Debatt

Brev til en sønn | Anonym far

  • Anonym far
Jeg vil gjerne være en god far for deg. Men hele min oppvekst var «homse» et skjellsord, skriver Anonym far.

Jeg vet du er homofil, selv om du ikke vet det selv.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg vet du er homofil, selv om du ikke vet det selv. Jeg ser det på hvem du faller for, hvordan du oppfører deg, hva du liker, hvordan du tenker. Jeg vet du er homofil og at du kommer til å slite enda mer med tenårene enn jeg gjorde.

Jeg vil gjerne støtte deg. Men jeg vet ikke hvordan.

For jeg strever med å sette meg inn i hvordan du tenker.

Din tiltrekning

Du liker kroppskontakt. Du liker å stryke meg over ryggen eller beinflørte (som det heter når det er flørting) under middagsbordet. Du elsker å kjenne på håret mitt når jeg har klippet meg eller på skjegget når det er langt nok.

Du er fremdeles for liten å skjønne dybden, men stor nok til å ane den. Til at det ikke er tilfeldig når det gjøres flere ganger.

Selv har jeg knapt gitt en klem i hele mitt liv. Jeg husker da jeg var på din alder, jeg husker fascinasjonen over de voksnes kropper: Sånn skal jeg også bli, tok jeg meg i å tenke. Så rart.

Men det er som om du er et par hakk mer intens på det området. Som om du ikke bare undrer deg, men tiltrekkes. Og jeg sliter med å sette meg inn i ditt hode.

Les også

For 42 år siden skrev jeg et leserinnlegg om homofili. Slik har kampen vært etterpå.

Dine trekk

Du er en «drama queen». Når noe er feil, er det veldig feil. Når noen skumper borti deg, skriker du opp og gråter og det virker som om verden er i ferd med å gå under.

Er det en homofil greie? Det er den karikerte homofile, den outrerte, den man etteraper når man skal spille homofil, så selv de bakerst i salen skjønner det. Den pyntesyke.

For det er du også. Neglelakk og hårgelé. Klesbevisst. Glad i sko, åh, det er det første du ønsker deg i butikken, nye sko, og du får en dyp glede, virker det som, av å se på sko etter sko, prøve dem, beundre dem og nyte synet av dem. Og stoffet de er laget av.

Jeg er en standardmann. Jeg barberer meg annenhver uke, om jeg gidder, og får fnatt av å måtte vurdere mer enn to par sko mot hverandre.

Frøene til mismot og frustrasjon

Du bretter klærne pent. Jeg kaster dem inn hulter til bulter. Du liker å vaske skoene dine. Jeg venner meg til lukten. Du liker å fargelegge og drive med håndarbeid. Jeg vil heller se inn i veggen en time.

Men alt dette er ikke å være homofil. Verden er ikke så enkel, heldigvis. Det viktigste tegnet, det som utgjør selve -filen i homo- eller heterofili, er hvem man forelsker seg i. Og der ser jeg noe du ikke ser ennå.

Jeg ser hvordan du ser på de tøffe gutta. Jeg ser hvordan du har jentevenner, og hvordan enkelte av dem mer enn liker deg, men at du bryr deg mer om hva enkelte uoppnåelige gutter tenker. Jeg ser hvordan dere er i ferd med å forstå dette med kjærlighet.

Jeg ser frøene til mismot og frustrasjon. De fleste andre vil finne seg en kjæreste av motsatt kjønn etter hvert. Og der vil du stå, ikke som de andre, og du vil ikke forstå helt eller vite hvordan du skal takle det.

Les også

Anonym (16): Vennene mine baksnakker den ene biseksuelle jenta på skolen. Deretter går de i Pride-paraden bare for å poste det i sosiale medier.

Min angst for homofili

Du vil komme deg gjennom det. En dag faller du pladask for en som faller pladask tilbake. Jeg vil gjerne hjelpe deg på den veien. Så du blir lykkelig. Men så mye av den du er allerede, er fremmed for meg. Jeg vil gjerne være en god far for deg, et godt forbilde, en du kan speile deg i. Men hele min oppvekst var «homse» et skjellsord.

Da jeg først fikk meg kjæreste selv, var angsten for homofili, dette ukjente, rare, skremmende, så dyp at jeg i mange år var homofob. I mangel av bedre ord. Jeg var ikke trygg nok på egen seksualitet til å godta andres annerledeshet. Og sånn forskanset jeg meg.

Ikke nå lenger. Din mor gjorde meg trygg. Men det sitter i ryggraden like fullt, og det er like fullt fremmed. I prinsippet vil jeg bare at du skal være lykkelig, med hvem som helst. I praksis er det mange øyeblikk hvor måten du oppfører deg på eller tenker på lugger i meg, det virker feil, det er ikke sånn jeg tenker selv, det skurrer så dypt at det føles som en dyp, nesten uhørlig murring, et sted dypt inni sjelen.

Faren du fortjener

Kjære sønn. Når du en dag kommer ut av skapet til meg, kommer jeg til å si ja, selvfølgelig, hva vil du ha til middag i dag?

Jeg kommer ikke til å si hvor mange tanker jeg har kvernet for å bli trygg nok og voksen nok til å være den faren du fortjener.

Din kamp vil uansett være tyngre enn min. Jeg håper bare jeg ikke svikter deg.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. LHBT
  2. Homofili
  3. Familie