Skal man skryte av verdens beste helsevesen, bør god fødselsomsorg være første prioritet | Agnethe Lund

Hvilket politisk parti vil bevilge nok til kvinner og barn?

I påsken kunne vi lese at Sylvi Listhaug ble operert og fikk utført akutt keisersnitt da hun fikk sitt tredje barn. Fra beslutningen ble tatt til barnet var forløst, tok det kun fire minutter.

Det er en fin historie, Listhaug opplevde et helsevesen som fungerer og det står bra til med mor og barn.

God fødselshjelp er en god investering

Å gjøre en slik akutt forløsning krever besluttsomhet og gjennomføringsevne. Tiden er knapp og fallhøyden stor. Derfor er det alltid erfarne fagfolk på vakt ved norske fødeavdelinger, dag og natt, hele året.

Svangerskap kan være risikofylt, men med riktig håndtering og nødvendige ressurser går det svært ofte bra.

Et trygt tilbud til gravide og fødende er faktisk av de helsetiltak som sparer flest leveår. Fødselshjelp sørger for en frisk fremtid for unge mødre og nyfødte med hele livet foran seg.

Derfor bør spørsmålet ikke være «hva koster et keisersnitt?». Man må spørre seg hva det vil koste om keisersnitt ikke utføres, eller hva konsekvensene blir dersom forløsninger forsinkes.

Da blir det åpenbart: God fødselshjelp er en god investering.

Alltid til lavest mulig pris

Men når sommeren nærmer seg, høysesongen for fødsler, tvinges norske fødeavdelinger til å drive med marginale ressurser.

Behandlingen skal selvsagt være forsvarlig, men alltid til lavest mulig pris.

Under ferieavviklingen må de ansatte selv bemanne alle ledige vakter, og mellomledere står i en umulig skvis når personalet skal pålegges ekstra nattarbeid i travle fødeavdelinger.

Mer enn en gang har vi hørt at sommerens ekstra lønnsutgifter er årsaken til budsjettsprekk.

Kommer det som en årlig overraskelse at helsepersonell trenger ferie?

Ingen muligheter til lavdrift

Fødeavdelinger står i en særstilling på grunn av den akuttberedskapen man alltid må ha.

Vi kan ikke utsette behandling av gravide til ferien (og svangerskapet) er over.

Det finnes derfor ingen muligheter til lavdrift, ikke om natten og ikke om sommeren.

Finansieringssystemet tar ikke høyde for slike særskilte utfordringer. Ansvaret for «lønnsomhet» skyves nedover til den enkelte klinikk og til fødselshjelperne, som må håndtere travle vakter i stappfulle fødeavdelinger.

Ansvaret må plasseres hos politikerne

Hva blir kostnaden dersom fødetilbudet svikter?

Det er vanskelig å sette en prislapp på et mødredødsfall, eller et barn med alvorlig fødselsskade.

Bevilgninger som tar høyde for de utgiftene man har for å unngå dette, til de nødvendige jordmødre, leger og operasjonspersonell, burde være selvsagt.

Det oppleves ikke alltid slik. Frykten for at jeg ikke skal strekke til når det virkelig gjelder, kan føles tyngende.

Et tilsvarende tungt ansvar må plasseres hos politikerne.

Det er de som beslutter hvem som kommer først i helsekøen og avgjør hvilket tilbud våre kvinneklinikker blir i stand til å gi.

Hvilket parti vil bevilge?

Listhaug opplevde dramatikk, drama har vi nok av i vårt fag. Vi trenger ikke den ekstra spenningen som oppstår når det mangler penger til bemanning.

Det er godt å lese at Listhaug fikk riktig fødselshjelp, og jeg ønsker henne en rolig barseltid.

Utfordringen går derfor til politikere som ikke er i permisjon. Hvilket parti vil bevilge nok til kvinner og barn?

Skal man skryte av verdens beste helsevesen, bør god fødselsomsorg være første prioritet.

På Twitter: @AgnetheLund

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Lese mer? Her er noen forslag:

Har du forresten sett dokumentarserien vår, Fødselsfotografen? Anbefales!