Debatt

Kort sagt, torsdag 4. november

  • Debattredaksjonen
Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg.

Strømpriser. Karbontoll. Ruter. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Statnett har ansvar for strømprisene, Glette!

Henrik Glette, kommunikasjonsdirektør i Statnett, prøver 29. oktober å snakke bort Statnetts ansvar for de krisehøye strømprisene i Sør-Norge.

Han viser til prisimporten fra utlandet og skriver helt korrekt at strømprisene blir en konsekvens av hvor stor utvekslingskapasiteten er mellom ulike prisområder, både i landet vårt og mot utlandet.

Men sentralnettet innenlands, og linjer og kabler til utlandet, er nettopp Statnetts ansvar!

Resultatet av Statnetts linje- og kabelbygging de senere årene ser vi nå to svært illustrerende eksempler på. Ett er negativt, og ett er positivt.

Det negative er konsekvensen av den voldsomme overkapasiteten som er bygd mot utlandet. (Ingen seriøse aktører snakker lenger om manglende nedbør som hovedårsak til skyhøye strømpriser i sør. I år har vi pr. i dag netto eksportert 13,8 TWh.) De fire siste kablene er bygd til Nederland, Danmark, Tyskland og England. De har gitt den priseffekten vi nå ser. Glette utfordres til å legge frem dokumentasjon for at disse kablene er nødvendige for å hindre strømmangel i Norge.

Det positive eksempelet, som Glette helt korrekt forklarer, er at de lave prisene i Midt- og Nord-Norge skyldes begrenset linjekapasitet nord-sør i Norge. Det er grunnen til at prisbølgen fra utlandet, så langt, bare har rammet Sør-Norge.

Dette skal imidlertid Statnett gjøre noe med, ifølge Glette: «Statnett har planer om å bygge flere ledninger de neste årene som vil gjøre at kapasiteten mellom landsdelene øker, og som vil bidra til likere priser landet rundt.»

Men «likere priser» vil ikke bety at prisene sør i Norge går ned. De prisene vet vi nå blir bestemt i utlandet. Statnetts nye linjer vil derimot la «europaprisene» få bre seg nordover i landet. Det burde utløse denne folkeaksjonen nord for Dovre: «Stopp Statnetts nord-sør-kabler.»

Hogne Hongset, rådgiver, Motvind Norge


EUs karbontoll vil ikke ramme USA og Kina særlig hardt

I en kommentarartikkel om karbonprising 30. oktober hevder politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim at USA og Kina protesterer mot EUs plan om å innføre en karbontoll.

Det er riktig at Kina protesterer, men det er nok mer av frykt for en fremtidig opptrapping av internasjonale karbonavgifter enn av bekymring for at EUs karbontoll skal bli vanskelig å leve med. I USA er reaksjonene på EUs plan delte. President Joe Biden skal være skeptisk, mens representanter fra Demokratene i Kongressen er mer positive. I Russland har reaksjonene vært mye kraftigere.

For å forstå reaksjonene er det viktig å ta i betraktning hvilke varer som skal omfattes av karbontollen, og hvilke land som er særlig avhengige av å eksportere disse varene til Europa. EUs plan er å innføre en avgift på import av jern/stål, aluminium, sement, kunstgjødsel og strøm fra land som ikke har karbonprising.

Russland kan bli hardest rammet av EUs karbontoll. Det er fordi Russland er den største eksportøren av jern/stål og aluminium til EU. Tyrkia, Ukraina, Sør-Korea og Kina er også store eksportører av disse varene til EU, men Kina hører samtidig til blant landene som er minst avhengig av denne eksporten til Europa.

En rapport fra to tankesmier viser at i første omgang vil mindre enn to prosent av Kinas eksport til Europa omfattes av tollen, økende til omtrent fem prosent når EU etter planen utvider karbontollen til flere varegrupper. På samme måte viser beregninger at eksport fra USA til EU i liten grad vil rammes av karbontollen.

Lars H. Gulbrandsen, seniorforsker, Fridtjof Nansens Institutt


Kundefiendtlig av Ruter

I Aftenposten 24. oktober er Bernt Reitan Jenssen, administrerende direktør i Ruter, bekymret for at et dramatisk fall i antall reisende kan føre til ruteinnskrenkninger. Da var det kanskje ingen god idé likevel å fjerne billettautomatene på stasjonene? Ruter tvinger mange reisende som ikke har eller behersker en smarttelefon (evt. glemt den hjemme), til å begi seg til nærmeste Narvesen-kiosk (snike på banen en stasjon eller to?) for å kjøpe billett/fylle på et reisekort. Slik har de innført et besværlig og kundefiendtlig betalingsregime. Det var kanskje ikke meningen?

Per Adeler, Haslum


  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kort sagt
  2. Statnett
  3. Ruter