Debatt

Kort sagt, tirsdag 17. november

  • Debattredaksjonen

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Idrettspolitikk i Oslo. Stråling. Barneidrett i Oslo. Mediekritikk. Nærskole. Rovdyr. Utkant-Norge. Her er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Rettferdig idrettspolitikk

Idrettsbyråd Omar Samy Gamal (SV) er igjen på banen. Han forsvarer politikken som blir ført av nåværende byråd. Ski- og Fotballklubben Lyn har ikke klaget på satsingen på idrettsanlegg i byen vår. Vi er klar over at dere overtok en ekstremt dårlig anleggsdekning i 2015. Det vi ber om, er en rettferdig fordeling av ressursene.

Hvert år foretar Norsk Fotballforbund (NFF) Oslo en grundig analyse av anleggssituasjonen for fotballklubber i Oslo kommune. Den årlige rapporten omfatter samtlige fotballklubber i Oslo. Den er også fordelt på bydeler. Rapporten for årsslutt 2019 viser at Lyn har en underdekning på kapasitet på 4464 timer. Det tilsvarer i overkant av fem kunstgressbaner. Til sammenligning har Vålerenga en overdekning på 395 timer.

De tre bydelene som har dårligst dekning, er Nordre Aker med 9013 timer, Vestre Aker med 6009 timer og Frogner med 3571 timer. Disse tallene er årsaken til at blant andre Lyn ber om en mer rettferdig fordeling av satsingen på idrettsanlegg.

Rapporten fra NFF Oslo viser med all tydelighet hvor stor skjevfordelingen er. Og for ordens skyld: Lyn har hatt den dårligste banedekningen hvert eneste år siden den årlige rapporteringen startet for mer enn 10 år siden.

Sjur Skridshol, daglig leder, Ski- og Fotballklubben Lyn


Byråkrater avfeier mulig helsefare

Direktoratet for Stråling og Atomsikkerhet anklaget i Aftenposten 12. november Folkets Strålevern for å spre konspiratorisk helsefrykt. Vi ber om at ansvarlige politikere og myndigheter gjør en grundig konsekvensutredning ref. Grunnloven paragraf 112.

Direktoratet mangler faglig dokumentasjon. Trygdeskandalen, radarsaken eller det nylig avdekkede problemet med forskningsfusk ved Halden-reaktoren er eksempler på byråkratisk svikt.

Vi viser til omfattende dokumentasjon om mulige helseskader. Dette gjorde også lege Gro H. Brundtland i sin tid oppmerksom på. Det finnes internasjonale rapporter fra leger, fagekspertise og vitenskapsfolk som redegjør for helserisiko. Kildesamlingen er åpent og gratis tilgjengelig på våre nettsider.

Teleindustrien driver frem 5G uten demokratisk styring og kontroll, uten å stå ansvarlig for negative effekter. Det finnes ingen innrapporteringsmulighet, selv om Norge er pilotnasjon på 5G.

Ta føre var-prinsippet i bruk, spesielt med tanke på barn og unge som er spesielt sårbare.

Claudia Wakim, generalsekretær, Folkets Strålevern, og Lars H. Høie, MD, Dr.philos.


La barn drive med idrett

De styrende politiske partier i Oslo ønsker flere barn i aktivitet – dette er en god investering i livsmestring og livskvalitet. Holmenkollen Tennisklubb har i ti år forsøkt å få bygge tennisanlegg på Midtstuen. De fikk medhold i bystyret i 2017. Nå har de fått nei. Dette er å nedprioritere barns behov for et godt aktivitetstilbud.

Tennisanlegget vil være et samlingssted for idrett og sosialisering. Vestre Aker har flest barn i Oslo. Barne- og ungdomsskolene har sprengt elevkapasitet. Lovpålagt kroppsøving i skoletid kan ikke kun utføres i gymsalene. Midtstuen har inngått avtale med Holmenkollen Tennisklubb for undervisning i anlegget. Lik ordning har Slemdal hos Heming IL.

Vestre Aker har underskudd på idrettsanlegg, tennis i særdeleshet. Det er ventelister i alle klubber. Er det greit å si nei til barn som vil drive med idrett? Vil Bystyret bryte sine løfter til barna?

