Kort sagt, tirsdag 29. september

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Symptomfri infeksjon. Smittestopp og personvern. Oslobudsjettet. Tilskudd til frivilligheten. Boligskatt. E18. Dette er dagens kortinnlegg!

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten stÄr for skribentens regning. Hvis du Þnsker Ä delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Symptomfri infeksjon er vanlig og viktig

I Aftenposten 25. september fastholder barnelege Dag Bratlid sin selsomme pÄstand om at en person som er smittet med en mikrobe, nÞdvendigvis er syk. I infeksjonsmedisinen har vi tallrike eksempler pÄ at en infeksjon kan vÊre helt symptomfri. Det gjelder selvsagt ikke bare hiv-infeksjon som jeg nevnte i mitt innlegg, men mange andre virus og bakterier.

Som leder av Rikshospitalets infeksjonsavdeling gjennom nesten 30 Är, har jeg mÄttet forholde meg til et bredt spektrum av infeksjonssykdommer, ogsÄ de mange symptomfrie tilfellene. Kolonisering med en mikrobe, det vil si nÊrvÊr over tid av en «fremmed» mikrobe pÄ kroppens slimhinner, kan i praksis vÊre vanskelig Ä skille fra infeksjon, og vil ofte vÊre fÞrste stadium av mikrobens invasjon i kroppen.

Symptomfrie tilfeller av infeksjon med koronavirus er svĂŠrt vanlige, og kan spille en vesentlig rolle for spredningen av viruset. I en del tilfeller utvikler pasienten etter et par dager sykdomstegn. Uansett er symptomfrie infeksjoner en viktig del av pandemien.

Stig S. FrĂžland, professor i medisin, spesialist i infeksjonssykdommer


Benektelse fra Smittestopp-utvikler

Istedenfor Ă„ ta selvkritikk for grove personvernbrudd, prĂžver Simula-direktĂžren Ă„ benekte hva han visste om Amnestys kritikk.

I kronikken «Vi mener at nordmenn er svĂŠrt bevisste pĂ„ personvern» pĂ„ Digi.no pĂ„stĂ„r Simulas Kyrre Lekve at Amnesty ikke kom med kritikk direkte rettet mot Smittestopp-appen da de tok kontakt med norske myndigheter 2. juni i Ă„r. Han uttrykker at han ble svĂŠrt overrasket da den norske appen ble utpekt som menneskerettighetsversting – pĂ„ lik linje med appene i Bahrain og Kuwait.

I brevet fra Amnesty kan man lese: «We would like to urgently bring to your attention serious concerns we found regarding the Smittestopp app introduced by the Norwegian Institute of Public Health.» De lister opp fire sider ved Smittestopp som er «highly concerning from a privacy perspective and do not comply with several human rights standards».

Amnesty avslutter med Ä oppfordre norske myndigheter til Ä trekke appen. Likevel ber Lekve oss om Ä stole pÄ at staten kan hÄndtere svÊrt sensitiv informasjon.

Frode Klevstul, kursholder for nettkurset «Trygg pÄ nett»


Svartsinn fra Slettholm

Aftenposten-kommentator Andreas Slettholm har en dyster gjennomgang av Oslobudsjettet: Festen er over, alt gĂžy er avlyst.

Ja, vi mÄ prioritere for Ä hÄndtere koronaen. Men i et budsjett pÄ 80 milliarder kroner satser vi ogsÄ pÄ flere ansatte i barnehager og lÊrere i skoler i omrÄder med stÞrst behov. 5,8 milliarder gÄr til idrettsanlegg de neste fire Ärene. Vi fÄr tidenes lÞnnslÞft for ansatte pÄ sykehjem, storsatsing pÄ ladeinfrastruktur, klimatiltak, bygging av kommunale boliger og sykkelveier.

De siste fem Ärene har vi drevet byen godt. Gjeld er nedbetalt slik at kommunen har lavere gjeldsgrad enn da vi tok over. Vi har digitalisert. Det er mindre overlapping av oppgaver. Bedre organisering. Mer heltidsarbeid. Penger er satt av til dÄrligere tider. Dette hÞster vi nÄ gevinstene av.

Likevel er budsjettet laget i en tid preget av uro og usikkerhet. StĂžrre arbeidsledighet og store deler av nĂŠringslivet og kultursektoren opplever inntektsfall. For Oslo kommune har smitteutbruddet fĂžrt til Ăžkte kostnader og fall i inntekter.

Vi prioriterer hardt og sikrer at Oslo kan komme trygt gjennom pandemien.

