Debatt

Hva gjør vi med klimakrisen etter koronakrisen? | Mona J. Mølnvik

  • Mona J. Mølnvik
    Mona J. Mølnvik
    Direktør for FME Norwegian CCS Research Centre og forskningssjef i Sintef Energi.

Mongstad-senteret (avbildet) er blant dem som driver med CO2-fangst. Rundt 2000 har dette industriområdet i Hordaland som sin arbeidsplass. Foto: Olav Olsen

Klimakrisen er ikke over selv om den har havnet i skyggen av koronaen.

Debatt
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I etterkoronatiden må vi gjøre som i etterkrigstiden: bygge landet. I 2020 må vi bygge et land og et næringsliv som er rustet for fremtidens klimavirkelighet. For klimakrisen er ikke over selv om den havnet i skyggen av koronaen.

Norsk næringsliv skal ikke bare restartes, det trenger en omstilling.

Som mangeårig orienteringsløper kjenner jeg betydningen av å ta riktig retning ut fra postene. Velger du gal retning i starten, bommer du på den neste posten. Vi har ikke tid til å bomme nå. Fra den posten vi nå står på, er det avgjørende at vi gjør en retningsendring som fører oss rett dit vi skal. Så raskt som mulig.

Full fart

I statsbudsjettet for neste år blir det bestemt om Norge skal sette i gang klima- og industriprosjektet fullskala CO2-håndtering (CCS). Norske forskningsmiljøer har sammen med industrien forsket på CCS i flere tiår. Teknologien finnes. Vi kan sette full fart i etterkoronatiden – i retning lavutslippssamfunnet.

Utslipp fra søppelforbrenning og sementproduksjon skal fanges og fraktes med tankskip til Kollsnes, og derfra sendes i rør til endelig lagring 2500 meter under havbunnen i Nordsjøen.

Planene er klare, med en infrastruktur som kan utvides og kopieres nok til å ta unna en betydelig andel av Norges årlige drivhusgassutslipp. Den kan siden utvides til å ta imot CO2 fra resten av Europa.

Mona J. Mølnvik, direktør for FME Norwegian CCS Research Centre og forskningssjef i Sintef Energi. Foto: Privat

Vi må henge med

EUs «Green Deal» ønsker å gjøre Europa til verdens første klimanøytrale kontinent, og det skal skje innen 2050. Ambisjonene for kutt i CO2-utslipp er økt, utslippstallene fra 1990 skal mer enn halveres innen 2030. Et nytt skattesystem skal sikre at arbeidsplasser og industribedrifter blir i Europa, en CO2-grenseskatt for å hindre CO2-lekkasje.

Vi trenger en prosessindustri med produkter som kan konkurrere i det europeiske markedets skjerpede krav til CO2-fotavtrykk. Vi må henge med.

Norge innfrir ikke kravene i EUs «Green Deal» med mindre vi endrer retning.

Vi har nå to valg: Vi kan gå for karbonlekkasje og flytte norske fabrikker – og arbeidsplasser – ut av det regulerte området i Europa. Eller vi kan beholde arbeidsplassene her hjemme og håndtere CO2-utslippene. Det gjør vi ved å utvikle og realisere mer fornybar energi og iverksette alt vi kan av energieffektivisering.

Fyrer av startskuddet

De utslippene vi står igjen med da, som for eksempel avfallsforbrenning, sement- og metallproduksjon, trenger også en løsning. Det har vi i CO2-håndtering. Når industriaktørene og staten blir enige om prioritering, risiko- og kostnadsdeling av den nødvendige investeringen på opptil 25 milliarder kroner, fyrer vi av startskuddet til en ny industri i Norge.

I NHOs veikart for fremtidens næringsliv fastslår sintefforskere at fremtidig verdiskaping innen energi og industri, kan bidra vesentlig til å opprettholde Norge som bærekraftig velferdsnasjon, samtidig som vi oppfyller våre forpliktelser i internasjonale klimaavtaler.

I Norwegian CCS Research Centre (NCCS), der blant annet forskere fra universitets- og instituttsektoren, leverandører og store selskaper jobber sammen for en slik fremtidig verdiskapning, er vi spente på høstens statsbudsjett. Forskningen vår bidrar til lavere risiko og kostnader for de løsningene som er grunnlaget for fullskalaprosjektet.

Lavutslipssamfunnet

Hvis staten satser på fullskalaprosjektet nå, vil vi få læring som tar ned kostnadene ytterligere i senere prosjekter. Ved forrige krise, med oljeprisfall, bygde vi veier. Denne gangen bør vi investere i transformativ infrastruktur som tar oss inn i lavutslippssamfunnet.

Dette er en fremtidsrettet motkonjunkturpolitikk for norsk leverandørindustri, og vil kickstarte industriens bruk av CO2-fangst, samt legge til rette for hydrogenproduksjon fra naturgass med CCS.

Regjeringen og opposisjonen er herved oppfordret til å sette fart i retning mot lavutslippssamfunnet.


Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Fornybar energi
  2. Næringsliv
  3. CO2
  4. Utslipp
  5. Energi

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Nå må det store jernbaneløftet komme

  2. ØKONOMI

    Equinor ville sponse FNs klimatoppmøte: «Hvor mye penger vil dere ha av oss?»

  3. SID

    Venstres ja til EU kommer til å styrke vår klimatroverdighet

  4. KOMMENTAR

    Anita Krohn Traaseth: EU lanserer i 2021 verdens største forsknings- og innovasjonsprogram. Timingen kunne ikke vært bedre for Norge.

  5. A-MAGASINET

    Svalbard smelter. Kloden varmes opp. Kan koronakrisen hjelpe oss ut av knipen?

  6. ØKONOMI

    Hydro og Equinor allierer seg med Panasonic: Vurderer å bygge batterifabrikk i Norge