Støtter universitetsrektorene avkoloniseringsideologien?
Avkoloniseringsideologien angriper grunntanken i all vitenskap: At det er mulig å komme frem til universelt gyldig kunnskap.
I leserinnlegget «Avkoloniseringsideologien truer universitetene» (15. august) advarte vi mot forsøkene på å importere en antivitenskapelig trend med raskt økende oppslutning ved universiteter i USA, Storbritannia og Sør-Afrika. En av pådriverne er SAIH (Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond) som har vedtatt resolusjonen «Avkolonisering av høyere utdanning».
Avkoloniseringsideologien truer universitetene | Forskere ved Universitetet i Oslo
I et innlegg 24. august bedyrer leder i SAIH, Beathe Øgård, at «avkolonisering» vil styrke «kunnskapstilegnelsen ved verdens universiteter» ved å skape rom for «flere perspektiver og meningsbryting», og at det ikke handler «om å endre vitenskapens prinsipper og metoder eller erstatte vestlige universitetstradisjoner».
Avkolonisering vil kunne styrke forskningen | Beathe Øgård
Avkoloniseringsideologien - en kort innføring
For at Aftenpostens lesere skal gjennomskue denne misvisende fremstillingen av resolusjonen og avkoloniseringskampanjen, må vi gi en kort innføring i filosofien bak:
En representant for avkoloniseringsideologien er Ramón Grosfoguel, professor i etniske studier ved Universitetet i California. Han påstår at vitenskapens tanke om universelt gyldig kunnskap forutsetter et immaterielt, kartesiansk «jeg» (etter René Descartes’ «jeg tenker, altså er jeg»).
Grosfoguel påstår at bare et slikt «jeg» kan gi en kunnskap som ikke er begrenset av konkrete gruppekjennetegn, som hvem man er, hvilket kjønn man har, og hvor man bor på kloden. Men dette jeget med dets «gudeblikk» på verden er en illusjon.
Videre skal den vitenskapelige revolusjon ha blitt muliggjort av fire folkemord og de medfølgende «drapene» på folkelige kunnskapsformer («epistemicides»):
- på jøder og muslimer ved erobringen av al-Andalus,
- på den innfødte befolkning i Amerika og Asia,
- på afrikanere ved slavehandelen
- og på kvinner ved heksebrenningen i Europa.
Modernitetens tro på «vestlig» vitenskap som bedre enn folkelig kunnskap, er bare et uttrykk for den koloniale utryddelsen, og rasismen og sexismen som legitimerte den – alt ifølge Grosfoguel.
I innlegget vårt refererte vi en rekke uttalelser som viser at SAIH og andre norske tilhengere av «avkolonisering av akademia» ved Institutt for fredsforskning (PRIO), NTNU og Oslo Met har et utgangspunkt i slike teorier.
Angriper vitenskapens grunntanke
Avkoloniseringsideologien angriper grunntanken i all vitenskap: At det er mulig å komme frem til universelt gyldig kunnskap. Kampen føres ved å mobilisere folkelig kunnskap, for eksempel animisme, totemisme og sjamanisme, mot «vestlig» vitenskap, slik professor i sosialantropologi Tord Larsen forklarer i Klassekampen 25. august.
Det er dette destruktive tankegodset SAIH støtter internasjonalt og krever innført ved norske universiteter.
40 kroner av semesteravgiften
Gjennom sin unike finansieringsordning: SAIH-tierne, nyter SAIH godt av et godkjent-stempel fra våre universiteter. Men kan disse låne sitt navn og sin prestisje til en organisasjon som støtter en slik ideologi?
Beathe Øgård mener at vår kritikk av SAIH-tierne er «en hån» mot «norske studenters engasjement for internasjonal solidaritet» og skriver om oss på SAIHs nettsider: «de bidrar bare til å dra denne debatten ned i søla».
Vi mener at vitenskapelig ansattes og studenters solidaritet først og fremst må gjelde universitetets grunnverdier. Selvsagt skal studentene oppøves til kritisk tenkning, men dette må skje uten ideologiske føringer fra noe hold, for eksempel i form av SAIHs krav om avdekking av påståtte «skjeve maktstrukturer».
Hva mener rektorene?
Vi oppfordrer rektoratene ved landets universiteter til å redegjøre for hvordan de stiller seg til kravet om «avkolonisering av akademia», og avklare om de mener at særordningen med SAIH-tierne kan forsvares i lys av resolusjonen.
Jens Saugstad, professor i filosofi
Stig S. Frøland, professor i medisin
Kjell Madsen, førstelektor i filosofi
Janne Haaland Matlary, professor i statsvitenskap
Reidun Sirevåg, professor i biologi
Inger Nygaard Preus, universitetslektor i filosofi
Alle ved Universitetet i Oslo
- Les også:
