Debatt

Kontrollen er for dårlig ved åpen publisering | Bjørn Rishovd Rund

  • Bjørn Rishovd Rund
    professor, Universitetet i Oslo

Et anerkjent OA-tidsskrift publiserte 50 prosent av artiklene de fikk inn, mens gode tradisjonelle tidsskrifter aksepterer mellom fem og ti prosent, skriver artikkelforfatteren. Pixel 4 Images / Shutterstock / NTB scanpix

Vi er mange som ikke tør sende artiklene våre til Open Access-tidsskrifter.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter Aftenpostens avsløring av røvertidsskrifter går det nå en debatt i flere medier om Open Access (OA). Statsråd Iselin Nybø (V) og John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet, vil at all offentlig forskning skal publiseres i OA-tidsskrifter fra 2020.

De fleste er positive til OA-modellen. Alle skal ha fri tilgang til forskningsresultater, også forskere i fattige land hvor universitetene ikke har råd til å abonnere på dyre tidsskrifter. Betalingen for publisering lempes i stedet over på forskeren.

Min bekymring er at den faglige vurderingen av artikler svekkes betydelig i OA-tidsskriftene.

Et OA-tidsskrift tjener kun penger når de aksepterer en artikkel. Med de tradisjonelle tidsskriftene er fortjenesten basert på abonnementer og dermed uavhengig av hvor mange artikler som blir akseptert.

Akseptert på én uke

Det ligger store penger i publisering av forskningsartikler, noe vi skjønner av de 12–15 invitasjonene mine kolleger og jeg hver dag mottar, til å publisere i OA-tidsskrifter. Dette er en blanding av rene røvertidsskrifter uten seriøs fagfellevurdering og nystartede tidsskrifter som prøver å etablere seg på markedet.

Et vanlig triks for å få en forsker «på kroken» er smigring ved å referere til din tidligere forskning, som er av fremragende kvalitet. Et annet er å bruke et navn på det nye tidsskriftet som ligger tett opptil ett som allerede er etablert i fagfeltet.

Bjørn Rishovd Rund Privat

Jeg har tre erfaringer med å publisere i OA-tidsskrifter, vel å merke etablerte OA-tidsskrifter og ikke røvertidsskrifter. I alle tre tilfellene var fagfellevurderingen langt dårligere enn den jeg er vant til fra tradisjonelle tidsskrifter. I ett tilfelle sendte vi inn en artikkel som vi etter flere forsøk ikke hadde fått antatt i et tradisjonelt tidsskrift. OA-tidsskriftet aksepterte artikkelen i løpet av vel én uke.

Et paradoks

I de to andre tilfellene var fagfellevurderingen noe grundigere. Men det er verdt å merke seg at for ett av dem, PLOS ONE, som er ett av de mest anerkjente OA-tidsskriftene, står det å lese på tidsskriftets hjemmeside at de vil publisere alle artikler som er vurdert til å holde en rigorøs teknisk standard. Artikkelen behøver ikke være god, men «teknisk» god nok til å kunne publiseres.

PLOS ONE publiserte tidligere 70 prosent av alle innsendte artikler, nå er de nede på 50 prosent. I gode tradisjonelle tidsskrifter ligger akseptasjonsraten på fem til ti prosent.

Hvis vi ønsker å endre finansieringen av vitenskapelige tidsskrifter, må vi få de etablerte tradisjonelle tidsskriftene til å gå over til OA.

Slik det er i dag tør mange av oss ikke sende artikler til OA-tidsskrifter, langt mindre anbefale våre stipendiater å gjøre det, fordi vi vet kvalitetsvurderingen er for dårlig, i verste fall ikke-eksisterende.

Forskere stimuleres til å publisere i de beste tidsskriftene, av Norsk senter for forskningsdata (NSD) definert som nivå 2-tidsskrifter. At det finnes svært få OA-tidsskrifter blant disse, er et paradoks. I mitt eget fagfelt, psykologi og psykiatri, er det kun ett nivå 2-tidsskrift som er OA. Blant de tradisjonelle tidsskriftene er det 84.

Les også

Norsk valg om åpen publisering kan gi jubel i Kina

Direkte skadelig

Inntil vi har et OA-system som fungerer, noe som vil ta tid, kan ikke norske myndigheter pålegge oss å publisere i OA-tidsskrifter. Fagfellevurdering har en lang historie og er vel etablert for vitenskapelige publikasjoner.

Vi bør hegne om et godt, fungerende portvoktersystem. Hvis vi gir slipp på det, risikerer vi i enda større grad enn nå å oversvømmes av feilaktige og falske forskningsresultater – som til og med kan være direkte skadelige. Tiltroen til forskningsresultater er under sterkt press allerede, vi må ikke svekke den ytterligere ved dårlig kvalitetskontroll.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Iselin Nybø

Relevante artikler

  1. NORGE

    Forskere skal over på åpen publisering i 2020. - For dramatisk, for raskt, sier professor Kristian Gundersen

  2. DEBATT

    Røvertidsskrifter og etablerte forskeres veiledningsansvar

  3. DEBATT

    Kort sagt, mandag 27. august

  4. A-MAGASINET

    For 8000 kroner ble ren svada til vitenskap og Aftenpostens journalister til «professorer»

  5. DEBATT

    Røverforskning: Misvisende å gjøre åpen publisering til den store syndebukken

  6. DEBATT

    Overlege: Røvertidsskrifter og røverkonferanser er ektefødte barn av åpen publisering