Debatt

Kort sagt, torsdag 26. november

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Julebonus til Vegvesenets ansatte. Marte Michelets bok om hjemmefronten. Serveringsbransjen. Pandemiregler i skolen. Økte skatter. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det burde vært en julespøk!

Under overskriften «Vegvesenansatte trodde julebonus var en spøk» kunne man lese at Statens vegvesen gir alle ansatte 5000 kroner i julegave (Aftenposten 20. november). Den samlede prislappen er 23 millioner offentlige kroner.

Kjell Solem, pressesjef i Statens vegvesen, begrunner bruken av offentlige penger til disse offentlige ansatte med arbeidspress, omstillinger og at pandemien har krevd mye av de ansatte. Den begrunnelsen kan benyttes på de fleste kommunalt ansatte i Norge.

Kommune-Norge omstiller seg, må levere tjenester mer effektivt og har stått i førstelinjen i pandemien.Vi har levert lovpålagte oppgaver innen helse og skole. Vi har testet for korona, smittesporet og levert undervisning på vekselvis grønt, gult og rødt nivå. Det har krevd stor fleksibilitet og omstillingsevne av alle. Innen helsesektoren har ansatte, som følge av strenge smitteregimer, kompensert for innsatsen frivillige og pårørende utgjør. I tillegg har kolleger vært i karantene. De på jobb har løpt fortere. Ansatte har gjort en ekstraordinær innsats og kommer til å fortsette med det. Som øverste leder har jeg ikke mulighet til å gi julegratiale.

Skulle jeg ha gjort som Statens vegvesen, ville dette kostet 12,5 millioner kroner. Disse pengene finnes ikke i Hamar eller i andre norske kommuner.
Opplever skattebetalere at dette er riktig bruk av skattepenger?

Mange, særlig i privat sektor, har mistet jobben sin og har økonomiske utfordringer.

Det er grunn til å stille spørsmål ved bruken av 23 millioner offentlige kroner til utvalgte offentlig ansatte.

I beste fall er dette umusikalsk. I verste fall undergraver det tilliten vi i offentlig sektor er avhengige av, at vi bruker skattebetalernes penger til alles beste.

Christl Kvam, kommunedirektør, Hamar kommune


Viktigheten av Marte Michelets bøker

Marte Michelet skriver i Hva visste hjemmefronten?: «Våren 1942 sto de norske jødene alene.» Flere har kritisert dette og henvist til de mange ikke-jødiske nordmenn som reddet norske jøders liv. Jeg synes hennes beskrivelse her er svært dekkende.

Jeg er barn av overlevende fra holocaust i Danmark og har bodd i Norge de siste 30 årene. Min mor var bare et barn da hun i 1943 flyktet til Sverige. Min far var ikke like heldig. Han ble deportert til konsentrasjonsleiren Theresienstadt.

Michelets bok fikk meg til å reflektere over mitt eget narrativ. Mor syntes ikke det var galt at fiskeskipperen tok alt de eide i betaling for å redde dem. Dette synes jeg ikke lenger er så enkelt. Er det ikke på sin plass at profittmotivet kommer frem som en del av historien om min mors flukt? Er det ok å plyndre fortvilte medborgere på flukt?

15. april 1945 ankom hvite busser til Theresienstadt. Da bussene med de danske jødene krysset grensen til Danmark, ble de møtt av et folkehav som viftet med danske flagg. Det ble kastet mat inn i bussene. Danskene ønsket sine landsmenn velkommen hjem! Danmark var et samfunn som betraktet jødene som likeverdige landsmenn.

Hvordan kunne katastrofen skje i Norge? Michelets modige bøker gir et innblikk i et samfunn der mange, både personer og institusjoner, dessverre hadde en annen holdning til jødene. Kanskje det er en medvirkende årsak til at folkemordet kunne finne sted her i Norge?

Michael Gritzman, Oslo


Bok for spesielt interesserte?

Gunnar Kagge hevder i sin anmeldelse av boken Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten? at det er en bok for spesielt interesserte. Det er en merkelig påstand. Boken er høyst interessant for alle som ønsker informasjon om norsk okkupasjonshistorie. Den gir samtidig god innsikt i hvordan historikere arbeider.

