Barns helse må beskyttes bedre
Matvarebransjen har vist at de ikke kan ta ansvaret.
Vi trenger bedre vern mot markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn. Matvarebransjen har vist at de ikke kan ta ansvaret, senest med Coops skolestartreklame nylig.
Nå må staten ta ansvar for å beskytte barn og unge bedre.
Reklamen barn eksponeres for
Norge er en del av en global trend med økende vekt i befolkningen. Mellom 15 og 20 prosent av norske barn sliter med overvekt og fedme.
Vi har lite å stille opp med mot fedme. Det er vanskelig å endre når vekten har satt seg på et høyt nivå. Å forebygge er derfor det viktigste vi kan gjøre for å få bukt med problemet – og det gjelder å starte tidlig.
Forskning viser oss at det er en klar sammenheng mellom barns kaloriinntak og reklamen de eksponeres for. Reklame virker.
Derfor er det så viktig å begrense omfang og beskytte barn mot denne markedsføringen.
Det er vi altfor dårlige på, slik Joacim Lund beskriver i sin kommentar «Ikke lokk barn med snop, Coop».
Norge henger etter
Verdens helseorganisasjon (WHO) har nylig utarbeidet et forslag til retningslinjer som kan beskytte barn bedre mot skadelige effekter av markedsføring.
Storbritannia vil forby reklame for usunn mat før kl. 21 om kvelden, fjerne usunn mat fra kassaområdet og vil fra neste år også forby 3-for-prisen-av-2-tilbud på usunne varer.
I Spania vil de forby reklame for usunne varer som godteri, brus og is.
I Norge er det matvarebransjen selv som lager reglene, det er bransjen selv som vokter dem, og det er de som ilegger sanksjoner, gjennom Matvarebransjens faglige utvalg (MFU).
En evaluering fra Folkehelseinstituttet viser at selvregulering ikke virker effektivt for å beskytte barn og unge.
Stor støtte til endring
Barn og unge eksponeres for store mengder reklame for usunn mat og drikke. Dette ved siden av andre typer markedsføring som produktplassering, emballasje laget for å appellere til barn og tilbud av typen «tre boller for 20 kroner».
Hva som skjer på sosiale medier av målrettet reklame, finnes det for lite kunnskap om.
En undersøkelse utført av Yougov på oppdrag fra Nasjonalforeningen for folkehelsen viser at over 70 prosent støtter et forbud mot reklame for usunn mat og drikke i sosiale medier rettet mot barn og unge.
70 prosent støtter også stans i markedsføring på emballasje, samt å fjerne brus, sjokolade og lignende fra kassaområdene i dagligvarebutikkene.
Over halvparten av de som har svart, støtter også en 18-års aldersgrense for reklame for usunn mat og drikke.
Ta forslaget opp av skuffen, Støre!
Som helseminister i 2012 foreslo Jonas Gahr Støre (Ap) forbud mot reklame for usunn mat og drikke rettet mot barn og unge. Dette la han i skuffen i påvente av at matvarebransjen skulle løse dette selv, men med beskjed om at forslaget skulle hentes opp igjen om det ikke fungerte.
Vi mener det er på høy tid å vurdere forslaget på nytt.
Under Arendalsuka kom det positive signaler fra helseministerens høyre hånd, statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt, om at et tydeligere regelverk kan være aktuelt. Det er lovende. Selvregulering har vist seg ikke å virke.
Norge er blant de landene som har høyest forekomst av overvekt og fedme. Verdens helseorganisasjon (WHO) har mål om å redusere overvekt og fedme innen 2030. Det målet er vi langt unna å innfri.
Vi har så langt lite å skryte av når det gjelder forebyggende innsats. Men vi har mye å vinne på å følge barnekonvensjonen: Denne forplikter statene til å regulere reklame for usunn mat og drikke og å følge de klare anbefalingene fra WHO.
Å sørge for dette er et ansvar staten har og ikke noe som bør delegeres til markedsaktørene.
De følgende har skrevet innlegget:
- Mina Gerhardsen, generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen
- Inger Lise Blyverket, direktør, Forbrukerrådet
- Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær, Kreftforeningen
- Jøran Hjelmesæth, professor ved Universitetet i Oslo, leder for Nasjonalt råd for ernæring
