Narkotika som verdispørsmål | Torstein Ulserød

  • Torstein Ulserød
En marijuana-prøve inspiseres på New England Cannabis Convention i Boston nylig.

Legaliseringsdebatten kan føre til mer liberale holdninger til rusbruk. Hva så?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Kommentator Andreas Slettholm tegner i Aftenposten 26. juni en karikatur av rusdebatten. Det er ikke rimelig å karakterisere de fleste av dem som nå argumenterer for reformer som «rusliberale».

En bred oppslutning om skadereduksjon som styrende prinsipp for ruspolitikken kjennetegner den norske debatten. Det er knapt noen som «hevder at (cannabis) er ufarlig».

Les også

Professor: Kriminaliteten gjør hasj til et farligere rusmiddel enn alkohol

Men vi har fått et mangfold av stemmer i rusdebatten, som korrigerer den ensidige skremselspropagandaen som har dominert rusfeltet inntil ganske nylig. Det gir en mer «kaotisk» debatt, og det er klart at de som bare følger med på overskriftsnivå kan oppfatte «feil» signaler. Men hva er alternativet?

Torstein Ulserød er jurist i tankesmien Civita.

Uklarhet og løse verdier

Slettholm er ikke den eneste som bekymrer seg for rusdebatten. Politimester i Oslo, Hans Sverre Sjøvold, sa i Politisk kvarter 12. juni at «narkotikadebatten er ganske vanskelig å stå i om dagen. For det er sterke liberaliseringskrefter i dette samfunnet».

Det er uklart hvorfor politiet i det hele tatt skal «stå i» en debatt om narkotikapolitikken, og enda mer uklart hvorfor det er vanskelig for politiet at det finnes liberaliseringskrefter. Vi må bare forutsette at politimesteren ikke mener at vi må la debatten ligge. Det er ganske enkelt ikke til å leve med i et demokrati.

I Politisk kvarter 27. juni ble Sjøvold introdusert med at han ville ha et «moralsk oppgjør» i ruspolitikken. Flere ganger fikk vi høre at «mange kommer ut i elendigheten» på grunn av narkotika og at dette er et «verdispørsmål».

Dette er samme argumentasjon som vi har hørt til støtte for forbudsregimet gjennom førti år. En argumentasjon som praktisk talt ikke forholder seg til fagkunnskap og forskning, men er ladet med uklare «verdier» og løse antagelser om hvordan ting henger sammen.

Man kan undre seg over hvorfor politimesteren i så stor grad bruker tiden sin på å kommentere og delta i en politisk debatt om hvilke handlinger som skal være straffbare på narkotikafeltet. Det er mulig det er et «verdispørsmål» for Sjøvold, men det vedkommer i så fall ikke offentligheten.

Les også

Oslo-politiet om økt bruk av GHB: – Hjertestans, pustestans. Folk ligger i sin egen avføring, og dette gjelder mange. Både unge og gamle.

Samfunnsdebatt som holdningskampanje

Debattene som nå pågår om legalisering av ulovlige rusmidler, foregår mot et bakteppe med økende cannabisbruk blant unge i Oslo og alvorlig gjengkriminalitet i enkelte bydeler. Salg av ulovlige rusmidler er en viktig inntektskilde for gjengene.

Samtidig som et av de viktigste argumentene for legalisering av narkotika er et ønske om å strupe inntektskilden til de kriminelle gjengene, er det mulig å tenke seg at en offentlig rusdebatt som handler om legalisering og avkriminalisering kan føre til mer liberale holdninger til rusbruk.

Men spørsmålet blir, hva så?

Som Andreas Slettholm påpeker, må vi i alle tilfeller leve med disse debattene. I et fritt samfunn kan ikke samfunnsdebatten legges opp som en sammenhengende holdningskampanje, om hensikten er aldri så god.