Oslo skal bevare grønne områder. Anlegget bygges på 5 av 19 mål, og opprydding av et ubrukt skogholt vil gjøre det til et anvendelig friluftsområde for nærmere 1000 barn i uken. Det er da det politikerne vil?

Caroline Borch-Nielsen, representant for FAU på Slemdal, Vinderen, Grindbakken, Svendstuen, Holmen, Ris og Midtstuen skoler


Dansk og norsk mediekritikk

Kristin Clemet stiller i sin kommentar om #metoo-bevegelsen i Danmark et interessant spørsmål: Hvorfor er medienes kritikk av hverandre så mye mer åpen og ærlig i Danmark enn i Norge (Aftenposten 10. november)?

Til tross for mange år som dansk journalist i Norge har heller ikke jeg funnet svar på forskjellen. Jeg drister meg til et oppfølgingsspørsmål: Kan det ha noe å gjøre med danskens versus nordmannens natur? Generelt virker nordmenn tilbakeholdne med å havne i åpen debatt. Spesielt når debatten har med ideologi og verdigrunnlag å gjøre. Er det en lignende frykt for å skille seg ut fra flokken som hindrer norske medier i å vurdere hverandre med presseetiske og ideologiske briller?

Clemet påpeker at i Danmark handler #metoo mindre om kjønn og mer om makt enn det gjør i Norge. Jeg våger å påstå at dette henger sammen med at danskene historisk sett har vært opptatt av makt og av å utøve makt. #Metoo-bevegelsen i Danmark avslører misbruk av makt.

Mediene er vår fjerde statsmakt. Til syvende og sist handler også mediekritikk om makt, nemlig makten til å debattere og definere når, hvorfor og hvordan en sak skal eksponeres og av hvem. Derfor trenger vi at mediene seg imellom fører åpen mediekritikk.

Anne Fogt, journalist, tidligere leder for Institutt for journalistikk og mediefag, Oslo Met


Nærskoleprinsippet er bra for hele Viken

Aftenpostens kommentator Therese Sollien tar 10. november opp nærskoleprinsippet for inntaket til videregående skoler i Viken.

Det er bra å sette inntaksordningen på dagsordenen, det angår mange. Men det trengs noen oppklaringer. Det er riktig at nærskoleprinsippet er bra der det er langt mellom skolene. Men det er o

gså et riktig grep for skoler i sentrale strøk. Det er det flere grunner til.
Det nye inntakssystemet sikrer at der det er kort avstand mellom skolene, regnes området som en del av det samme nærskoleområdet. Dette vil gjelde noen skoler sentralt i Bærum, Lillestrøm og Moss. I tillegg vil de tilbudene som bare finnes på få skoler i Viken, regnes som fylkesdekkende tilbud, og alle søkere konkurrerer på lik linje.

Erfaringene fra et karakterbasert inntak i Asker og Bærum viser at elever med marginalt svakere karakterer i større grad ble plassert på skoler de ikke har søkt seg til. Noen elever fikk en tungvint og lang skolevei.

Det er først og fremst på Vg1 studiespesialisering at et inntak basert på nærskoleprinsippet vil bety endringer. Flere utdanningsprogrammer, særlig innen yrkesfag, tilbys kun på én eller svært få skoler. Inntaksmodellen har liten betydning for disse søkerne.

De fleste ungdommer søker seg til nærskolen. I nærskoleprinsippet kan alle søke de skoler de ønsker, men har prioritet til nærskolen. Elever som har spesielle grunner til å gå på en annen skole, kan søke om dette.

Nærskoleprinsippet skal bidra til likeverdige muligheter, sosial utjevning og integrering. Og ungdommene skal slippe lang reisevei. I tillegg blir behovet for skoleskyss mindre.

Vi vet at overgangen fra grunnskolen til videregående skole kan være krevende. Et nærskoleprinsipp gjør samarbeidet mellom grunnskolen og videregående skole enklere.

Det er gjerne de elevene som har dårligst karakterer, og kanskje også dermed redusert motivasjon, som blir tvunget til å pendle ved et karakterbasert inntak. Målet er at flest mulig skal fullføre og bestå. Nærskoleprinsippet er med på å sikre dette.

