Debatt

Kort sagt, tirsdag 29. september

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Symptomfri infeksjon. Smittestopp og personvern. Oslobudsjettet. Tilskudd til frivilligheten. Boligskatt. E18. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Symptomfri infeksjon er vanlig og viktig

I Aftenposten 25. september fastholder barnelege Dag Bratlid sin selsomme påstand om at en person som er smittet med en mikrobe, nødvendigvis er syk. I infeksjonsmedisinen har vi tallrike eksempler på at en infeksjon kan være helt symptomfri. Det gjelder selvsagt ikke bare hiv-infeksjon som jeg nevnte i mitt innlegg, men mange andre virus og bakterier.

Som leder av Rikshospitalets infeksjonsavdeling gjennom nesten 30 år, har jeg måttet forholde meg til et bredt spektrum av infeksjonssykdommer, også de mange symptomfrie tilfellene. Kolonisering med en mikrobe, det vil si nærvær over tid av en «fremmed» mikrobe på kroppens slimhinner, kan i praksis være vanskelig å skille fra infeksjon, og vil ofte være første stadium av mikrobens invasjon i kroppen.

Symptomfrie tilfeller av infeksjon med koronavirus er svært vanlige, og kan spille en vesentlig rolle for spredningen av viruset. I en del tilfeller utvikler pasienten etter et par dager sykdomstegn. Uansett er symptomfrie infeksjoner en viktig del av pandemien.

Stig S. Frøland, professor i medisin, spesialist i infeksjonssykdommer


Benektelse fra Smittestopp-utvikler

Istedenfor å ta selvkritikk for grove personvernbrudd, prøver Simula-direktøren å benekte hva han visste om Amnestys kritikk.

I kronikken «Vi mener at nordmenn er svært bevisste på personvern» på Digi.no påstår Simulas Kyrre Lekve at Amnesty ikke kom med kritikk direkte rettet mot Smittestopp-appen da de tok kontakt med norske myndigheter 2. juni i år. Han uttrykker at han ble svært overrasket da den norske appen ble utpekt som menneskerettighetsversting – på lik linje med appene i Bahrain og Kuwait.

I brevet fra Amnesty kan man lese: «We would like to urgently bring to your attention serious concerns we found regarding the Smittestopp app introduced by the Norwegian Institute of Public Health.» De lister opp fire sider ved Smittestopp som er «highly concerning from a privacy perspective and do not comply with several human rights standards».

Amnesty avslutter med å oppfordre norske myndigheter til å trekke appen. Likevel ber Lekve oss om å stole på at staten kan håndtere svært sensitiv informasjon.

Frode Klevstul, kursholder for nettkurset «Trygg på nett»


Svartsinn fra Slettholm

Aftenposten-kommentator Andreas Slettholm har en dyster gjennomgang av Oslobudsjettet: Festen er over, alt gøy er avlyst.

Ja, vi må prioritere for å håndtere koronaen. Men i et budsjett på 80 milliarder kroner satser vi også på flere ansatte i barnehager og lærere i skoler i områder med størst behov. 5,8 milliarder går til idrettsanlegg de neste fire årene. Vi får tidenes lønnsløft for ansatte på sykehjem, storsatsing på ladeinfrastruktur, klimatiltak, bygging av kommunale boliger og sykkelveier.

De siste fem årene har vi drevet byen godt. Gjeld er nedbetalt slik at kommunen har lavere gjeldsgrad enn da vi tok over. Vi har digitalisert. Det er mindre overlapping av oppgaver. Bedre organisering. Mer heltidsarbeid. Penger er satt av til dårligere tider. Dette høster vi nå gevinstene av.

Likevel er budsjettet laget i en tid preget av uro og usikkerhet. Større arbeidsledighet og store deler av næringslivet og kultursektoren opplever inntektsfall. For Oslo kommune har smitteutbruddet ført til økte kostnader og fall i inntekter.

Vi prioriterer hardt og sikrer at Oslo kan komme trygt gjennom pandemien.

Einar Wilhelmsen, finansbyråd (MDG)


Tilskudd til frivilligheten er ikke politisk ukultur

Tilskudd til Født fri er et godt eksempel på en politisk ukultur i Norge, hevder Aftenpostens Andreas Slettholm. Han overser den samfunnsverdien organisasjonene skaper.

