt Kjærlighetsorganisasjonen, fikk assistenter skape troverdige reproduksjoner, som Melgaard deretter malte over. I et annet, muligens apokryfisk (=skjult) prosjekt, kalt aids Roulette, samlet Melgaard seks homofile menn, en av dem hivpositiv, og valgte en mann han hadde tilfeldig, ubeskyttet samleie med» (www.artnews.com, 25.2.2015).

Dersom NAMBLA-materialet i Munch-museet unndrar seg definisjon som overgrepsdokumentasjon bør dette kunne forklares offentlig av barneombudet. Vi lever i et land som i disse dager etablerer verdens første krisesenter for voldsutsatte barn gjennom Stine Sofies stiftelse.

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Melgaard-video politianmeldt

  2. Kunst som slår

  3. Munch + Melgaard: Kunstnerisk lapskaus

Les mer om

  1. Debatt
  2. Kunst
  3. Overgrep