Debatt

Inviter Putin til frigjøringsjubileet! | Kai Eide

  • Kai Eide
    Kai Eide
    Tidligere NATO-ambassadør
En invitasjon til den russiske toppledelsen til 75-årsjubileet for frigjøringen av Øst-Finnmark, kan gi en viktig stimulans til bredere politisk dialog, skriver tidligere NATO-ambassadør Kai Eide. Han foreslår at enten president Putin (bildet) eller statsminister Medvedev inviteres.

Sanksjonene mot Russland bør ikke bli en hindring for fornuftig politikk og ivaretagelse av norske interesser. Dialog er viktig.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Spørsmålet om å invitere den russiske toppledelsen til 75-årsjubileet for frigjøringen av Øst-Finnmark høsten 2019 er gjenstand for en interessant debatt. Den er i hovedsak knyttet til Russlands folkerettsstridige anneksjon av Krim.

Sanksjonene mot Russland bør ikke bli en hindring for fornuftig politikk og ivaretagelse av norske interesser. Vi må kunne se tilbake på historien med takknemlighet og samtidig hevde vårt syn på folkeretten. Etter min oppfatning bør frigjøringen av Øst-Finnmark markeres – i nærvær av den russiske toppledelsen – som et eksempel på hvordan et naboskap skal være: De sovjetiske styrkene frigjorde Øst-Finnmark og trakk seg tilbake – i respekt for norsk suverenitet.

Dialog med Moskva er viktig

Det er hevdet at våre allierte ikke vil forstå en slik invitasjon. Men viktige allierte har selv nylig invitert Putin til samtaler. Forrige måned var president Putin gjest hos forbundskansler Merkel i Berlin. I fjor besøkte han president Macron i Versailles, som senere møtte Putin under VM i fotball. President Trump møtte, som kjent, Putin i Helsinki.

  • Ordføreren i Sør-Varanger: Ber statsministeren invitere Putin

Slike samtaler er en erkjennelse av at dialog med Moskva er viktig for å løse internasjonale og bilaterale problemer – fra krigen i Syria til nedrustning, klimapolitikk og energispørsmål.

Omfattende samarbeid i nord

Tidlig på 1990-tallet bygget Norge opp et omfattende samarbeid over grensen i nord – om økonomi, miljø, ressursforvaltning og sikkerhet. Handelen økte. Vi kunne skape et omfattende folk-til-folk samarbeid. Mekanismer ble bygget opp for å muliggjøre regelmessig kontakt – og varslinger – mellom militære og faginstitusjoner.

I dag er den politiske dialogen på høyt nivå svekket. Ingen tjener på en slik situasjon. Mest skader det vårt eget land. De mekanismene vi har bygget opp, er solide og brukes. Men de står på tryggere grunn når den politiske dialogen fungerer godt.

Nesten ensidig skepsis

Den norske debatten preges av en nesten ensidig skepsis overfor Russland. En god porsjon skepsis er klokt. Selv er jeg ikke engstelig for Russlands militærmakt. Det russiske militærbudsjettet er en tiendedel av den amerikanske.

Men i vårt eget naboskap ligger det alltid en risiko for at uventede problemer kan oppstå. Det viser rapportene om at Russland har mistet en atomrakett i Barentshavet. Samtidig kan hendelser ute i verden smitte over på våre områder. Og Russland viser økende evne og vilje til å påvirke utviklingen i vestlige samfunn.

I et slikt totalbilde er jeg bekymret for en situasjon hvor norske politikere ikke kjenner sine russiske kolleger og har jevnlige samtaler med dem. Når problemer oppstår, bør kanalene være åpne for dialog mellom politikere som allerede har kontakt, enten de er stats-, utenriks- eller klimaministere.

70-årsjubileet for frigjøringen av Øst-Finnmark: Da deltok utenriksminister Sergej Lavrov

Moskva har også et ansvar

Jeg vil ikke beskylde den norske regjeringen alene for at den politiske dialogen er for svak. Moskva har også et stort ansvar. Det hadde – for eksempel – vært naturlig at utenriksminister Sergej Lavrov inviterte sin norske kollega til Moskva da hun tok over som utenriksminister.

Men Russland betyr mer for Norge enn Norge betyr for Russland. For Norge er Russland en stormaktsnabo som alltid vil stå høyt på dagsordenen. For Russland er Norge – selv som NATO-medlem – et lite naboland, som skaper langt færre bekymringer enn andre naboland.

I 1989 var jeg med Thorvald Stoltenberg til New York og FNs Generalforsamling. Under møtet med den sovjetiske utenriksministeren, Eduard Sjevardnadse, sto delelinjen i nord øverst på Stoltenbergs agenda. Forhandlingene hadde stått stille i mange år. Sovjetlederen virket overrasket. Den saken som opptok Stoltenberg mest, var ikke på Sjevardnadses radar. Det russiske perspektivet var annerledes enn vårt.

Stimulans til bredere dialog

Vi burde lære av finnene. Den finske presidenten, statsministeren og fagministre møter jevnlig sine russiske kolleger til politiske samtaler. Finnene har lagt vekt på å holde dialogen ved like – for å sikre gjensidig forståelse og ha åpne kanaler om problemer skulle oppstå.

En invitasjon til den russiske toppledelsen – president Putin eller statsminister Medvedev – kan bety mer enn deltagelse ved et jubileum. Den kan gi en viktig stimulans til bredere politisk dialog – både om bilaterale forhold og om internasjonale spørsmål hvor Norge ønsker å spille en rolle, ikke minst dersom Norge får plass i FNs sikkerhetsråd.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Norge
  2. Sikkerhetspolitikk
  3. Russland
  4. Andre verdenskrig
  5. Utenrikspolitikk