Debatt

Kort sagt, søndag 20. januar

  • Debattredaksjonen

Mistenkeliggjøring av minoriteter, omkamp om vassdrag, Norges deltakelse i krig og barn. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mistenkeliggjøring av minoriteter

Aftenpostens kommentator Ingunn Økland angriper 7. januar tilskuddsordningen til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Det er ikke «dumsnille» politikere som har vedtatt ordningen, men politikere som har forstått sakens menneskerettslige karakter.

Det er ikke vanskelig å argumentere prinsipielt for Øklands konklusjon om at tros- og livssynssamfunnene bør finansieres av medlemmene uten bistand fra det offentlige. Men i dette regnestykket er ikke faktorene og deres orden likegyldig. Hun teller feil og begynner i feil ende. Hun utelater Kirken fra antallet tros- og livssynssamfunn som får statsstøtte. Dette ene trossamfunnet mottok ca. 2,1 milliarder i statsstøtte i 2018.

Jeg utfordrer Økland til å bruke sin gode penn til å forsvare at Kirken ikke bør få offentlige tilskudd, og hvordan hun ser for seg at den kan innrette seg som en konsekvens av dette. Da vil vi få en prinsipiell debatt i reell kontekst. Hvorfor underslår Økland gang på gang mot bedre vitende den historiske bakgrunnen for ordningen? Ved ensidig å fokusere på minoritetene bidrar hun til avsporende mistenkeliggjøring og stigmatisering.

Dag Nygård, spesialrådgiver, Norges Kristne Råd


Miljøhensyn er ikke omkamp

Ifølge forsideoppslaget i Aftenposten 14. januar står vi nå overfor en omkamp om vassdragene våre. Gamle og sterkt naturskadelige kraftverk skal endelig vurderes ut fra miljøhensyn. Det kan ikke kalles omkamp.

Vi håper Aftenpostens lesere ikke kjøper kraftbransjens retorikk så lett. Vassdragene ble tidligere hardt regulert. Nå skal det tas mer miljøhensyn. Alle burde glede seg over det.

Vannkraftkonsesjonene ble gitt i en tid hvor det ikke var vanlig med miljøvilkår vi i dag tar for gitt i kraftutbygginger. Eksempler er krav til minstevannføring og restriksjoner for hvor mye og hvor raskt magasiner kan tappes ned.

Revisjon av gamle konsesjoner med nye miljøvilkår kan muligens redusere vannkraftproduksjonen noen få steder, men det er diskutabelt hvor mye dette utgjør. Uansett mener Naturvernforbundet at hensynet til naturen langs vassdraget må veies tyngre.

Stortinget har understreket hvor viktig det er med miljøforbedringer i gamle vannkraftutbygginger. Revisjon av vilkårene for gamle vannkraftverk hilses velkommen, og vi forventer at det vil gi gode miljøresultater.

Silje Ask Lundberg, leder, Naturvernforbundet, og Per Flatberg, vassdragsforkjemper, Naturvernforbundet


Ingen grunn til å endre Grunnloven for å krige mer

Professorene Eirik Holmøyvik og Benedikte Moltumyr Høgberg svarte 9. januar på vår kritikk mot deres kronikk i Aftenpostens 24. desember. De holder fast ved «at Grunnloven bør endres». De «føreslår berre å klårgjere dei rammene som gjeld, men som i dag er uklåre fordi Grunnlovas tekst er forelda.» Vi oppfatter dem fortsatt slik: Norge skal kunne fortsette å krige verden rundt. Grunnloven bør endres for å gjøre dette lettere.

Vi er ikke enige: Grunnloven er ikke problemet. Problemet er at norske styrker deltar i krigsoperasjoner i utlandet uten at Stortinget, politiske partier og mediene har tatt stilling til Grunnlovens og folkerettens krav til å gå til krig.

Desto større grunn til at Stortinget under behandlingen av Libya-rapporten senere i år bør svare hva som gikk galt i Libya-saken, og hvilke konsekvenser det bør få. Libya-rapporten gir mange gode poenger for å foreta en kritisk behandling av norsk krigføring. Men den kommenterer ikke den britiske parlamentskomiteen som konkluderer at operasjonen nådde sitt angivelige formål lenge før norske fly ble kalt tilbake. Norske politikere bør ta stilling til dette før de neste gang sender norske soldater i skarpe oppdrag i fremmede strøk.

Mads Andenæs, professor, Universitetet i Oslo, og Rune Ottosen, professor emeritus Oslo Met


Det er barna som former det voksne mennesket

Man kan si mye om professoren i psykologi, som medisinerer seg selv med antidepressiva på grunn av. depresjon, men én ting har han rett i: Vi kan ikke se bort fra at biologi er styrende for kvinners valg. For alle som ikke har fått med seg: Det er (faktisk!) barna som former det voksne mennesket.

Tillitsfulle barn vokser opp i harmoni og formes til trygge, modne voksne. Disse barna fikk dekket sine behov i barndommen, og de vil skape en verden, en helt annen verden enn det vi ser nå. Men, ennå forstår vi ikke hvordan ting henger sammen.

Det sies at Norges teknologiske fremtid er viktig, men hvor mye snakker vi om en medmenneskelig fremtid? Hvor opptatte er vi av den kunnskapen? For hva vet vi egentlig om oss selv? Hva vet vi om det som skjedde med og i oss de to første årene vi levde? Hva vet vi om de naturlige prosessene? Om vi hadde forstått at mennesket er en del av naturen, hadde ikke ødeleggelsene vært like store. Som det er nå, er konsekvensene av vår uvitenhet i ferd med å ødelegge livsgrunnlaget vårt.

Og kanskje er det sånn, Mathilde Fasting, at kvinner ikke velger å få (flere) barn, fordi de kjente, intuitivt, da de hver dag leverte fra seg ettåringen, at det skjedde noe med kontakten til barnet. Vi forklarer med gener, fjerner symptomer med piller, men skjønner ikke at «all absurd oppførsel har sine røtter i barndommen» (sitat fra Alice Miller, psykoanalytiker som stengte sin praksis etter tyve år, for å forske på sin barndom).

Anette Morén, psykiatrisk sykepleier


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Den norske kirke

Kort sagt

  1. MENINGER

    Kort sagt, fredag 4. desember

  2. DEBATT

    Kort sagt, torsdag 2. desember

  3. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 2. desember

  4. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 1. desember

  5. DEBATT

    Kort sagt, lørdag 28. november

  6. DEBATT

    Kort sagt, fredag 27. november