Vi bør ikke fire på prinsippene for å blidgjøre Russland | Geir Flikke

  • Geir Flikke
Russiske marinefartøyer og helikoptre under en stor militærøvelse på Krim i september 2016

Carl I. Hagens uttalelser om at Krim er russisk, er et knefall.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Etter tidligere Frp-formann Carl I. Hagens uttalelser til den russiske fjernsynskanalen RT kommer det kanskje ikke som noen stor overraskelse at han i Aftenposten hevder at «Krim er russisk». Det overraskende i denne uttalelsen er imidlertid at en tidligere norsk toppolitiker gir avkall på grunnprinsippet i europeisk sikkerhetspolitikk og FN-pakten og bruker et uttrykk som verserte under annekteringen.

Les også

Krim er russisk! | Carl I. Hagen

Carl I. Hagen

Hagens uttrykk er det samme som det slagordet Kreml satte i virtuelt omløp i 2014. «Krym nasj» betyr simpelthen «Krim-halvøya er vår». Parallelt med dette sirkulerte tekststubbene «Russkaja vesna» (den russiske våren) og «Russkij mir» (den russiske verden) i sosiale medier og oppildnet til handling i Øst-Ukraina.

Effekten av denne aksjonen ser vi konsekvensene av: Ukraina er blitt fratatt kontroll over østgrensen mot Russland og har mistet Krim, som siden 1990-tallet var en del av Ukraina, men med en stor grad av autonomi.

Kriser skal løses ved forhandlinger

Det grunnleggende prinsippet i mine medieinnlegg er gyldigheten av OSSE-pakten om at ingen statsgrenser i Europa skal forandres med militær inngripen og gyldigheten av FN-pakten: at alle internasjonale konflikter skal bringes frem for og løses i FNs sikkerhetsråd. Det siste gjorde Ukraina i februar 2014, alt mens russiske støvler befant seg på Krim.

Som tidligere Aftenposten-journalist Kjell Dragnes har vist, begynte aksjonen for den såkalte «frigjøringen av Krim» allerede den 20. februar 2014, noe som er synlig i dateringen av de medaljene som ble gitt til russiske soldater.

Det er også en norm i europeisk og internasjonal sikkerhetspolitikk at kriser løses ved forhandlinger. Russland stengte dørene for alle forhandlinger i 2014. Det var mange hovedsteder i Europa som var parat til å megle, men, som Angela Merkel sa det: «Nå lever de i sin egen verden».

Norge skapte ikke trøbbel for russerne

Detaljene i Hagens innlegg skal jeg la ligge. Men jeg vil minne om to ting.

Norge har en tradisjon med å være tidlig ute med å anerkjenne de facto tilstander på vårt nabokontinent. Da Sovjetunionen gikk i oppløsning, anerkjente Norge Den russiske føderasjon for å kunne bygge et godt naboforhold langs vår egen grense. At dette var et riktig valg, er det ingen tvil om. Russland ble kastet ut i økonomisk og politisk turbulens på 1990-tallet, og naboskapet i nord ble et forankringspunkt. Norge skapte ikke trøbbel for russerne. Vi hjalp dem.

Norge har alltid løst problemer gjennom forhandlinger. Etter mer enn 40 år forhandlinger om grenselinjen i havet i nord, kom vi i havn med russerne i 2010. Tydelighet, forutsigbarhet og godt naboforhold hadde sin virkning: Norge fokuserte på at Russland hadde mye å vinne på en avtale i Nord, og det innså russerne.

Vi bør ikke fire på prinsippene

Skal vi nå vrake disse prinsippene for å tekkes Russland? Jeg kan forstå at Hagen ønsker at situasjonen i Europa og i verden for øvrig hadde vært annerledes. Men å ønske seg en annen verden ved å gi avkall på grunnleggende prinsipper, er en farlig vei å gå.

Asle Toje skrev i Dagens Næringsliv for en tid tilbake at krisen i Ukraina var et resultat av at «dilettanter» drev utenrikspolitikk. Han mente EU. I mitt tilsvar til Toje var jeg tydelig: EU fulgte opp forhandlinger som ukrainerne initierte. Da Janukovitsj la avtalen på is, brøt det ut uro og opprør i Kiev.

Vi kunne kanskje ha ønsket at EU hadde en bedre kapasitet til å håndtere en slik krise. Ønsketenkning hjelper oss imidlertid ikke videre. Det vi ikke bør gjøre, er å fire på prinsippene for å blidgjøre Russland. Det er dilettantisme av en annen størrelsesorden.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.