Debatt

Kort sagt, fredag 14. mai

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Aftenpostens politiske redaktør svarer. Sykehusutbygging i Oslo. Aftenposten om Israel. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aftenposten beklager SVs nonchalanse

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski mener Aftenposten bør beklage. Hun viser til en kommentar der jeg omtalte SVs merknader om perspektivmeldingen.

I innstillingen fra Stortingets finanskomité gjør partiet et stort poeng av at hvis avkastningen i Oljefondet blir like høy i årene fremover som den har vært, vil det ikke være noe inndekningsbehov i årene fremover. Tvert imot vil det bli mer penger å bruke på statsbudsjettene.

Kaski viser til at partiet også skriver at avkastningen kan «bli adskillig lavere».

Det stemmer, og det kunne godt vært med i min kommentar.

Men da måtte jeg også tatt med hva SV skriver i neste setning. Der står det at siden avkastningen kan bli både høyere og lavere enn det regjeringen anslår, er det «fåfengt og villedende å snakke om behov for innstramminger i offentlige utgifter nå med henvisning til statsfinansene i år 2060, når fremskrivningene for disse er basert på så usikre antagelser som dette».

Det at avkastningen kan bli adskillig lavere, skaper altså ingen bekymring i SV. I stedet blir det brukt som et argument for at når ingen vet hvordan det går, er det ingen vits i å snakke om behov for innstramming i tiårene fremover. Det kan jo gå bra.

Det er hva jeg i kommentaren beskrev som en nonchalant holdning til fellesskapets midler og fremtidige generasjoners muligheter. Jeg beklager gjerne at SV har en slik holdning.

Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør, Aftenposten


Ullevål/Aker sammenlignet med Gaustad/Aker

Direktørene Bjørnbeth (Oslo universitetssykehus) og Frich (Helse sør-øst) hevder i Aftenposten 7. mai at Kommunekonsult og undertegnede gir misvisende opplysninger om de planlagte nye sykehusene i Oslo. Det er feil.

Vi har påpekt at byen vil mangle flere hundre sykehussenger etter 2030 hvis dagens planer om utbygging på Gaustad og Aker ikke endres. Bjørnbeth og Frich hevder at vi baserer oss på utdaterte tall. Men det er nettopp de oppdaterte tallene fra 2018 vi har brukt.

Ved sammenligninger er det avgjørende å ta utgangspunkt i like størrelser. Vi har påpekt at behovet for fysiske senger på nye Aker og Rikshospitalet vil være minst 1900.

Direktørene peker på at de planlegger med nettopp dette tallet. Men i deres tall inngår også det nye Radiumhospitalet.

Hvis ikke planene endres, vil vi nok en gang kunne havne i en situasjon med nye sykehusbygg som er for små allerede ved åpning. Planene til OUS vil kreve 20 milliarder kroner mer i investeringer enn ved å bygge ut på Ullevål og Aker.

Det er usikkerhet i slike økonomiske beregninger. Men de er basert på prisgrunnlag som OUS opererer med.

Årsaken til at Ullevål/Aker er billigere er at en da ikke må gjenanskaffe over 110.000 kvadratmeter gode sykehusarealer på Ullevål, en slipper å kjøpe tilleggstomter på Aker og en unngår kostnader ved riving og gjenoppbygging på deler av Rikshospitalet.

Utbygging av Ullevål og Aker vil gi bedre sykehuskapasitet for Oslos innbyggere, bydelene Grorud, Stovner, Alna og Bjerke får sitt lokalsykehus på Aker langt tidligere, og det blir bedre kapasitet for de regionale og landsdekkende funksjoner OUS har.

Gunnar Gussgaard, administrerende direktør Kommunekonsult AS og Bjarne Jensen, professor emeritus, offentlig økonomi


Aftenposten om Israel

A-magasinet forrige uke hadde en faktaboks i forbindelse med en artikkel om palestinsk smugling av sæd. Denne inneholdt feil som bør rettes opp. Her er noen faktiske fakta:

• Opprettelsen av en jødisk stat var ikke en reaksjon på antisemittismen og jødeutryddelsen under 2. verdenskrig. Grunnlaget for gjenopprettelsen av Israel ble lagt ved folkerettslig vedtak i San Remo i 1920, ved britisk mandat om å etablere et hjem for jødene. Dette ble stadfestet av Folkeforbundet i 1922, overtatt av FN i 1947, men ble ikke realisert før i 1948.

• Tross holocaust hadde staten en trang fødsel. Det var europeisk motstand mot at jødiske flyktninger fikk gå i land i Israel både under og etter krigen. Selv etter at FN, i strid med folkeretten, foreslo at bare en brøkdel av mandatområdet skulle tilfalle jødene, var visst det også for mye. Slik er det også i dag. Hele 77 prosent av området var urettmessig gitt til palestinaaraberne ved opprettelsen av staten Jordan. Likevel ble Israel angrepet av araberne fra alle kanter i mai 1948 da staten ble gjenopprettet. De ble slått tilbake av israelerne, bortsett fra på Vestbredden og i Gaza, som ulovlig ble okkupert av henholdsvis Jordan og Egypt frem til 1967.

• Faktaboksen sier at «Israel tok kontroll over Gazastripen og Vestbredden etter seksdagerskrigen i 1967». Det er ikke feil, men misvisende. Folkerettslig tilhørte jo disse områdene Israel. Krigen i 1967 rettet opp den gamle uretten.
Kort om fakta!

Reidar Holtet, Drammen

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Koronaviruset
  3. Genetikk
  4. Israel
  5. Aftenposten