Debatt

Kort sagt lørdag 18. februar

  • Redaksjonen

Pressens ansvar og fagbrev. Dette er dagens kortinnlegg:

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Pressens særlige ansvar

Norsk presse blir i økende grad kritisert for å være samstemte i det de skriver om viktige saker og hendelser i samfunn, verdispørsmål og politikk. Da kalles pressen for Politisk Korrekt (PK) eller Mainstream Media (MSM). Derfor er det grunn til å spørre om det finnes skrevne regler i pressen selv som sier noe om dette problemet.

I VærVarsom-Plakaten (VVP), pressens etiske regelverk, står det i §1.2 om pressens samfunnsrolle: «Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk». Dette er en upresis formulering. Den sier ikke noe om dette gjelder pressen som helhet eller hvert enkelt presseorgan, og den definerer ikke hva «komme til uttrykk» betyr. Er det det redaksjonelle innholdet, eller det som samlet presenteres av organet, inkl. leserinnlegg og eksterne skribenter? Ved henvendelse til både Pressens Faglige Utvalg (PFU) – vokteren av VVP – og til Norsk Redaktørforening, får jeg til svar at bestemmelsen gjelder norsk presse samlet sett, og ikke hvert enkelt organ. På det andre spørsmålet fikk jeg ikke noe svar. Det er avslørende, i en tid der avisene lukker sine kommentarfelt i nettutgaven. Hvor blir det da av de «ulike syn»?

Jeg spurte også om det var mulig å klage norsk presse inn for PFU for brudd på §1.2, og fikk til svar at det ikke er mulig. Enhver sak som behandles i PFU må ha bakgrunn i en konkret publisering i det enkelte organ. Vi står da igjen med en bestemmelse som er illusorisk, da den ikke kan prøves, og det ikke finnes sanksjonsmuligheter. Hva er da hensikten med denne paragrafen? Det som står i §1.2 er en forpliktelse som ingen kan eller skal kontrollere oppfyllelsen av, iflg. Redaktørforeningen. Da angriper man det aller helligste: pressens frie rolle. Pressen samlet sett har altså selvjustis på det området; en selvjustis som ikke fungerer. Hvordan hvert enkelt organ håndterer dette, vet vi ikke noe om. Ingen vil passe på, alt flyter. Om Redaktørforeningen eller PFU noensinne diskuterer denne forpliktende paragrafen, vet vi heller ikke.

Det virker som om den siterte setningen i VVP bare er en pynteparagraf. Den er uansett uten konkret innhold, og som sådan pinlig for pressen. Et ansvar som ikke kan etterprøves er illusorisk. Men pressen kan jo unnskylde seg med at det ansvaret er selvpålagt, og da er det vel ikke så nøye.

Leif Osvold, Oslo

Behold fagbrevets anseelse

Aftenpostens kommentator Helene Skjeggestad tar opp temaet voksne og fagbrev i mandagens avis. Ordningen innebærer at man kan gå opp til fagprøve dersom man avlegger en eksamen og dokumenterer fem år relevant praksis. I dag jobber mange aktører hardt for å løfte yrkesfagenes anseelse, og vi må være forsiktige med å ødelegge den posisjonen som fagutdannelse har.

Fagbrev skiller seg fra andre sertifikater når det gjelder kravet til praksis. Mange mener de er kapable til å ta et fagbrev og lurer på om det er mulig å forsøke seg. Sammenlignet med en førerprøve så er det lett å tenke slik. Har du gjennomgått den obligatoriske opplæringen, så er det klart for å prøve seg på oppkjøring.

Ved en fagprøve derimot, må du ha gjennomført den lovpålagte praksistiden, enten i bedrift eller skole. Dette er en ordning som jeg ofte må både forsvare og forklare. Har du fagbrev, så har du også dokumentert praksis over tid i faget, og det er kvalitet vi skal ta vare på. Jeg oppfatter Skjeggestads kommentar som om det er på tide å vurdere kravet til praksis før fagprøve. Det er uheldig og vil utvanne fagbrevet på en måte som ingen er tjent med.

Dagens ordning med å kunne ta fagbrev etter fem års relevant praksis funger bra. En fagprøve varer i tre dager. Det kan høres lenge ut, men det gir kun anledning til å teste kandidaten i en liten del av læreplanen. Det kandidaten presterer på fagprøven i kombinasjon med at vedkommende har jobbet med faget i fire, fem år, gir et godt grunnlag til å gjøre en bedømming. Norge står overfor utfordringer i årene som kommer, og behovet for fagarbeidere i fremtiden er stort. Det siste vi bør gjøre er å innføre ordninger som senker anseelsen til fagutdanning.

Caspar Hille, leder, Møller Bil Skolen

Les mer om

  1. Pressens Faglige Utvalg
  2. Debatt
  3. Leserinnlegg

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Den nye medieansvarsloven gjør ting enklere for mediene, myndighetene og menigmann

  2. DEBATT

    Kirkelov og kirkeordning | Andreas Aarflot

  3. KRONIKK

    Fastlegeordningen er et ideologisk havari

  4. KRONIKK

    Hvem styrer Stortinget?

  5. KRONIKK

    Dere som har kritisert FNs migrasjonspakt: Dere har ingen grunn til å klage nå.

  6. KULTUR

    Omstridt Resett-redaktør nektet medlemskap i Redaktørforeningen