Klimakrisen krever sivil motstand
Nei, Aftenposten, vi ønsker ikke å løse klimaproblemene «på utsiden av de demokratiske kanalene».
Dette innlegget er underskrevet av Aleksander Melli, Beate Sjåfjell, Helge Drange, Ketil Lund, Elisabeth Eide, Thomas Hylland-Eriksen, Erland Kiøsterud, Arne Johan Vetlesen, Lars Lillo-Stenberg, Kristine Næss, Jostein Gaarder, Maja S.K. Ratkje, Ingvild Burkey, Asgeir Helgestad og Ingvar Ambjørnsen.
Kjernen i debatten er at vi trenger sivil motstand for å stanse petroleumskappløpet. Utvinningstakten på norsk sokkel er uforenlig med en trygg fremtid for dagens skolebarn.
Vi er helt enige i at arbeidet for klimaet bør holdes innenfor demokratiets rammer. Men vi opererer nok med et litt videre demokratibegrep.
Vi ser det som et forsvar for demokratiet å utfordre styresmaktene når de er på så gal kurs.
Regjeringen har sviktet
Når vi underskriver en erklæring om at samfunnspakten er brutt, er det ikke fordi vi vil opprette et råd som står over politikken, men fordi politikken så sårt trenger et demokratisk korrektiv.
Regjeringen Solberg har sviktet i en de facto unntakstilstand. Det krever et folkeopprør.
Regjeringen deler ut letetillatelser som «klimaløsninger» i en parallell virkelighet der fortsatt vekst i fossile energisystemer er det som vil redde verden.
Etter Klimapanelets siste rapport har vi beveget oss inn i et landskap hvor noe grunnleggende i vårt folkestyre har sviktet. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har en rekke vakre formuleringer om hvordan regjeringen skal løse klimakrisen, men oljen nevnes ikke med et ord.
Heller ikke at klimagassutslippene har økt i Norge (se figur), som står i skarp kontrast til den offisielle retorikken.
Mye styres i lukkede rom
I motsetning til flere andre land mangler vi et politisk uavhengig fagråd som fortløpende følger opp status, gir råd til og krever svar fra myndighetene basert på internasjonale klimaavtaler og nasjonalt vedtatt klimapolitikk.
Altfor mye styres i lukkede rom. Regjeringens eksisterende klimaråd tier enten like mye om oljen som næringsministeren gjør, eller blir ikke hørt.
Den viktigste kunnskapen når åpenbart ikke inn til våre politikere. Og de gjør ingenting for at den skal nå velgerne. Dette er et demokratisk problem.
En kritisk tid for menneskeheten
Gitt det enorme spriket mellom det politiske flertallets langsiktige samfunnsplanlegging og anbefalingene fra en samlet global forskerstand – å la flesteparten av de resterende fossile ressursene bli liggende i bakken – trenger vi både eksperter og ekstraordinær folkelig deltagelse for å ta fatt på samfunnets aller viktigste omstilling.
I en kritisk tid for menneskeheten trenger de folkevalgte råd fra både klimaeksperter og beredskapseksperter.
Mandatet til et slikt råd må defineres gjennom et folkekrav om reell klimaomstilling.
Det er dette folkekravet som er kjernen i oppropet vårt, og kjernen i skoleungdommens protest.
Vi ønsker et fungerende demokrati
Det er vanskelig å bryte ut av et spor som har gitt Norge så stor materiell velstand, og vanskelig å erkjenne at veien til å løse vår tids store utfordringer betyr en fundamental omlegging.
Vi som oppfordrer til et folkelig opprør for å fase ut petroleumskappløpet i en ekstraordinær krisetid, gjør det med dyp forankring i demokratiet.
Vi gjør det med et ønske om et fungerende demokrati, der stemmene til de som har mest kunnskap om klimaendringene, og de som vil rammes hardest av dem, tvinger frem reell omstilling.
Dette er debatten:
25 kulturpersonligheter og akademikere: Vi støtter skolestreiken. Med dette erklærer vi samfunnspakten for å være brutt.
Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister (H): Ser de selv den antidemokratiske retorikken de bruker?
Ni av oppropets forfattere: Planetens fremtid står på spill. Isaksen avleder en livsviktig debatt
14 av oppropets forfattere: Det er ingenting antidemokratisk ved vårt klimaopprør
Aftenposten mener: Å overkjøre valgte politikere er ingen løsning på klimaproblemet
Lars Kolbeinstveit: Våre barn fortjener et godt klima, men de fortjener også at vi tar vare på demokratiet
Torbjørn Røe Isaksen med nytt svar: Opprøret er nå blitt til et anmodningsvedtak
Hør podkasten Forklart: Skolestreik for klimaet:
Les flere saker om klimastreiken:
Håper på mer enn ti tusen barn og unge i norske klimastreiker
Regjeringen vil holde «toppmøter» med klimastreikende ungdom
Markus Refsdal: Nyttårstale fra en ungdom som er i ferd med å miste håpet
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
