Debatt

Kort sagt, søndag 3. februar

  • Debattredaksjonen

Fosterreduksjon, finansiering av læringslivet, fôrtilsetninger som miljøtiltak og nybygg vs. gjenbruk. Dette er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.


Barbarisk?

«Kan ikke de som mener at tvillingabort er barbarisk, få lov til å kjempe for at dette skal avskaffes?», skriver Janne Haaland Matlary. Selvsagt kan de det. Men om de bruker Matlarys ord, «barbarisk», er det ikke en invitasjon til saklig debatt. Særlig fordi problemstillingen ikke er om abort eller ikke abort, men om hvem som skal ta beslutningen, to leger i en nemnd – eller kvinnen selv.

Og vi har kunnskaper om slike nemnder. Aud Blegen Svindland og Gro Harlem Brundtland skrev på 70-tallet en serie artikler med tittelen «Hun fikk avslag», hvor man beskrev abortnemndene i praksis; artikler som bidro til å snu opinionen.

Matlary mener det er feil å omtale Kjell Ingolf Ropstad som en «mørkemann». En slik personlig merkelapp har egentlig liten interesse. Men det er åpenbart at svært mange av Ropstads støttespillere tilhører gruppen som i norsk historie er blitt omtalt som «mørkemenn». Deres teologi var, spissformulert av Helge Krog: «Troen på helvete er veien til himmelen, tror du ikke på helvete kommer du dit.»

Odd E. Rambøl, Tøyen


Slik kan vi finansiere læringslivet

29. januar stilte Nina Schanke Funnemark et spørsmål som Norge AS trenger svar på: «Hvordan skal vi finansiere læringslivet?». Vi i Abelia har noen av svarene.

Overordnet må det gjøres mer attraktivt for næringslivet å investere i sine ansattes kompetanse. En mulighet er KompetanseFUNN etter modell av SkatteFUNN, som gir bedrifter deler av prosjektkostnadene som skattefradrag gjennom skatteoppgjøret.

Videre må vi sikre muligheter for kompetanseheving, uavhengig av alder. En fjerdedel av norske studenter er over 30 år. Da er det en stor utfordring når lånemulighetene reduseres etter fylte 45 år. En mulighet kan være å heve Lånekassens aldersgrense til 55 år.

Til slutt er det fortsatt slik at mange anser læring som noe tids- og stedsavhengig som foregår isolert fra andre aktiviteter og hverdagen. En løsning på dette kan være å utvide digitale videreutdanningstilbud i digital kompetanse som sikrer at færre arbeidstagere går ut på dato.

Ingrid Somdal-Åmodt Vinje, leder for utdanning og forskning i Abelia



Lindberg med lettvinte «løsninger» i miljødebatten

Fedon A. Lindberg mener å vite at tilsetninger i fôret som oregano, hvitløk etc. reduserer utslippet av metan fra kua og kan «redde planeten» (Aftenposten, 23. januar). Han synes det er «trist at slik kunnskap ikke blir omsatt til handling som kan gi betydelig gevinst for samfunnet». Dette er mistenkeliggjøring av en hel yrkesgruppe og avslører at Lindberg ikke har fulgt med i timen.

Det er publisert hundrevis av artikler som «viser» at tilsetting av et eller annet stoff fra planter i fôret til kua har stor reduserende effekt på utslippet av metan. Etter grundigere forsøk er det ingen av disse tilsetningene som så langt viser konsistent effekt. Forskningsmiljøene og landbruksnæringen er selvfølgelig oppdatert på nyere forskning. Denne viser at andre tilsetninger i fôret til drøvtyggerne kan bli et viktig redskap for å redusere klimaavtrykket fra jordbruket. Om de skal tas i bruk eller ikke, må bygge på solid vitenskapelig dokumentasjon, ikke på enkeltrapporter.

Professor Odd Magne Harstad og forsker Bente Aspeholen Åby, Norges miljø og biovitenskapelige universitet


Vi trenger en debatt om behovet for nybygg

I få land bygges det like mye som i Norge. Det er en klimautfordring.

Selv om alle nybygg tilfredsstiller de strengeste miljøkrav, vil vi ikke senke utslippene i tråd med Parisavtalen. Vi trenger en debatt om behovet for nybygg og et krafttak for å utnytte eksisterende bygninger.

Mens vi bygger nytt, er andre land opptatt av arealeffektivisering. 50 prosent av alle kontorplasser i Europa står tomme. Det er ikke annerledes i Norge. En kartlegging av Statsbyggs egne lokaler viser det samme. Vi må utnytte disse arealene bedre.

Byggsektoren er en klimaversting. Ufattelige 1,9 millioner tonn avfall produseres i året. To tredjedeler av dette avfallet kommer fra riving og nybygg.

Hovedsvaret på byggenæringens klimautfordring er gjenbruk av eksisterende bygningsmasse. Må vi bygge nytt, kan ombygging eller tilbygg til eksisterende bygning være løsningen. Gjenbruk kan være krevende, ikke alltid rimeligere, men er ofte det beste miljøvalget. Rehabilitering krever også mer kompetanse og gir grunnlag for å beholde kvalifiserte håndverkere her i landet.

En effektiv stat trenger bygninger som understøtter virksomheten. Statens behov er mange og i endring. Løsningene må velges av brukerne, men trenger ikke alltid å være nybygg. Statsbygg står for en rekke nye prestisjeprosjekter. For å kunne vise Nasjonalmuseets unike kunstsamling er det nødvendig å bygge nytt. Det nye museet er et av de mest miljøvennlige nybyggene vi noen gang har bygget, men for klimaet er det viktig at Samtidskunstmuseet, Nasjonalgalleriet og andre bygninger som fraflyttes, får ny bruk.

Ledere i offentlig forvaltning og privat næringsliv må stille spørsmål ved behovet for nybygg og stille krav til effektiv bruk av eiendom. Klimaregnskapet må veie tungt når nye prosjekter godkjennes. Avfallet fra byggesektoren må reduseres dramatisk, og de materialene som rives, må inngå i en sirkulærøkonomi der det blir en ressurs som gjenbrukes.

Statsbygg vil, som en av de største innkjøperne av entreprenørtjenester i landet, stille tøffere krav til gjenbruk i årene som kommer.

Harald Nikolaisen, administrerende direktør, Statsbygg

Les mer om

  1. Kortfilm
  2. Abort
  3. Kjell Ingolf Ropstad
  4. Gro Harlem Brundtland
  5. Arbeidsliv
  6. Abelia
  7. Næringsliv

Kortfilm

  1. DEBATT

    Kort sagt, mandag 22. juli

  2. DEBATT

    Kort sagt, onsdag 27. februar

  3. KULTUR

    Hjemsøkt av sin døde partner klarer han ikke ta farvel

  4. KULTUR

    Når du er forelsket i bestekameraten din

  5. KULTUR

    Kortfilm: Slik gjenskapte han familiebildet med seg selv i kjole