Debatt

Pensjon: Det virkelige reguleringsproblemet | Jan Otto Risebrobakken

  • Jan Otto Risebrobakken,direktør for næringspolitikk, Storebrand
Hvis dagens pensjonister skal få mer, blir det mindre til dem som skal få pensjon i fremtiden, påpeker Jan Otto Risebrobakken.

Det virkelige reguleringsproblemet gjelder ikke folketrygden, men privat tjenestepensjon.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Pensjonistforbundet protesterer på reglene for regulering av pensjoner under utbetaling fra folketrygden.

Dette får pensjonistene i årets oppgjør: Pensjonistene taper penger - nekter å skrive under på trygdeoppgjøret

Men hvis dagens pensjonister skal få mer, blir det mindre på dem som skal få pensjon om 10, 20 og 30 år. Yngre arbeidstagere har allerede tatt de største kuttene i pensjonsreformen for å få et mer bærekraftig pensjonssystem.

Det er ikke rimelig å svekke bærekraften i systemet for å gi mer til dagens pensjonister, som i stor grad er skjermet fra innstrammingene og får svært gode pensjoner sammenlignet med det yngre arbeidstagere kan se frem til.

Pensjonistenes kjøpekraft har mistet fart siden 2011

Det virkelige reguleringsproblemet i pensjonssystemet gjelder ikke folketrygden, men privat tjenestepensjon. Ca. én million kunder har tilsammen fripoliser fra ytelsesbaserte ordninger verdt nesten 250 milliarder kroner. Antallet fripoliser vokser raskt, som følge av massiv overgang fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.

Mister kjøpekraft: Misfornøyde pensjonister: taper 47 kroner pr. måned

Garantert lav pensjon

Fripolisene gir kundene rett på en årlig, nominell livsvarig pensjonsytelse. Regulering av ytelsene avhenger av avkastningen på midlene. Problemet er at mye av avkastningen, i snitt litt over 3 prosent, allerede er forskuttert som en rabatt til arbeidsgiveren som i sin tid betalte for pensjonsrettighetene.

Mulighetene for avkastning ut over dette er ytterst begrenset som følge av lavt rentenivå, høye kapitalkrav fra EU (Solvens II) og norske regler som gir forsikringsselskapene svært liten fleksibilitet i forvaltningen av disse midlene. Resultatet er at langsiktige pensjonsmidler i dag forvaltes med under 5 prosent aksjer. Kunden får sin garanterte pensjon, men er også garantert lav pensjon.

Prøver å unngå politisk støy: Pensjonistene kan tape igjen. Frp sikret at saken slipper egen stortingsdebatt.

Rotfestet motstand

På tross av gode forslag fra både Finanstilsynet og næringen de siste årene om regelendringer som ville lagt til rette for bedre langsiktige forvaltning av fripolisemidlene, synes motviljen mot å ta fatt i problemet å være rotfestet i Finansdepartementet.

Fripolisenes nominelle ytelser er knapt blitt regulert de siste 10 årene, og har begrenset utsikt til regulering også i årene som kommer. Med en inflasjon på 2,5 prosent, vil ytelsenes reelle verdi halveres på 30 år uten regulering.

Dette er, i dobbelt forstand, det virkelige reguleringsproblemet i det norske pensjonssystemet.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Nyhetsbrev Vil du ha tips om ukens beste debatter?

Les mer om

  1. Pensjon