Det heter ikke «barnepornografi» | Bjørn-Erik Ludvigsen og Lisa Øyen Fjøsna

Bildene og filmene er ikke pornografi. De dokumenterer forbrytelser i form av grove seksuelle overgrep mot barn.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Nylig avsa Høyesterett dom mot en mann som i flere år hadde lastet ned og distribuert bilder og filmer av grove overgrep mot barn. I dommen bruker vår høyeste rettsinstans konsekvent begrepet «barnepornografi». Det tilslører virkeligheten, for bildene og videoene har ingenting med pornografi å gjøre.

Sammen med Stortinget og Regjeringen utgjør Høyesterett landets øverste statsorganer. Høyesterett skal arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. Høyesteretts bruk av sentrale begreper danner presedens for lavere rettsinstanser.

En beklagelig begrepsbruk

Den 18. november 2016 avsa Høyesterett dom saken som gjaldt distribusjon av tusenvis av bilder og filmer. De dokumenterer grove seksuelle overgrep mot barn fra tidlige pubertetsår og ned til ettårsalder. Domfelte skal ha hatt en lederrolle i et nettforum der medlemmene delte slike bilder og filmer.

Dommen er svært grundig og drøfter viktige temaer knyttet til dokumenterte seksuelle overgrep mot barn. Når lavere rettsinstanser skal vurdere lignende saker i fremtiden, vil de se hen til denne dommen. De vil ikke bare vise til den, men også sitere fra den. Derfor er det svært beklagelig at dommen svikter på et vesentlig punkt: Begrepsbruken.

Begrepet «barnepornografi» blir brukt tilsynelatende ukritisk i dommen, totalt 20 ganger.

Barn er forlengst skilt ut fra pornolovgivningen

Allerede for 11 år siden besluttet lovgiver å skille ut barn fra den gjeldende pornografibestemmelsen i straffeloven 1902 § 204. Av forarbeidene fremkommer det et klart ønske om å komme begrepet «barnepornografi» til livs.

«I dag blir materiale som nemnt i § 204 bokstav d, kalla «barnepornografi», jamvel om omgrepet ikkje blir nytta i lovteksta. Departementet er samd med Kripos i at det straffbare materialet ikkje bør nemnast barnepornografi.»

Dokumenterte seksuelle overgrep mot barn er ikke pornografi. Dette bør alle profesjonelle aktører i straffesakskjeden merke seg.

Alvorlige krenkelser mot barn forsterkes

En fortsatt bruk av begrepet «barnepornografi» bidrar i praksis til å forsterke de svært alvorlige krenkelsene mange barn utsettes for og som fortsetter hver gang en voksen benytter materialet til sin egen seksuelle tilfredsstillelse.

Begrepsbruken vitner om manglende respekt for barna som avbildes og filmes.
Bruk av begrepet «barnepornografi» bidrar også til å legitimere overgriperens egen forståelse av materialet; nemlig som pornografi.

Når politiet eller andre profesjonelle aktører benytter det samme begrepet ufarliggjøres dermed innholdet, og forbrytelsen bagatelliseres.

Svært utbredt, også internasjonalt

Høyesterett er dessverre ikke alene om denne praksisen. I internasjonale konvensjoner og nasjonale lovverk ser vi fortsatt at begrepet benyttes, men verden går heldigvis fremover.

I mange land er det fagpersoner som jobber for riktig begrepsbruk, uavhengig av eget lands lovtekst.

Tidligere så vi også at ulike norske medier ukritisk brukte begrepet «barnepornografi», men de siste par årene har dette endret seg betraktelig. Fremdeles ser vi feilaktig begrepsbruk i media, men det har vært en bevisstgjøring i de fleste norske redaksjoner som omtaler slike saker.
Da er det på høy tid at også sentrale aktører i rettsapparatet følger opp.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger
Facebook og Twitter

Bjørn-Erik Ludvigsen er politioverbetjent ved seksjon for seksuallovbrudd og Lisa Øyen Fjøsna er seniorrådgiver ved seksjon for strategisk analyse, begge i Kripos