Debatt

Forskningsetikk og formidling | Hans Petter Graver

  • Hans Petter Graver, professor ved Det jurdiske fakultet, UiO

Forsker Vibeke Ottesen ved UiO har tatt doktorgrad på drap på egne barn. I Danmark laget regsissøren Nils Malmros kjærlighetsfilmen «Sorg og glæde» om dette vanskelige temaet. Foto: Bjørge, Stein

Forskere bør ikke utsettes for sensur med hensyn til sine ytringer. Diskusjon om forskning og forskningsresultater bør gå på sak, ikke på spørsmål om publisering.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I Aftenposten har det de siste dagene pågått en debatt om etikk og forskningsformidling.Professor Bjørn Rishovd Rund kritisererVibeke Ottesen for å ha gått ut før disputasen med observasjoner fra sin doktoravhandling om barnedrap. Han påberoper seg et prinsipp om ikke å formidle forskning til publikum uten at det er «godkjent» av fagfolk på vedkommende område.

Hans Petter Graver Foto: Privat

Jeg har mange års erfaring fra det fakultetet som produserer mest forskning om kriminaliteten og dens årsaker, og fra mitt ståsted virker kritikken merkelig. I de forskningsetiske retningslinjene for samfunnsfag og humaniora står det til og med at «forskeren kan dele hypoteser, teorier og foreløpige funn med offentligheten underveis i et prosjekt, men skal være varsom med å presentere foreløpige resultater som endelige». Dette er det motsatte av det som Rund hevder, at forskningen skal være godkjent av andre fagfolk før den kan formidles. Ved Det juridiske fakultet har vi som praksis å hjelpe doktorgradskandidater med å popularisere sin avhandling, nettopp før disputasen, for å bidra til å skape blest om denne.

Saklig kritikk

Etter våre faglige tradisjoner bør diskusjon om forskning og forskningsresultater gå på sak, og ikke på spørsmål om hvor og hvordan forskningen er publisert. Vi tror på den saklige diskusjonen og kritikken som middel til å fremme kvalitet, og på at denne best skjer i åpenhet. Dette er i samsvar med de generelle forskningsetiske retningslinjene i Norge hvor det står: «Åpenhet om forskningsfunn er viktig for å sikre etterprøvbarhet, for å gi noe tilbake til forskningsdeltagere og samfunnet for øvrig, og for å sikre en dialog med offentligheten. Slik kommunikasjon er også en demokratisk funksjon».

Fagfellevurdering og publisering er vel og bra, men ikke som portvokter i diskusjonen som føres i offentligheten. Forskere bør ikke utsettes for sensur med hensyn til sine ytringer. Det forskningsetiske prinsippet som Bjørn Rishovd Rund viser til gjelder ikke i de fag jeg kjenner til. Det er kanskje grunn til å vurdere dette prinsippet i fag som mener å ha det. Bruken av et slikt prinsipp kan lett utarte til en hersketeknikk for å hindre faglig fornyelse.


Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Forsker: - Hjernevask-debatten stoppet forskningsprosjektet mitt

  2. For «Jonas» ble mamma det farligste i livet

Les mer om

  1. Forskning og vitenskap
  2. Universitetet i Oslo