Debatt

Færre mottar trygd, og færre står utenfor | Inger Cathrine Kann og Lars Sutterud

  • Inger Cathrine Kann og Lars Sutterud, begge i kunnskapsavdelingen i NAV
De fleste som mottar en ytelse, gjør det i en begrenset periode før de går tilbake til arbeid eller over på alderspensjon, skriver innleggsforfatterne.

Oppfatningen om at en økende andel nordmenn passivt mottar Nav-ytelser, stemmer ikke.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Utenforskap har lenge stått høyt på dagsordenen, noe høstens valgkamp er et godt eksempel på. Inntrykket som har festet seg i mediene, er at stadig flere av oss mottar trygd.

To artikler Nav nylig har publisert, viser derimot at andelen som mottar trygd, blir stadig mindre, og perioden man mottar ytelse, blir kortere.

I underkant av 20 prosent av befolkningen mellom 18 og 66 år mottar Nav-ytelser. Men det veksler hvem av oss som trenger bistand.

Å kalle det å få en Nav-ytelse for «utenforskap» gir assosiasjoner til at de som får ytelser, er en gruppe mennesker som aldri er i arbeid. Det er feil.

Les også

Langt færre unge mottar Nav-støtte

De fleste som mottar en ytelse, gjør det i en begrenset periode før de går tilbake til arbeid eller over på alderspensjon. Slik sett kan man se på det å være «Naver» som en stafett, som over halvparten av oss er med på i løpet av en femårsperiode.

Inger Cathrine Kann og Lars Sutterud.

Andelen som mottok ytelser fra Nav over en lengre periode, var økende på 90-tallet, den stabiliserte seg fra 2003 og etter 2010 har andelen gått ned. Dermed blir det vanskelig å si at utenforskapet er økende i Norge.

I 2016 hadde om lag seks prosent av befolkningen hatt en ytelse i fem år eller mer uten samtidig å være i arbeid.

60.000 færre unge

Regnet som andel av befolkningen er unge som mottar trygd, blitt redusert med 40 prosent. Dette skyldes særlig at færre har rett til dagpenger og stønad til enslige forsørgere.

Samtidig ser vi at andelen som mottar helserelaterte ytelser, har økt i aldersgruppen. Utviklingen er bekymringsfull for når man først kommet inn på en helserelatert ytelse, så har forskning vist at veien tilbake til jobb blir lang.

Folketrygdens dilemma

Totalt har andelen som mottar Nav-ytelse, gått ned. Men hvordan kan enda flere inkluderes i arbeidslivet?

Formålene i Folketrygdloven er økonomisk trygghet, utjevning av inntekt og hjelp til selvhjelp. Disse kan være utfordrende å kombinere. Rause velferdsordninger kan på den ene siden føre til at mange forblir for lenge på en ytelse. Men for strenge inngangsvilkår kan gå ut over dem som av ulike årsaker ikke er i stand til å forsørge seg selv gjennom arbeid.

En løsning der disse hensynene balanseres kan være å stille krav om aktivitet til personer som mottar trygd, slik flere forskere har tatt til orde for. Da blir det viktig at kravene som stilles, er tilpasset den enkelte bruker.

For noen grupper kan det være viktigere at man har rett på en meningsfull jobb, for andre grupper kan kvalifisering til arbeidslivet være viktigst. Ofte gir kvalifisering kombinert med arbeid størst sjanse for å lykkes.

Nav-kontoret må bidra til at de aller svakeste ikke utsettes for krav de ikke klarer å innfri. En Nav-veileder må derfor være flink til å sortere brukere som klarer seg selv fra dem som ikke kan det. Det krever gode digitale løsninger som gir tilstrekkelig hjelp til store deler av Navs brukere, og samtidig sikre ivaretagelse av dem som trenger mer enn tastetrykk.


På Twitter: @InCaKann

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.


Lese mer? Her er noen forslag:

  1. Les også

    Erna Solberg: – Digitalisering vil av og til bety at vi bruker teknologi i stedet for folk

  2. Les også

    Ønsker du å stoppe arbeidskrim, Erna? | Einar Haakaas

  3. Les også

    Jobbekspertene: Er du ung bør du kanskje være bekymret for pensjonen din

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    ØKONOMI
    Publisert:

    Etter første natt i leiligheten, banket det på. – Det var en fyr som sa han skulle bo her.

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5