Norges 100.000 frivillige organisasjoner er ikke bare politikernes håndverkere, men også premissleverandører. Slik medier har trykkefrihet, selv med statsstøtte, definerer frivillige organisasjoner sine oppdrag. De representerer ulike interesser, møter behov og forteller politikerne hva de trenger. De bygger samfunnet best gjennom frie tilskudd, ikke gjennom stramt definerte prosjektmidler.

Vi vil også ha åpne søknadsrunder og klare kriterier. Men Slettholm dokumenterer ikke påstanden om at feil bruk av midler er «gode eksempler» på politisk ukultur. Frivillig sektor skaper årlig verdier tilsvarende 5 prosent av Norges BNP. De aller fleste offentlige tilskudd fungerer godt, og det jobbes med å forbedre tilskuddsforvaltningen i tråd med blant andre Frivillighet Norges innspill om åpenhet og forenkling.

De frivillige organisasjonene stikker ikke av med folks skattepenger. De får 21 prosent av inntektene sine fra det offentlige, noe som er lavt i europeisk sammenheng. Vi får mye for skattepengene våre, enten vi har korpsspillende barn, medisinske diagnoser eller dårlig retningssans i fjellet.

Uavhengig av enkeltsaker, fortsetter vi å bygge samfunnet, fotball for fotball, vaffel for vaffel, støttetelefon for støttetelefon. Vi er trygge på verdiene vi skaper. Men det hadde jo vært bra om finansieringen vår ikke ble kalt ukultur.

Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær, Frivillighet Norge


Økt boligskatt vil ikke føre til flere boliger

Erlend Eide Bø, forsker i SSB, hevder i et innlegg 25. september at boligskatt er positivt for fordeling, og at en nasjonal boligskatt er fornuftig. Her er vi uenige. En fersk artikkel fra OECD tar for seg bolig og formuesfordeling basert på data om husholdningsformue i OECD-land. I artikkelen kommer det frem at land med høyere eierrate i boligmarkedet har en tendens til å ha lavere formuesulikhet. Dette er nettopp mitt poeng.

Bø mener blant annet at en nasjonal boligskatt vil hindre «overinvestering i bolig på bekostning av mer produktiv bruk av kapital». Men dette er det få boligeiere som vil kjenne seg igjen i. De kjøper et hjem, de investerer ikke i bolig.
I en fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse står det også at: «Når vi ser nærmere på husholdningens motiv for og faktiske investeringer i primærbolig framstår det som tvilsomt om økt skattlegging av primærbolig vil ha en merkbar effekt på egenkapitalmarkedet for mindre vekstselskaper.»

Økt boligskatt vil ikke føre til flere boliger. Det trenger vi i Oslo. Her er økt bygging svaret.

Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne


Splitt og hersk-strategi om E18

Tydelighet har sin pris, mener varaordfører i Lørenskog, Ernst-Modest Herdiekerhoff (MDG). Men det har også utydelighet og svakhet.

Det var helt riktig av MDG og SV å gå ut av fylkesrådet. Et parti som lar seg overkjøre av maktspill, blir ikke et reelt alternativ for grønne velgere.

MDG må tenke seg nøye om før de inngår en ny samarbeidsavtale med Ap. Blir MDG stort nok, vil Ap og Høyre måtte finne frem til hverandre. Oppslutningen deres vil synke som en sten.

Ved å stille garanti for E18 gjorde Ap og Sp et klart brudd på samarbeidsavtalen. Vet Senterpartiet at de trolig kastet sin kampsak, å oppløse Viken fylkeskommune, på sjøen?

Dermed sitter Ap igjen som vinneren, med posisjoner og fleksibilitet til å finne grått flertall med de blå der det passer dem. Samtidig som de utad kan spille på de røde og blås marginale forskjeller.

Martin Løken, varaordfører i Ås


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Koronaviruset
  3. Smittestopp
  4. Smittevern
  5. Oslopolitikken
  6. Andreas Slettholm
  7. Frivillige

Kort sagt

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 30. oktober

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 29. oktober

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 28. oktober

  4. DEBATT

    Kort sagt, mandag 26. oktober

  5. DEBATT

    Kort sagt, søndag 25. oktober

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 23. oktober