Siv Henriette Jacobsen, fylkesråd for utdanning og kompetanse (Ap), Viken fylkeskommune


Bedre rovdyrdebatt trenger ikke være vanskelig

Debattleder Hans Bårdsgård bedyrer at Nationen ikke aksepterer faunakriminalitet og viser «respekt» i rovdyrdebatten. For at det skal fremstå som ektefølt, kreves det mer.

Han mener jeg ikke har «dekning for påstand om at vi har ulike standarder for saklighet og respekt i debatten». Men min påstand var at Nationen «bidrar til et debattklima med ulike standarder». Det har jeg full dekning for:

Nationens kommentator Eva Nordlund stempler Noah som «respektløs» og noen som «fyrer opp under forakt» fordi vi anmelder oppfordring til faunakriminalitet. Arbeid for rovdyrene kalles «korstog». Jeg har ikke sett Nationen omtale rovdyrmotstandere på en slik måte, uansett hvor hard retorikken har vært fra den kanten. Men en nøktern påpekning av at oppfordring til faunakriminalitet er ulovlig, fikk begeret til å renne over hos avisen.

Nationen tar ikke inn over seg at de har benyttet stigmatiserende ordbruk. De tar heller ikke inn over seg at «raushet» overfor fremming av faunakriminalitet skaper aksept for dette. Et mediehus med betydelig statlig støtte bør etterstrebe edruelig ordbruk. Det hadde ikke skadet med et objektivt ståsted heller.

Siri Martinsen, leder, Noah - for dyrs rettigheter


Utkant-Norge på opphørssalg?

Aftenpostens politiske redaktør Kjetil Alstadheim kommenterer 7. november: «Kan flere jobber redde utkanten? Det korte svaret er nei.» Det er skadelig å sette slike opphørssalgsstempler på Utkant-Norge. Oslo-pressen har en betydelig avsendermakt overfor sentrale politikere.

Det er et feilgrep om nasjonalstaten resignerer og ikke legger til rette for bærekraftig samfunnsutvikling utenfor de største byene. Det er «i utkanten» naturressurser og industri ligger.

Fornybar energi, mineraler og fisk er ressurser Europa og verden i økende grad etterspør. Norge er derfor tjent med å legge til rette for at landets fremtidige sterkeste vekstregion er Nord-Norge.

Ingen i Europa er bedre rustet til å møte FNs bærekraftsmål enn oss med rik tilgang på grønne ressurser. Overgangen fra det fossile til fornybarsamfunnet vil gjøres vanskeligere om ikke utvikling i nord er et satsingsområde.
Naturressurser og muligheten for arbeid la grunnlaget for en av Norges største industriklynger, Mo Industripark. Nå planlegges investeringer for titalls milliarder i battericellefabrikk, hydrogenproduksjon og CO2-fangst som både skaper jobber og kutter utslipp.

Vår region har et eksportrettet næringsliv i verdensklasse, men forventer at nasjonalstaten skaper rammevilkår som gjør det mulig å konkurrere globalt og bygge lokalsamfunn. Det handler om næringsrettet infrastruktur, bruk av naturressurser, relevante utdanninger og kapital til grønne løft.

Selv om jeg ikke har håp om at Aftenposten serverer en helhetlig utkantdefinisjon, deler jeg noen av Alstadheims betraktninger. Politiske skylapper i Norge gir utslag i manglende evne til å satse målrettet på levedyktige regionsentre og mindre byer.

Det tjener neppe debatten å kokettere med Distrikts-Norge, slik redaktøren (og andre) gjør. Kanskje ikke alle steder i den såkalte utkanten kan eller bør «berges». La stedene som har forutsetninger, kraft og infrastruktur til jobbskaping få en reell mulighet før man avskriver distriktene som steder hvor alt håp er ute.

Arve Ulriksen, administrerende direktør, Mo Industripark as


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Lyn
  3. Norsk fotball
  4. Idrettspolitikk
  5. 5G
  6. Mobilstråling
  7. Mediekritikk

Kort sagt

  1. MENINGER

    Kort sagt, fredag 4. desember

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 2. desember

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 2. desember

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 1. desember

  5. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 28. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november