De norske psykologistudentene fra Ungarn tilfredsstiller ikke kravene til å behandle pasienter i Norge | Nissen-Lie, Torgalsbøen og Rund

Helseministerens forslag er ikke faglig forsvarlig.

Da gradssystemet ved universiteter og høyskoler ble lagt om til en bachelor/master-struktur i 2001, fikk psykologi og medisin aksept for å beholde et seksårig profesjonsprogram. Det ble lagt til grunn at psykologutdanningen krever omfattende ferdighetstrening over tid, der teori og praksis integreres gjennom hele studieløpet.

Masterutdanningen ved Eötvös Loránd University (ELTE) tilfredsstiller ikke kravene til å praktisere som psykolog i Norge.

Sammenlignet med det norske profesjonsprogrammet har ELTE-utdanningen vesentlige mangler. Konklusjonene fra Statens helsepersonellnemnd, som behandler klager fra ELTE-studenter som ikke er innvilget lisens, er tydelige. Studentene mangler:

• Opplæring i testing og diagnostikk av barn og voksne
• Opplæring i kartlegging og behandling
• Kunnskap om sentrale psykologiske emner som nevropsykologi

Helse- og omsorgsminister Bent Høie mener nå at universitetene som utdanner psykologer i Norge, skal kompensere for manglene ved ELTE-studentenes masterutdanning med en tolvmåneders tilleggsutdanning. Det er i strid med anbefalingene fra et oppnevnt fagpanel av universitetsansatte om et mye mer omfattende opplegg for å ivareta krav til forsvarlig pasientbehandling.

Derfor ser vi oss nå nødt til å advare mot statsrådens forslag. Vi arbeider i Klinisk fagavdeling ved Psykologisk Institutt (UiO) og har ansvaret for ferdighetsopplæringen i profesjonsstudiet i psykologi.

Høie ignorerer faglige råd

Fagpanelet som i 2017 vurderte innholdet i ELTE-utdanningen, konkluderte med at avvikene er så vesentlige at det ikke er mulig å korrigere for manglene gjennom supplerende utdanning og/eller ved veiledet praksis uten et omfattende opplegg på minimum 2.5 år. Disse faglig funderte konklusjonene velger Høie nå å se bort fra.

• Vil vi ikke ha menn i helseprofesjonene? Det er svært urovekkende at Kunnskapsdepartementet stopper forsøk på å øke mannsandelen til psykologyrket

Vi har forståelse for at ELTE-studentene engasjerer seg for sin utdanning, og at endringen i Helsedirektoratets praksis i 2016 ble svært uheldig for dem. I kampen for å få gjennomslag, har det dessverre oppstått en del myter som politikere og helsebyråkrater synes å lene seg på når de fatter sine beslutninger. Disse mytene blir vi nødt til å avkrefte.

Ikke samme utdanning

Profesjonsstudiet i Norge og ELTE-utdanningen er ikke samme utdanning.

På profesjonsstudiet i Norge er teori, ferdighetstrening og praksis integrert. ELTE- utdanningen har ikke samme oppbygging.

ELTE-utdanningen er et toårig masterprogram som krever en bachelorgrad som inngangsbillett. Bachelorgradene er svært forskjellige. I noen tilfeller mangler viktige psykologiske emner som ikke dekkes av mastergraden.

ELTE-utdanningen er ikke bortkastet selv om den ikke gir rett til å praktisere som psykolog: Som alle andre med master i psykologi, har ELTE-studentene verdifull kompetanse og gode jobbmuligheter i samfunnet.

Høies forslag er faglig uforsvarlig

Å yte helsehjelp må nødvendigvis kreve særskilte kunnskaper og ferdigheter. Ved alle fire læresteder som utdanner psykologer i Norge, mener fagmiljøene derfor at et opplegg av et så begrenset omfang vil være utilstrekkelig. Godkjenningsmyndighetene er helt på linje med denne konklusjonen.

Vi mener Høies forslag er faglig uforsvarlig. Som ansvarlige for utdanningen etterspør vi derfor en oppklaring fra helse- og omsorgsministeren, samt en avklaring av om vi nå har fått en politisk styring av hva kvaliteten på helsepersonell skal være.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.