Marte Michelets bok Hva visste hjemmefronten? fikk rosende omtale da den ble utgitt. Den ble blant annet omtalt som årets viktigste bok. For alle som leste den boken, er ikke Rapport frå ein gjennomgang av Hva visste hjemmefronten? en bok for spesielt interesserte. Den er et helt nødvendig korrektiv.

Når Kagge hevder at historikerne Elise B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen leser Michelets bok som «Fanden leser Bibelen», så er det direkte misvisende. Dette er en bok hvor leseren presenteres for kildene og selv kan vurdere hva som er riktig.

Odd E. Rambøl, siviløkonom og sosiolog


Ta brillene på

Mona Levin påstår i Aftenposten at motboken fra Mats Tangestuen, Bjarte Bruland og Elise B. Berggren til Marte Michelets Hva visste hjemmefronten? ble avfeid i NRKs Fredagspanelet 20. november. Der var jeg en av deltagerne.

Spørsmålet vi fikk, var: Får vi et mer nyansert syn på krigen i Norge etter hvert som årene går? Vårt entydige svar var «ja». Alt annet ville være underlig.

Som jeg sa i radioen: Vi gjør fremdeles nye funn om både romertiden og vikingtiden. Oppdagelsene og forskningen om annen verdenskrig og det norske holocaust har bare så vidt begynt. Ny informasjon og fortolkningsmåter gir ny innsikt og skaper sunn debatt. Derfor bør Mona Levin gjøre som hennes søster sang da jeg var barn: Ta brillene på! Se verden i et videre perspektiv, ikke snevrere, slik hun gjør ved å fremstille meg som en som mener at det ikke fantes gode nordmenn under krigen.

Jeg vet godt at det var mange gode nordmenn. Takket være dem eksisterer jeg! Hadde det derimot vært opp til dårlige nordmenn som kom to timer for sent for å arrestere faren min og de andre barna på det jødiske barnehjemmet, hadde jeg ikke kunnet skrive dette svaret.

Blant de gode fantes også noen som var ikke fullt så gode, og blant de dårlige fantes det noen som slett ikke var så verst. Verden er kompleks. Er jeg virkelig nødt til å minne Levin om dette for å bli anerkjent som meningsberettiget? Må jeg også, for å unnslippe Levins hårreisende anklage om å ha underliggende kommersielle agendaer, minne henne om at farmoren min, Frida, ble gasset i hjel i Ravensbrück konsentrasjonsleir?

Hverken hun, jeg eller historikerne vet alt om hva som rørte seg av motiver og tanker hos alle dem som levde under krigen. Derfor finnes det heller ikke et fasitsvar. Om så komplekse forhold er det kun allsidig forskning og saklig diskusjon som bringer verden fremover.

Nina F. Grünfeld


Michelet feiltolkes om Gjelsvik

Ifølge Bjørn Gjelsvik hevder Marte Michelet at hans farfar, Eystein Gjelsvik, stilte seg bak datidens eugenikk og likte Bondelagets fascinasjon for tysk rasepolitikk. Det er feil: Michelet skriver at «Eystein Gjelsvik etterlot seg ingen skrifter som kan belyse hvordan han selv var preget av disse strømningene» (side 66). Heller ikke sønnen, motstandslederen Tore Gjelsvik, «kastet senere noe lys over hvordan han (selv) forholdt seg til farens politiske miljø (Bondelaget) før okkupasjonen av Norge». Michelet påstår altså ikke at Bondelagets holdninger preget Tore Gjelsviks barndomshjem. Han ble en av lederne i Hjemmefronten da han overtok som generalsekretær i Koordinasjonskomitéen etter Ole Jacob Malm høsten 1942.

I sin bok Hva visste Hjemmefronten? styrte Michelet unna den offisielle okkupasjonshistoriens heroisering av motstandsfolk. Også i den gode saks tjeneste kan aktører ha blandede motiver og søke personlig vinning!
Michelet ble aldri invitert til å forelese på Hjemmefrontmuseet. Man var uvillig til å ta hennes vinkling på alvor. Hun ble beskyldt for «uredelighet».

Historikerne anser seg åpenbart som forvaltere av «definitiv sannhet». Dette begrepet ble diktet opp av den autoritære pave Johannes Paul II som en slags «ufeilbarhet light». En enkel «definitiv sannhet» finnes hverken om historien eller samtiden.

Hans Christofer Børresen, dr.med.


