Det er vanskelig å se mulla Krekar som en reell trussel mot rikets sikkerhet | Lars Gule

Hans utvikling over tid og sprikende uttalelser i dag viser at han i stor grad mangler den innflytelsen – og dermed «makten» – han gjerne vil ha.

Det meste tyder på at saken mot mulla Krekar i Italia har kollapset. Dermed blir ikke Najmuddin Faraj Ahmad stilt for retten der, anklaget for terrorplanlegging i Europa.

Likevel er han fortsatt utvist fra Norge fordi han er en trussel mot vitale norske interesser.

Men hvor rimelige er disse anklagene? Er det virkelig slik at mannen er en trussel mot rikets sikkerhet?

Tvilsom etterretning

Allerede i 2002 besluttet Regjeringen å utvise mulla Krekar med henvisning til rikets sikkerhet. Grunnlaget kunne ikke avsløres.

Vedtaket ble prøvd for retten og opprettholdt, selv om domstolen ikke fikk innsyn i beslutningsgrunnlaget. Da Høyesterett til slutt skulle vurdere saken konkluderte den i 2007 – etter å ha gjort en egen vurdering basert på åpne kilder og informasjoner – med at mulla Krekar stadig var en trussel mot vitale norske interesser.

Vi vet ikke hvor informasjonen kom fra som lå til grunn for utvisningsvedtaket, men vi vet at USA bygde mye av sin informasjon om situasjonen i Irak, inkludert Kurdistan, på denne tiden på tvilsom etterretning.

I stor grad handlet det om at mulla Krekar ble ansett for å være leder av en terrorgruppe med forbindelser til al-Qaida, Ansar al-Islam, som gjennomførte voldsomme angrep mot sivile i Irak.

Problemet med dette «faktum» er at mulla Krekar var leder for denne gruppen en kort periode fra 10.12. 2001 til 17.05. 2002. Etter dette var det andre som ledet gruppen.

Og det er ikke påvist en eneste terrorhandling utført av Ansar al-Islam i den perioden Krekar styrte gruppen. Selv om det området i Kurdistan som Krekar kontrollerte, var underlagt et islamistisk regime som slett ikke var hyggelig for befolkningen der.

Oppmerksomhet som kan gi innflytelse

Siden januar 2003 har mulla Krekar oppholdt seg i Norge under mer eller mindre kontinuerlig overvåking eller oppsyn.

Hans mulighet til å influere på situasjonen i Kurdistan er sterkt redusert. Samtidig endrer situasjonen i dette området seg.

Den regionale selvstyremyndigheten har etablert et ganske stabilt styre og redusert både mulighetene for og nødvendigheten av å holde seg med en milits for å ha innflytelse.

Mulla Krekar forsøker å tilpasse seg denne situasjonen.

Uten en milits- eller terrorgruppe å styre, innebærer innflytelse for ham at han får oppmerksomhet.

Han forsøker å utnytte alle mulige kanaler – ikke minst nyhetsmedier og sosiale medier – til å kommunisere med og til sympatisører og motstandere i Kurdistan.

Hans tilhengerskare utenfor Kurdistan er beskjeden. Han anslår den til å dreie seg om færre enn tusen personer i Europa, og han håper det er mange flere i Kurdistan. Derfor er det oppmerksomhet som likevel kan gi ham en viss innflytelse.

Ønsker innflytelse i irakisk Kurdistan

Hvilket budskap er det så mulla Krekar forsøker å formidle?

Det er slett ikke entydig eller konsistent. Det varierer både over tid og med omstendighetene, og det har skjedd en utvikling i dette budskapet fra fremstillingen i mulla Krekars selvbiografi i 2004 og til manifestet for hans nye «bevegelse», Rawt, i januar 2015.

Samtidig har han gitt flere uttalelser som også illustrer endringer – i flere retninger.

Mulla Krekar var og er salafist – det vil si fundamentalistisk og puritansk muslim.

Samtidig har han også benyttet jihadistisk retorikk og knyttet seg ideologisk til andre jihadister. Men lite tyder på at denne ideologiske solidariteten har hatt noen praktiske konsekvenser i form av tette allianser mellom ham og globale salafi-jihadistiske grupper som al-Qaida.

Mulla Krekars agenda er kurdisk, og han ønsker innflytelse i irakisk Kurdistan.

Mer «moderne» islamistisk retning

Hans mål er et islamsk Kurdistan, men hvordan dette skal oppnås og se ut er nettopp det som varierer over tid.

