Debatt

Enslige mindreårige ble utsatt for strengere vurdering enn voksne | Anniken Barstad Waaler

  • Anniken Barstad Waaler
    Seniorrådgiver, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

Stortinget har nylig vedtatt at unge asylsøkere som er blitt 18 år og skal sendes ut av landet, skal få sine saker vurdert på nytt. Foto: Stein Bjørge

«Opprøret» på Stortinget om enslige mindreårige kommer fordi politikerne ser følgene av sine innstramminger i utlendingsregelverket de senere årene.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forvirret over debatten om enslige, mindreårige asylsøkere, midlertidige oppholdstillatelser og ukens «opprør» i Stortinget? Det er ikke så rart. For hva handler den egentlig om og hvorfor oppsto opprøret?

Flertallet i Stortinget stemte tirsdag for å stramme inn praksis med midlertidige tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere («EMA»). «Opprøret» kommer fordi politikerne ser følgene av sine innstramminger i utlendingsregelverket de senere årene. UDI-direktøren mener at Norge nå balanserer på kanten av hva som er lov.

Økt bruk av midlertidige tillatelser

Muligheten til å gi EMA mellom 16 og 18 år tidsbegrensede tillatelser ble innført allerede i 2009. De kan gis til dem som ikke oppfyller vilkårene for å få asyl, men som får opphold på humanitært grunnlag fordi de ikke har omsorgspersoner om de sendes hjem. Hovedargumentet for midlertidige tillatelser var at Norge ikke skal friste folk til å sende barn alene på flukt.

Les også

Har du ikke skjønt hvorfor alle snakker om «oktoberbarna»? Da bør du lese dette.

I perioden 2009–2015 ble slike tillatelser gitt i rundt fire prosent av sakene. I 2016 foreslo Regjeringen å utvide ordningen til å omfatte også EMA under 16 år. Forslaget møtte massiv motstand. Det fikk ikke støtte i noen høringsinstanser og heller ikke i Stortinget. Grunnen var fraværet av dokumentasjon på at forslaget ville hindre barn i å legge ut på flukt.

Tross den folkevalgte motstand, økte forvaltningens bruk av midlertidige tillatelser markant. I 2015 ble det gitt 15 slike, i 2016 hele 316. Hittil i 2017 er tallet enda høyere.

Urimelighetsvilkåret ved internflukt

Bakgrunnen for økningen var altså ikke at Stortinget ønsket å utvide ordningen. Den skyldtes at Stortinget vedtok å oppheve et vilkår i bestemmelsen som regulerer om en flyktning kan få asyl; «urimelighetsvilkåret», et krav om at en person ikke kunne henvises til å flykte internt i sitt eget hjemland dersom dette var urimelig. Norge skiller seg fra omtrent alle andre europeiske land ved ikke å ha et slikt urimelighetsvilkår.

Tunge høringsinstanser var sterkt kritiske til å oppheve vilkåret, de mente det stred mot våre rettslige forpliktelser. Endringen medførte at mange av de EMA som før ville fått asyl, nå bare får midlertidig opphold.

Denne effekten av å oppheve urimelighetsvilkåret ble ikke flagget i Regjeringens lovproposisjon til Stortinget. Nå reagerer Stortinget på at det vedtok noe det ikke hadde fått vite konsekvensene av.

Hensynet til barnets beste

Stortinget mener også at utlendingsforvaltningen ikke tar nok hensyn til om den enslige mindreårige asylsøkeren har et nettverk og ressurser til å klare seg i det området vedkommende skal sendes tilbake til. Dette kan tillegges avgjørende vekt når utlendingsmyndighetene vurderer om en voksen asylsøker skal få innvilget opphold. Ifølge en departementsinstruks må det for vurdering av om en EMA får opphold «i tillegg foreligge andre momenter som taler for å gi en tillatelse som ikke er knyttet til retursituasjonen».

Instruksen ble opphevet som følge av stortingsflertallets vedtak tirsdag. Stortingets prosess i denne saken kan diskuteres, men vedtaket ivaretar to viktige, menneskerettslige normer:

  • Instruksen la opp til en menneskerettslig ugrei forskjellsbehandling, der barn skulle vurderes strengere enn voksne.
  • Den begrenset også den vurdering av hensynet til barnets beste som utlendingsmyndighetene har plikt til å foreta etter Grunnloven, barnekonvensjonen og utlendingsloven.

Skadelig for barn

Midlertidighet er direkte skadelig for barn. Hensynet til barnets beste kan ikke alltid vinne frem, for eksempel overfor sterke innvandringspolitiske hensyn. Men hvert barns interesser skal tillegges stor vekt, danne utgangspunktet og stå i forgrunnen i vurderingen, har Høyesterett sagt. Det sier også Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). En nylig dom mot Sveits viser at overfladiske vurderinger av barnets beste ikke holder.

Les også

Aftenposten mener: «Oktoberbarna» trenger ikke asyl

Har så disse kravene vært fulgt? Redd Barna, NOAS og Fellesorganisasjonen har kartlagt 50 saker der EMA har fått innvilget midlertidige tillatelser. Rapporten indikerer at de vurderinger som gjøres er for svake og ikke oppfyller barnekonvensjonens krav.

Når sakene nå skal vurderes på nytt, må Grunnloven og barnekonvensjon overholdes. At det trekkes i nødbremsen når politikk har utilsiktede menneskerettslige nedsider, er uttrykk for politisk ansvarlighet.

Interessert i å lese mer? Her er noen forslag:

Les mer om

  1. De enslige mindreårige asylsøkerne
  2. Stortinget