En restauratørs juleønsker

Jeg har to juleønsker:

1. Større forutsigbarhet fra myndighetene.

2. At du benytter deg av Norges fantastiske serveringsbransje til det fulle når pandemien er under kontroll. Benytt oss i sikre former inntil da.

Horgan's er en del av en høyt avgiftsbelagt milliardindustri. Hvor lenge og hvor mye vår bransje skal støttes økonomisk, kan diskuteres til man blir blå.
Regjeringen har virkelig skrudd opp oljebingekranen med den nye økonomiske støttepakken til bedrifter som er hardt rammet. Det varmer et koronanervøst hjerte. Når serveringsbransjen er fullt operativ, vil skatte- og avgiftsmilliardene renne tilbake i bingen. AS Norge skal ikke holde Horgan's kunstig i live, men vi trenger midlertidig hjelp. Så kan vi holde på i 29 år til - tilpasningsdyktige og fremoverlente. Jeg håper flest mulig unngår havari, og grunnene til det er mange. Alle har et forhold til serveringsbransjen. Den sysselsetter titusener. Heldigvis kan ikke mange av rollene i vår bransje automatiseres bort. Bestillingsapper kan erstatte noe personale, men de aller fleste posisjonene krever mennesker.

Levende samfunn trenger gode og varierte serveringstilbud. Støtteordningene har periodevis vært gode, men dessverre kortsiktige og uforutsigbare. Mange er nå nervøse for hva fremtiden vil bringe, noe som dessverre også dreper skaperkraft. Bedriftseiere og våre medarbeidere trenger trygghet for at støtteordningene vil vare til pandemien er under kontroll. Så det, Erna, er bransjens største juleønske.

Thomas Wold, jurist og medeier Horgan's og VU Oslo


Vi vil ikke belaste unge mer enn nødvendig

I et debattinnlegg er Mauseth, Håheim, Karlsen, Larsson og Svanæs kritiske til om det er mulig å ivareta smittevernhensyn på gult nivå og etterlyser 1-meterskrav i skolen (Aftenposten 17. november).

Erfaringene fra i vår med stengte skoler gjør at vi i størst mulig grad ønsker å holde skolene åpne. Stengte skoler fører til lite sosial kontakt, ensomhet og utenforskap. I tillegg kan også hjemmeopplæring være krevende for mange unge.

Vi må balansere behovet for ikke å belaste barn og unge mer enn nødvendig med forsvarlig smittevern for elever og ansatte. Rådene i smittevernveilederne for skolen er laget nettopp for å ivareta denne balansen.

Når det gjelder den praktiske gjennomføringen av smittevernet, vil det være store lokale forskjeller. Noen skoler har stor plass, andre mindre. Noen har et nærmiljø som kan brukes som uteskole, eller har andre lokaler. Her må skoleledere og skoleeiere gjøre lokale vurderinger – gjerne med hjelp fra helsemyndighetene.

Guri Melby, kunnskaps- og integreringsminister (V)


Støre-skatt i en pandemi

Én uke tok det før Arbeiderpartiet avlyste løftet om maks 7 milliarder kroner i økte skatter. Nå river de taket og bekrefter at det ikke finnes grense for hvor mye de vil øke skattene med.

Det er kjent at Ap trenger 26 milliarder kroner for å betale for løfter de har kommet med siden 2017. Derfor var vi mange som stusset da de hevdet de bare ville øke skattene med 7 milliarder kroner. Så kom Ap-leder Jonas Gahr Støres kumpaner i SV, Rødt og MDG på banen. De vil øke skattene med 18, 30 og 32,5 milliarder kroner. Det er mulig det gjorde det lettere for Støres Ap å slippe alle hemninger selv. Da de tirsdag måtte svare en våken journalist i Aftenposten, smalt bomben: «Støre har ikke maksgrense for skattenivået etter 2021.»

Vi står i en pandemi med titusenvis av permitterte. Hver tiende bedrift frykter å gå konkurs. Det burde være selvsagt at det siste norsk arbeidsliv og de som skaper jobbene trenger nå, er et ekstra skattekrav fra Støre.

Mudassar Kapur, leder, Stortingets finanskomité (H)


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt

Kort sagt

  1. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, fredag 15. januar

  2. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, torsdag 14. januar

  3. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, onsdag 13. januar

  4. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, tirsdag 12. januar

  5. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, mandag 11. januar

  6. DEBATT
    Publisert:

    Kort sagt, søndag 10. januar