Debatt

Hvorfor har vi offentlig virksomhet? | Helle Stensbak

  • Helle Stensbak
    Helle Stensbak
    Samfunnsøkonom og krimforfatter

Statens naturoppsyn har blant annet ansvar for naturoppsyn i Rondane nasjonalpark. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Å lage hindre for offentlig virksomhet vil i viktige tilfeller gi dårlige utfall. ESA bør utfordres.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en helt uutviklet økonomi finnes ikke offentlig virksomhet, bare privat.

For å ha en offentlig sektor, må man utvikle institusjoner for fellesfinansiering og drift. Fordi finansieringen er krevende, er det ikke tilfeldig hvilke funksjoner som får bli offentlige. De må kvalifisere.

Det finnes samfunnsøkonomiske grunner for å ta visse funksjoner inn i offentlig sektor. Vi finansierer og drifter kollektive goder på dugnad fordi private vil forsyne dem dårlig.

Goder med fallende enhetskostnader, naturlige monopoler, kan sikres for brede lag av befolkningen om de forsynes offentlig. Naturressursutvinning reguleres offentlig for å unngå overforbruk av naturen og opphopning av privat ekstremrikdom.

Helle Stensbak er sjeføkonom i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, og skriver fast om økonomi for Aftenposten. Foto: Onsøien, Ole Gunnar / NTB scanpix

Tjenester med positive eksterne effekter finansierer vi også ofte offentlig, selv om private helt fint kan drive dem som næringsvirksomhet.

Dette gjelder blant annet utdanning og helse, der offentlig forsyning gir bedre menneskelig og økonomisk resultat. En gevinst er at privat næringsliv kan rekruttere arbeidskraft fra en befolkning som kan lese og tenke, og som er friskere enn der helsetjenestene utelukkende drives «på like vilkår» med privat virksomhet.

Å gjøre en virksomhet offentlig er å løfte den ut av markedet og gi den en beskyttet tilværelse der markedskreftene er svekket.

Les også

Grunnloven hindrer en opplyst offentlig samtale om EØS

Griper inn i økonomien

EUs overvåkingsorgan for EØS-avtalen (ESA) mener at dersom private etablerer næringsvirksomhet som ligner det som drives av det offentlige, så skal det offentlige innrette regnskap, skatt og konkursrisiko så det ligner privates. De som da i praksis avgjør hvordan fellesfunksjoner skal organiseres, blir private investorer, ikke fellesskapet. Ifølge denne logikken må det offentlige vike dersom private velger å investere.

Det er å stille det hele på hodet. Når vi etablerer offentlig virksomhet, skal private vike. Hvis ESA mener offentlig virksomhet ikke skal forstyrre konkurransen for private, har de ikke sett det poenget klart. Offentlig sektor griper inn i økonomien. Det har den alltid gjort.

«Offentlige tjenester som er allment tilgjengelige, basert på solidaritet og offentlig regulert, anses som ikke-økonomiske» skriver ESAs konkurransedirektør. Men offentlige tjenester er og blir økonomiske. De forbruker ressurser og påvirker økonomien både i privat sektor og for individene. Også når de er gratis, tilgjengelige, solidariske og regulerte.

Les også

Mer om ESA: Hvordan blir en norsk, kommunal svømmehall del av en internasjonal konkurranse?

ESA bør utfordres

Å lage hindre for offentlig virksomhet vil i viktige tilfeller gi dårlige utfall, som svakere kunnskap i befolkningen, svakere økonomisk utvikling og et dårligere samfunn for innbyggerne. Ved å gjøre funksjoner offentlige, griper vi inn i markedet og forstyrrer konkurransen, vi lager ulike vilkår og diskriminerer private. Med hensikt.

Når ESA definerer økonomisk virksomhet feilaktig, blir det veldig utydelig hva ESA kan tenkes å gripe inn i, og ikke. EUs regelverk for «ulovlig» virkning av offentlige tjenester er diskutabelt. Det taler for at ESA bør utfordres, og at Norge bør ta mer aktivt i bruk det handlingsrommet vi har i EØS-avtalen.

Elisabeth Holvik, Erling Røed Larsen, Helle Stensbak og Arne Jon Isachsen skriver hver mandag om økonomi i denne spalten.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. ESA
  2. Samfunnsøkonomi
  3. EØS

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vi risikerer å abdisere fra egen velferdspolitikk

  2. DEBATT

    «Jeg glemte å trekke billett for gratis kundeparkering», sa jeg til kassadamen og holdt frem den gule boten. Det hjalp lite

  3. DEBATT

    Meninger: Å bruke årsverk for å utstede p-bøter der forsømmelsen er umulig å få øye på, tjener ingen

  4. DEBATT

    Hvordan blir en norsk, kommunal svømmehall del av en internasjonal konkurranse?

  5. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 11. april

  6. KOMMENTAR

    Forbud mot profitt på velferdstjenester kan føre til mindre innovasjon og mindre effektiv drift