Kort sagt, onsdag 10. november
Kollektivtrafikk og Thunberg-kritikk. Her er dagens kortinnlegg!
Få oss hjem til Vålerenga, Ruter!
I det siste har vi kunnet lese at passasjerene ikke kommer tilbake til kollektivtrafikken etter koronaen, og at Ruter kan bli nødt til å kutte i tilbudet. Men dette er ikke hele bildet.
Kollektivtilbudet for oss som bor på Vålerenga og i Gamlebyen og er avhengig av 37-bussen, Oslos mest trafikkerte arbeidshest av en bussrute, har Ruter kuttet i for lenge siden. Det har vært en lang prosess med beboerinitiativ og positive vedtak i bydelsutvalg og bystyre, e-poster og møter med byrådsavdeling og Ruter. Likevel er vi fortsatt i en situasjon uten holdeplass i sentrum i retning Vålerenga.
Nå er vi lei av å måtte bære handleposer og kofferter over lange avstander, følge unger som ikke finner frem, se folk som er dårlig til beins måtte ta taxi. Få oss hjem til Vålerenga, Ruter. Vi kjøper billett hvis det går en buss.
Hege Stensrud Høsøien, Vålerenga Vel
Ikke mat trollene, Alstadheim
Er det lov å være kritisk til Greta Thunberg? spør politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten. Ja, det er det. Men ikke all kritikk er god kritikk.
Alstadheim skriver at Thunberg snakker usant når hun sier at politikerne ikke får til noe på klimafeltet, og at det skjer «fremskritt». Men fremskritt krever at vi går fremover. Utenom en dupp under pandemien fortsetter verdens utslipp å stige.
Selv om alle klimaløfter oppfylles, vil vi passere togradersmålet og få en vesentlig mindre hjemmekoselig planet. Særlig de unge har grunn til å besvære seg over dette.
Alstadheim påstår også at Thunberg dyrker «ren politikerforakt» og kan lede klimabevegelsen mot noe «autoritært, antidemokratisk og direkte farlig».
Politikerforakt høres skummelt ut, men folk må få forakte sine politikere. Alternativet til dagens politikere kan være å bytte dem ut ved valg og ikke nødvendigvis noe «autoritært».
Det er lov å kritisere Thunberg. Men når man påstår at hun tar feil om verdens klimapolitikk og maner til revolusjon, bør man ha belegg for det. Ellers risikerer man å ramle ut i det konspiratoriske og å mate en gjeng glupske nettroll.
Marius Gulbranson Nordby, leder, fagutvalget for klima- og miljøspørsmål i ICJ-Norge, universitetslektor
Når en ny sannhet lages
I Aftenposten kom det 5. november en liten sak om kjøretiden på Bergensbanen. Artikkelen viser til en test som TV 2 har foretatt. Aftenposten gjengir denne «testen» helt ukritisk, ser det ut til. Det påstås at tog fra Oslo til Bergen går tregere i 2021 enn i 1975. Konklusjonen var det en TV 2-reporter kom til, etter en reise han foretok fra Bergen til Oslo. Han tok tiden selv.
Når man lurer på raskeste kjøretid for et tog på en bestemt strekning, trenger man ikke å sitte på toget og ta tiden selv. Det er bare å gå inn på nettet og regne ut kjøretiden. Påstanden om at kjøretiden er lenger nå er fullstendig feil. Man må jo sammenligne med det toget som har kortest kjøretid i dag, det samme som man gjorde i 1975.
Tog 61 har avgang fra Oslo 08.25 og ankommer Bergen 14.55. Altså seks timer og 30 minutter. Riktignok har moderniseringen av Bergensbanen ikke gått særlig fort, men man trenger ikke gjøre det verre enn det er. Å slå opp i en rutetabell var altså for vanskelig for TV 2 før de presenterte en «nyhet».
For folk flest blir det man leser i pressen, raskt en offentlig sannhet. Dette er journalistikk til stryk. Oftest får vi nyheter som det ikke går an å kontrollere. Hvor ofte blir vi presentert slike usannheter? Jeg tror svaret er veldig ofte.
At Vy ikke selv greier å svare på dette, er nesten like ille. Svaret de gir, er at det skyldes dårlig infrastruktur og økt trafikk! De sier gjennomsnittstiden er seks timer og 59 minutter. Aldri i togterminologien har det vært noe som heter «gjennomsnittstid» på en togstrekning. Ulike kjøretider har det alltid vært for tog som kjører på samme strekning. Det kommer an på hvor mange stopp som er lagt inn underveis.
Arvid Herland, pensjonert lokfører