Som militsleder ville han realisere målet gjennom jihad, mens han de siste årene har endret oppfatning.

• Bakgrunn: Grunnlaget for utleveringen til Italia falt i mars. Først fredag skal norske myndigheter ha fått beskjed om at kravet om utlevering trekkes.

Blant annet gjennom forhandlinger med representanter for selvstyreregjeringen har han sett seg selv i en rolle som leder av en bevegelse som deltar i fredelig politisk virksomhet i Kurdistan.

Denne endringen ses også ved å sammenligne den islamistiske posisjonen som presenteres i mulla Krekars selvbiografi fra 2004 og programmet for Rawt fra 2015.

Fra en klassisk totalitær islamistisk posisjon, hvor det handler om å implementere sharia i hele samfunnet, har han beveget seg til politisk program for en fredelig bevegelse hvor det er rom for folkeavstemning om konstitusjonen, diskusjon om et føderalt Irak, programposter for utdanning, kultur, transport og miljø.

Stadig er beskrivelsen av bevegelsen eller organisasjonen flertydig. Det er mye som peker i retning av et indre organisasjonsdemokrati, men også en rekke momenter som peker i retning av en autoritær organisasjonsstruktur – for en organisasjon som også kan omgjøres til en militsgruppe ved behov.

Men dette programmet kan suppleres med andre uttalelser mulla Krekar kom med i 2015. Han uttrykker blant annet sympati med Rachid Ghannouchi, lederen av al-Nahada-partiet i Tunisia – et islamistisk parti som har forflyttet seg i stadig mer demokratisk-liberal retning.

I sum er det snakk om en tydelig utvikling hos mulla Krekar i en mer «moderne» islamistisk retning.

Mangel på konsistens

Imidlertid har det også kommet motstridende signaler og uttalelser fra ham, til og med inkonsistente signaler.

For eksempel har han ved flere møter i retten brukt håndsymbolene til Det muslimske brorskapet i Egypt – fire fingere i været med tommelen inn mot håndflaten – og salafist-symbolet som særlig IS forsøker å gjøre til sitt symbol – pekefingeren i pekende oppover. Videre har mulla Krekar uttalt seg tvetydig om IS. Han har presentert klar kritikk, men også oppfordringer om å støtte dem.

Denne mangelen på konsistens sier trolig en hel del om mulla Krekars forsøk på å skaffe seg innflytelse gjennom oppmerksomhet.

Slik sett viser både hans utvikling over tid og sprikende uttalelser i dag at han i stor grad mangler den innflytelsen – og dermed «makten» – han gjerne vil ha.

Han har offentlig truet kurdere i Norge for det han mener er «krenkelser» av islam og Koranen. Dette reflekterer hans salafistiske posisjon. Truslene er straffbare, men neppe en trussel mot rikets sikkerhet. Og nei, han har ikke terrortruet Erna Solberg, men er dømt under dissens i lagmannsretten for trusler mot henne. Han har sonet ferdig straffen for truslene.

Svake bevis

Den italienske terrorsaken er ikke knyttet til gjennomførte terrorhandlinger, men påstander om å ha bidratt til å sende personer til IS i Syria og til angivelig terrorplanlegging.

Bevisene er så svake at PST ikke har siktet mulla Krekars påståtte og etter italienernes mening sterkt involverte nestkommanderende, en norsk borger som ikke kan utleveres.

Når utleveringsbegjæringen nå blir trukket tilbake, tyder det på at svakheten i bevissituasjonen erkjennes av italienske myndigheter.

Vanskelig å se ham som en reell trussel

Det er ellers opplagt at en trussel mot rikets sikkerhet er tids- og kontekstavhengig.

Det er 15 år siden utvisningsvedtaket ble gjort med bakgrunn i hemmelige beviser, og nær ti år siden Høyesterett gjorde sin trusselvurdering.

Det er relativt elementært at grunnlaget for disse vurderingene har gått ut på dato.

Ser vi i tillegg på den faktiske historien, nemlig mangelen på volds- eller terrorhendelser knyttet til mulla Krekar siden 2003, i Kurdistan, i Norge og ellers i Europa, og nå også med kollapsen i den italienske terrorplanleggingssaken, er det vanskelig å se ham som en reell trussel mot rikets sikkerhet.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Lese mer om mulla Krekar? Her er noen forslag:

Hadia Tajik mener justisministeren må svare for seg etter at Italia har varslet at de ikke vil ha mulla Krekar utlevert likevel.

Slik endte Italia opp med å ønske mulla Krekar utlevert som påstått leder av et terrornettverk