Debatt

Vy-sjefens avtale kan være i strid med retningslinjene | Else Bugge Fougner og Katarina Lægreid Buzatu

  • Else Bugge Fougner
    Advokat, advokatfirmaet Hjort DA
  • Katarina Lægreid Buzatu
    Advokat, advokatfirmaet Hjort DA

Nyheten om innholdet i ansettelsesavtalen til Vys konsernsjef Geir Isaksen (bildet) har satt fart på debatten om lederbetingelser i selskaper eid av staten eller med statlige eierinteresser, skriver innleggsforfatterne. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Ett element i vurderingen er at godtgjørelsesordningen ikke skal svekke selskapets omdømme.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nyheten om innholdet i ansettelsesavtalen til Vys konsernsjef Geir Isaksen har satt fart på debatten om lederbetingelser i selskaper eid av staten eller med statlige eierinteresser, skriver innleggsforfatterne. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Nyheten om innholdet i ansettelsesavtalen til Vys konsernsjef Geir Isaksen har satt fart på debatten om lederbetingelser i selskaper eid av staten eller med statlige eierinteresser.

Staten har vedtatt egne retningslinjer for lønnsfastsettelse for disse selskapene og i tillegg bestemt at lederlønnserklæringen i allmennaksjeloven § 6-16a skal gjelde tilsvarende.

Les også

Vy følger statens retningslinjer for lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte | Dag Mejdell

En omgåelse?

Særlig oppmerksomhet i tilknytning til Isaksens avtale, er rettet mot retten til å tre inn i en rådgiverstilling fra fylte 64 år og frem til fylte 67 år.

Else Bugge Fougner Foto: Hjort

Det som er kommet frem i mediene, er at Isaksen har krav på en lønn tilsvarende 80 prosent av fastlønnen som konsernsjef, i rådgiverstillingen.

Et av spørsmålene som reiser seg, er om Isaksens rett til å gå over i rådgiverstilling på de avtalte betingelser er en omgåelse og dermed er i strid med retningslinjene for størrelsen på sluttvederlaget.

Utgangspunktet etter retningslinjene er at sluttvederlag og lønn i oppsigelsestiden ikke bør overstige 12 månedslønner. En rett til å tre over i en retrettstilling i tre år, hvor lønnen ligger ikke uvesentlig over lønnen til de øvrige i konsernledelsen og hvor innholdet i stillingen ikke er fastlagt, kan være en måte å omgå retningslinjene for sluttvederlag.

Et motargument er at Isaksen har arbeidsplikt i rådgiverstillingen, men en kan spørre seg hvor reell denne arbeidsplikten er. Uansett vil avlønningen neppe reflektere arbeidsoppgavene som tilligger stillingen.

Skal foreta årlig vurdering

Et annet spørsmål som reiser seg, er hvilke muligheter et sittende styre har dersom styret mener at en avtale ikke er i tråd med retningslinjene, eller er i tvil om dette.

Katarina Lægreid Buzatu Foto: Hjort

Styret i selskaper som Vy skal årlig foreta en vurdering av øverste leders lønn og annen godtgjørelse opp mot retningslinjene. Ett element i vurderingen er at godtgjørelsesordningen ikke skal svekke selskapets omdømme.

Hvis enkeltbetingelser i en avtale ikke er i tråd med retningslinjene, eller en er i tvil om dette, må styret drøfte om det skal ta initiativ til en reforhandling.

Utgangspunktet er at styret er bundet av inngåtte avtaler, men styret kan likevel ha en plikt til å ta initiativ til reforhandling. Styret har verktøy som kan brukes for å etablere grunnlag for dialog og reforhandling. Eksempler kan være enkeltelementer som bonusavtaler og regulering av lønn, hvor utgangspunktet er at styret har beslutningsfullmakten.

Styrets konklusjon kan også være at det ikke er tilstrekkelig tungtveiende grunner til å ta initiativ til reforhandling. Hvis styret derfor ikke tar et initiativ, er det imidlertid vanskelig å bli fri for ansvar ved å vise til at et tidligere styre har inngått avtalen.

Har opplysningsplikt

Videre har styret etter retningslinjene opplysningsplikt overfor generalforsamlingen om øverste leders betingelser, noe som imidlertid forutsetter informasjon om ansettelsesbetingelser.

I note til Vys årsregnskap for 2016 og 2017 finner vi ikke opplysninger om Isaksens rett til å gå over i rådgiverstillingen. Først i note 31 i årsregnskapet for 2018, under overskriften «Sluttvederlag», står det: «Etter fylte 64 år kan konsernsjefen gå over til en rådgiverstilling i konsernet dersom han eller styret ønsker det.»

Ut fra dette fremstår det som at generalforsamlingen og andre interessegrupper tidligere år ikke har fått opplysninger om konsernsjefens rett til å gå over i rådgiverstilling, med den konsekvens at aksjonærer og andre interessegrupper ikke har hatt grunnlag for å stille spørsmål om retten.

Noten i 2018 sier heller intet om de nærmere betingelsene i rådgiverstillingen, til tross for at det er betingelsene som er særlig av interesse.

Mulighet for økt innflytelse

Formålet med bestemmelsen om lederlønnserklæring i allmennaksjeloven § 6-16a er å gi saksbehandlingsregler som gir aksjonærer mulighet for økt innflytelse over fastsettelse av lederlønninger.

Noten i 2018 gir for lite informasjon for å sikre aksjonærer et grunnlag for økt innflytelse over fastsettelse av lederlønninger.


  • Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Vy
  2. Lønn

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Vy skiller seg vesentlig fra de andre aktørene som skulle være gjester i TV-debatten

  2. NORGE

    Vys styreleder ble grillet på NRK uten å være til stede. Nå forsvarer han lønnsavtalen.

  3. ØKONOMI

    Equinor har i en årrekke vært partner med beryktet nettverk

  4. DEBATT

    Debatt: Nav-skandalen og maktens grå eminenser

  5. DEBATT

    Klimadebatten blir forsøkt druknet i en metadebatt om ordet «skam»

  6. DEBATT

    Nullvekstmålet må forsterkes, ikke skrotes