Debatt

Akkurat nå, i Hellas og Italia, finnes 10.000 grunner til at Norge bør ta større ansvar for flyktninger | John Peder Egenæs

  • John Peder Egenæs, generalsekretær Amnesty International Norge

Tusenvis av flyktninger er strandet i Hellas. De bor i falleferdige telt, uten varme og varmt vann. Dette bildet er tatt på Lesbos under en reportasjetur i november 2015. Foto: Stein Bjørge

Avtalen mellom EU og Tyrkia har vært katastrofal for mennesker på flukt. Kan Norge bidra til å bøte på skadene?

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det er langt fra de fine kontorene til topp-politikerne i Brussel og til det tynne teltet som møtte irakiske Hussein (8) da han kom til den greske øya Chios sammen med moren, faren og tre søsken i september 2016.

Der er tusenvis strandet. De bor i falleferdige telt, uten varme og varmt vann. Slåsskamper eller hatangrep er ikke uvanlig. De lever med konstant frykt for hva fremtiden vil bringe.

De kom seg til Hellas. Så ble det stopp

Det er langt fra konferansesalene hvor norske partier avholder sine landsmøter til den slitte flyktningleiren på Lesvos, hvor den afghanske journalisten Shirin befinner seg. Hun flyktet etter at Taliban skjøt mot bilen hun satt i. Til Amnesty har hun fortalt at de blir behandlet som dyr i flyktningleirene.

Det Hussein og Shirin har til felles, er at de har flyktet fra hjemlandet sitt. De kom seg til Tyrkia. De kom seg til Hellas. Så ble det stopp.

De har også til felles at deres videre skjebne blir bestemt av europeiske ledere, og om land som Norge velger å ta ansvar i møte med folk på flukt.

Ett-årsdag for avtalen EU-Tyrkia

20. mars 2016 var en mørk dag for flyktninger som Hussein og Shirin. Da inngikk EU en avtale med Tyrkia som går ut på at Tyrkia skal hindre mennesker i å reise videre fra Tyrkia til Europa. De som klarer å komme til Hellas risikerer å bli sendt til Tyrkia.

Avtalen blir omtalt som en suksess fordi asylankomstene til Europa har gått kraftig ned. Men de menneskelige konsekvensene er enorme.

  • EUs relokaliseringsprogram: Norge har hentet flere hundre asylsøkere fra Hellas og Italia

For selv om vi ikke lenger ser mange bilder av mennesker på flukt gående gjennom Europa, betyr det ikke at det er færre folk som trenger beskyttelse. Tvert imot. Mens EU kjøper seg ut av sine internasjonale forpliktelser, bærer Hellas og Italia et enormt ansvar for de mange menneskene på flukt som har kommet sjøveien.

Mottak og leire i elendig stand

De blir møtt av mottak og leire i elendig stand, og mange må sove på gaten. Asylsystemene fungerer ikke. Allerede traumatiserte mennesker blir stående fast i nok et mareritt.

EU anser avtalen med Tyrkia for å være en suksess og forhandler nå med Libya, Sudan og Eritrea om å få til en lignende flyktningavtale. Det overordnede målet er å hindre at mennesker på flukt kommer til Europa.

Det er ikke nå vi skal sammenligne oss med landene som bidrar mindre enn oss selv, som unnskyldning for ikke å gjøre mer.

Slik kan vi ikke ha det. Amnesty krever derfor at europeiske myndigheter blir med på en ansvarsfordeling for å sikre retten til å søke asyl. Det er livsnødvendig at vi avlaster de landene som sitter med et enormt ansvar for et stort antall asylsøkere.

Norge bør ta imot 10.000 flyktninger

Så hva kan Norge gjøre? I løpet av de siste 10 årene har Norge tatt imot rundt 10.000 asylsøkere i året. Dette har steget og sunket noe, avhengig av forskjellige faktorer. I 2016 kom det kun 3460 asylsøkere, og prognosene for 2017 er at det skal komme mellom 3000 og 12.000 mennesker.

Norge skal ha ros for å ha forpliktet seg til å relokalisere 1500 asylsøkere innen utgangen av året, som et bidrag til EUs relokaliseringsprogram.

Men vi kan gjøre mer. Amnesty mener Norge innen utgangen av 2018 bør bidra med å relokalisere 10.000 mennesker på flukt som befinner i Hellas og Italia, og la dem søke asyl her til lands.

Ikke tidspunktet for å stenge asylmottak

For dette er ikke tidspunktet for å stenge asylmottakene rundt om i landet fordi det er så få mennesker på flukt som klarer å passere alle stengslene som er satt opp for å hindre at de kommer hit. Det er ikke nå vi skal sammenligne oss med landene som bidrar mindre enn oss selv, som unnskyldning for ikke å gjøre mer.

Amnesty mener at Norge bør kunne gå foran som et foregangsland og vise solidaritet, både med mennesker på flukt og med land som har tatt imot svært mange flyktninger, inkludert noen av våre europeiske naboer.

Hva slags Norge vi ønsker å være

I september er det stortingsvalg. Nå kan både partier og velgere bestemme hva slags Norge vi ønsker å være.

Vi kan velge å være et land som sier at vi vil gi 10.000 mennesker trygghet og muligheten til å få ivaretatt sine rettigheter, komme i gang med livet igjen og kunne bidra til samfunnet.

Akkurat nå, i Hellas og Italia, finnes 10.000 gode grunner til å ta større ansvar.

Her kan du lese noen flere artikler om asylsituasjonen i Europa og innvandring til Norge:

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. EU
  3. Hellas
  4. Asyl
  5. Amnesty International
  6. Norge
  7. Migrantkrisen i Europa

Relevante artikler

  1. POLITIKK

    Regjeringspartiene er enige om en løsning for å hente ut asylsøkere fra Hellas

  2. NORGE

    Norge har hentet flere hundre asylsøkere fra Hellas og Italia

  3. VERDEN

    I 2015 ble migrantene ønsket velkommen til Europa. Nå vil de møte piggtråd, grensegjerder og interneringsleirer.

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Ja til mer regulert mottak av asylsøkere

  5. KOMMENTAR

    50 til Norge er ikke nok. Det må sendes noen tusen til Afghanistan også.

  6. POLITIKK

    Ap-leder Støre: Kan ikke velge flyktninger fra enkelte leirer