Einar Wilhelmsen, finansbyrÄd (MDG)


Tilskudd til frivilligheten er ikke politisk ukultur

Tilskudd til FÞdt fri er et godt eksempel pÄ en politisk ukultur i Norge, hevder Aftenpostens Andreas Slettholm. Han overser den samfunnsverdien organisasjonene skaper.

Norges 100.000 frivillige organisasjoner er ikke bare politikernes hÄndverkere, men ogsÄ premissleverandÞrer. Slik medier har trykkefrihet, selv med statsstÞtte, definerer frivillige organisasjoner sine oppdrag. De representerer ulike interesser, mÞter behov og forteller politikerne hva de trenger. De bygger samfunnet best gjennom frie tilskudd, ikke gjennom stramt definerte prosjektmidler.

Vi vil ogsÄ ha Äpne sÞknadsrunder og klare kriterier. Men Slettholm dokumenterer ikke pÄstanden om at feil bruk av midler er «gode eksempler» pÄ politisk ukultur. Frivillig sektor skaper Ärlig verdier tilsvarende 5 prosent av Norges BNP. De aller fleste offentlige tilskudd fungerer godt, og det jobbes med Ä forbedre tilskuddsforvaltningen i trÄd med blant andre Frivillighet Norges innspill om Äpenhet og forenkling.

De frivillige organisasjonene stikker ikke av med folks skattepenger. De fÄr 21 prosent av inntektene sine fra det offentlige, noe som er lavt i europeisk sammenheng. Vi fÄr mye for skattepengene vÄre, enten vi har korpsspillende barn, medisinske diagnoser eller dÄrlig retningssans i fjellet.

Uavhengig av enkeltsaker, fortsetter vi Ä bygge samfunnet, fotball for fotball, vaffel for vaffel, stÞttetelefon for stÞttetelefon. Vi er trygge pÄ verdiene vi skaper. Men det hadde jo vÊrt bra om finansieringen vÄr ikke ble kalt ukultur.

Stian SlotterĂžy Johnsen, generalsekretĂŠr, Frivillighet Norge


Økt boligskatt vil ikke fÞre til flere boliger

Erlend Eide BÞ, forsker i SSB, hevder i et innlegg 25. september at boligskatt er positivt for fordeling, og at en nasjonal boligskatt er fornuftig. Her er vi uenige. En fersk artikkel fra OECD tar for seg bolig og formuesfordeling basert pÄ data om husholdningsformue i OECD-land. I artikkelen kommer det frem at land med hÞyere eierrate i boligmarkedet har en tendens til Ä ha lavere formuesulikhet. Dette er nettopp mitt poeng.

BÞ mener blant annet at en nasjonal boligskatt vil hindre «overinvestering i bolig pÄ bekostning av mer produktiv bruk av kapital». Men dette er det fÄ boligeiere som vil kjenne seg igjen i. De kjÞper et hjem, de investerer ikke i bolig.
I en fersk rapport fra SamfunnsÞkonomisk Analyse stÄr det ogsÄ at: «NÄr vi ser nÊrmere pÄ husholdningens motiv for og faktiske investeringer i primÊrbolig framstÄr det som tvilsomt om Þkt skattlegging av primÊrbolig vil ha en merkbar effekt pÄ egenkapitalmarkedet for mindre vekstselskaper.»

Økt boligskatt vil ikke fÞre til flere boliger. Det trenger vi i Oslo. Her er Þkt bygging svaret.

Morten Andreas Meyer, generalsekretĂŠr i Huseierne


Splitt og hersk-strategi om E18

Tydelighet har sin pris, mener varaordfÞrer i LÞrenskog, Ernst-Modest Herdiekerhoff (MDG). Men det har ogsÄ utydelighet og svakhet.

Det var helt riktig av MDG og SV Ä gÄ ut av fylkesrÄdet. Et parti som lar seg overkjÞre av maktspill, blir ikke et reelt alternativ for grÞnne velgere.

MDG mÄ tenke seg nÞye om fÞr de inngÄr en ny samarbeidsavtale med Ap. Blir MDG stort nok, vil Ap og HÞyre mÄtte finne frem til hverandre. Oppslutningen deres vil synke som en sten.

Ved Ä stille garanti for E18 gjorde Ap og Sp et klart brudd pÄ samarbeidsavtalen. Vet Senterpartiet at de trolig kastet sin kampsak, Ä opplÞse Viken fylkeskommune, pÄ sjÞen?

Dermed sitter Ap igjen som vinneren, med posisjoner og fleksibilitet til Ä finne grÄtt flertall med de blÄ der det passer dem. Samtidig som de utad kan spille pÄ de rÞde og blÄs marginale forskjeller.

Martin Lþken, varaordfþrer i Ås


FÞlg og delta i debattene hos Aftenposten meninger pÄ Facebook og Twitter