Debatt

Finans kan bli viktig vekstnæring i Norge

  • Kjerstin Braathen
    Kjerstin Braathen
    Konsernsjef, DNB
Med et styrket forvaltningsmiljø i Oslo vil internasjonale forvaltere og selskaper vi alle eier en bit av, sannsynligvis flytte mer av fokuset sitt hit, skriver innleggsforfatteren.

Oslo bør kunne konkurrere med Stockholm og København.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Finansindustrien bør bli en viktig vekstnæring for Norge etter covid-19. At Oljefondet (NBIM) øker forvaltningskapasiteten i Norge, er et viktig vekstsignal som vil gi positive ringvirkninger for hele den norske finansindustrien.

Finansnæringen i Norge er liten i forhold til de fleste andre land. Dette til tross for at mye ligger til rette for at finans kan være en av Norges viktigste og mest lønnsomme vekstnæringer. Vi har sterk produktivitet, er en viktig kompetanseklynge og er en av næringene som økonomisk bidrar mest til samfunnet.

I dag har Stockholm en finansnæring som er flere ganger større enn det vår egen hovedstad har. Oslo bør om noen år kunne konkurrere med Stockholm og København om å ha det mest verdiskapende og attraktive finansmiljøet i Norden.

Vi mener det er tre grunner til at den norske finansnæringen vil vokse og tiltrekke seg flere talenter etter covid-19.

1. NBIM setter Oslo sterkere på kartet

Jeg hadde gleden av å ha oljefondssjef Nicolai Tangen som gjest hos DNB Invest nylig. Norges Bank Investment Management (NBIM) sier de skal tredoble antall porteføljeforvaltere i Oslo. Det er svært positivt og gir ringvirkninger langt utover fondet.

Historisk sett har mange av de mest spennende forvalterjobbene vært i utlandet, og mange av de beste norske hodene har også valgt karriere utenfor Norge. Å få flere av dem til Oslo vil i seg selv styrke kompetansen i det norske fagmiljøet og gi bedre faglig utvikling. De beste hodene tiltrekker seg flere andre gode hoder.

NBIMs oppbygging i Norge vil også forsterke det internasjonale fotavtrykket vårt. I dag blir fondet først og fremst sett på som en global aktør med hovedtyngden av forvaltningen i London, New York og Singapore. Dermed har selskapene NBIM har eierandeler i, og forvalterne som konkurrerer om oppdrag, sine øyne rettet mot disse byene.

Med et styrket forvaltningsmiljø i Oslo vil internasjonale forvaltere og selskaper vi alle eier en bit av, sannsynligvis flytte mer av fokuset sitt hit. Det vil gi ringvirkninger til hele finansmiljøet, samt muligheter for økt aktivitet og etterspørsel til eksempelvis advokatnæringen og rådgivingsmiljøer.

2. Norge har noe unikt å tilby

Mange norske og internasjonale talenter har det siste året jobbet i metropoler som har vært helt nedstengt. New York og London har også vært preget av politisk splittelse og uro, som Brexit og Trump-æraen.

Oslo har unike fordeler som London, New York og Hongkong ikke nødvendigvis har. Post covid-19 kan norske fordeler som mye plass, fantastisk natur, et stabilt samfunn, god velferd, stødige politiske institusjoner og mer fokus på work-life-balance fremstå som enda mer attraktivt enn tidligere.

Den norske finansindustrien har en sterk produktivitet, samtidig som vi er opptatt av å fylle livet med mer enn jobb. Vi tror dette kan tiltrekke seg internasjonale talenter som vil bidra til å utvikle mangfoldet i det norske næringslivet.

3. Stor økning i fondsvolumer

En av de viktigste årsakene til at Stockholm har langt større finansnæring enn Oslo, er at de forvalter veldig mye mer penger. Det er to viktige grunner til det: Svenskene sparer mer langsiktig i finansmarkedene, mens nordmenn tradisjonelt har spart i egen eiendom. Og Norges desidert største fond er til nå i stor grad forvaltet fra utlandet.

Nå har alle fått egen pensjonskonto (EPK). For første gang får vi enkelt se hvor mye vi har i pensjonssparing, og dette vil over tid gi «svenske tilstander» når det kommer til interesse for langsiktig sparing. Det er enorme forvaltningsvolumer som nå kommer til syne.

Les også

Folk flest tar innpå, men henger fortsatt etter proffene i fondssparing

Store midler i pensjonskontoer

Norges første fond ble etablert i 1967. Siden den gang har det norske privatmarkedet investert 240 milliarder kroner. Med EPK blir innskuddspensjon for 340 milliarder kroner konvertert til egen pensjonskonto. Når norske forbrukere kan ta egne valg rundt forvaltningen av disse enorme midlene, vil også konkurransen, kompetansen og industrien skjerpes.

Marius Nordkvelde, Robert Alexandru og Torger Reve (forskningsrapport 2/2015, BI) har tidligere pekt på at kapitalforvaltning er et område av den norske finansnæringen hvor Oslo virkelig kan hevde seg internasjonalt. Slik DNB og resten av finansnæringen har gjort det innen energi, shipping og sjømat.

Med NBIMs økte fokus på Oslo, den enorme økningen i nordmenns fondssparing og en finansnæring som fortsetter å lede an innenfor digitalisering, ligger forholdene godt til rette for at finansnæringen kan bli en viktig vekstnæring for Norge.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Bank og finans
  2. Kjerstin Braathen
  3. Oljefondet
  4. Fondssparing