Debatt

Et offentlig byrom bør være helt åpent for alle. Også skatere

  • Torolf E. Kroglund

Det må et tankeskifte til i våre offentlige byrom, rett og slett; vi må kunne greie å snu tankesettet vårt fra å se på skateboarding som noe kriminelt. Som hærverk. Til å se på det som positiv ungdommelig aktivitet og utfoldelse, skriver artikkelforfatteren. Foto: Robert McPherson

Skatere møtes med forbud og skatestoppere, men egentlig er de spydspisser for nye tanker om vårt felles byrom.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I år er det 25 år siden skateboarding ble lovlig. Før den tid var Norge det eneste vestlige land i verden som hadde totalforbud mot både bruk, salg og kjøp av skateboard. I land som Sovjet, Kina og Øst-Tyskland var det lovlig, men i Norge varte forbudet helt fra 1978 til 1989.

Fremdeles er det et forbudsfokus. Skatere er – i likhet med gateartister og tiggere — uønsket i det offentlige byrommet.

Skatere blir jaget fra sted til sted. Stadig flere steder er utstyrt med forbudsskilt, kamera og vektere.

Det som er enda verre er de såkalte «skatestopperne». I Oslo har utplasseringene av slike tatt fullstendig av og finnes nærmest «overalt». Dette er små jern/metall-bolter og beslag på benker, kanter, gelendre eller fontener, sitteplasser og utsmykninger i byen.

Skatestoppere er mer effektivt enn forbudskilt, kamera og vektere og derfor foretrukket. Men, skatestoppere er også stygt, rent objektivt.

Kanskje er det like stygt som de merkene skaterne setter med sine brett på de samme kantene? Og, dypere sett, så er det en betenkelig utvikling. Ikke minst når man også tenker på tiggeforbud.

Et godt eksempel på retningen er hvordan man tilsynelatende ønsker at den nye bydelen Tjuvholmen skal framstå. Det er et skrekkeksempel av en monokulturell og rik bydel hvor du neppe finner «rusk» som skatere, tiggere, innvandrere eller for den saks skyld barnefamilier.

Torolf E. Kroglund. Foto: Privat

Hele bydelen er fin og flott for kunstelskere og pengesterke middelklasseborgere, men det er i liten grad en levende bydel som er åpen for alle. Et offentlig byrom bør være helt åpent for alle. Også for bruk som i utgangspunktet ikke var planlagt.

Spydspiss for multibruk

Dette siste er det nå stadig flere byplanleggere i andre større byer utenfor Norge som tenker. I København og i Malmø har man kommet svært langt med dette.

I andre byer igjen har man samme reaksjonære tankemønstre som i Norge.

I London ble det nylig designet en benk som skulle virke avskrekkende på både skatere og uteliggere/gatebomser/tiggere. Benken var så stygg og ufunksjonell at den slett ikke slo an blant vanlige byborgere, heller.

For en skater er en benk ikke bare en benk. Den er også en utfordring. Noe man kan sitte på, men også skate på.

De mest nytenkende byplanleggere og arkitekter har nå begynt å forstå at nettopp i denne erkjennelsen ligger fremtidens tanker omkring utvikling av byrommet.

Ved at man kan planlegge slik at man er åpen for multibruk, at man kan tåle både støy og utfordrende møter mellom byens brukere. At «airportlounge-looken» til bydeler som Tjuvholmen og Barcode er negativt og reaksjonært. At man heller ønsker å tilrettelegge for at både ungdom og eldre, barnefamilier og byens løse fugler: kort sagt alle, kan fungere sammen i byrommet.

Skaterne blir dermed en spydspiss for et taktskifte i byplanleggingen verden over. Dette vil også nå Norge. Til syvende og sist. I dag, 25 år etter at totalforbudet mot skateboarding, er Oslo en av de byene i Europa med tettest forekomst av skatestoppere og stedlige skateforbud.

I USA blir nå stadig flere skatestoppers revet opp og erstattet med både parker og, enda mer interessant, benker og kanter i byrommet som både skatere og vanlige byborgere kan bruke helt fritt, som de selv ønsker.

Kan ikke bare «gjemmes vekk»

I Norge bygges det også heldigvis nå flere parker. Og haller. 60.000 skatere trenger boltreplass som «vanlig» organisert idrett.

Skateboardere er ikke bare uorganiserte. De er selvorganiserte. I det er det mye positivt, men de er ikke tilsluttet den organiserte idretten og får dermed ikke nyte godt av tippemidler og den store pengepotten som tilhører idretten. De får penger fra kulturbudsjettene, og der er det lite å hente.

Likevel bygges det altså parker og haller. Men, og det er viktig å påpeke, det er først i år at politikerne inne i Rådhuset i Oslo har forstått at de må bevilge penger til å endelig bygge en «ordentlig» park og hall for Oslos mange skatende barn og ungdommer.

Nå er planen for Voldsløkka vedtatt, og neste år begynner man med bygging. Det er veldig flott, og på høy tid. Men samtidig tror nok majoriteten av politikerne at dette betyr at det blir mindre skating på Rådhustrappa og ellers rundt i byen. Da må de tenke om igjen. For skaterne kan ikke bare «gjemmes vekk» – de trives aller best nettopp her ute, i byen.

Tenk nytt!

25 år etter totalforbudet – da Norge virkelig framsto som «den siste Sovjetstat» — er det altså fremdeles noen murer igjen å rive.

Det må et tankeskifte til i våre offentlige byrom, rett og slett; vi må kunne greie å snu tankesettet vårt fra å se på skateboarding som noe kriminelt. Som hærverk. Til å se på det som positiv ungdommelig aktivitet og utfoldelse.

Som en naturlig del av et multikulturelt og multibruk-vennlig offentlig byrom. Et demokratisk byrom hvor også gateartister og tiggere og annet «rusk» kan få plass.

Det er et helt tankesett som skal skiftes ut. En interessant sammenligning er for øvrig at det er bare drøye 15 år siden snowboardere ble nektet adgang i alpinbakkene, ettersom de sto i veien for skikjørerne.

Det føles fjernt for oss nå. Men vi har kommet bare et lite stykke på veien når det gjelder skatere og måten de utfordrer vårt syn på byrommet.

Flere meninger? Les hva debattredaktøren anbefaler.

Les også:

Nyhetssak:

Les også

Klart for unik skatebro i Gamlebyen

Nyhetssak:

Les også

Kommunen skal bygge skateanlegg i Oslo til 97 millioner

Debatt:

  1. Les også

    Et byrom for de få

Les mer om

  1. Debatt

Relevante artikler

  1. SPORT

    Elias (15) trener seg selv og bruker opp 24 skopar i året. Det ga tredjeplass i internasjonal konkurranse.

  2. KOMMENTAR

    Erling Dokk Holm: Dette torget i utskjelte Bjørvika, er en urban velsignelse

  3. REISE

    Guide til Los Angeles: Tre bydeler som gir deg den ekte L.A.-opplevelsen

  4. DEBATT

    Natalie har fått jødestjernen tegnet med sprittusj på ytterdøren sin 15 ganger. Hun er redd. | Monica Csango

  5. DEBATT

    Prinsippløst å forlange at Aftenposten skal være religionsfri | Christian Lomsdalen

  6. DEBATT

    NRK Sápmi svarer på kritikken: Vanskelig å bryte lydmuren med samiske saker